Aksjer for nybegynnere

Av Kent Rammen Roksvåg

Oppdatert 11 aug. 2022

Aksjer representerer eierskapet i et aksjeselskap.

Kjøper du for eksempel en aksje i Equinor, kan du skryte av å være medeier i Norges største selskap. At andelen tilsvarer 0,00000003 prosent, er ikke så viktig.

Som aksjonær har du rett til å delta og stemme under generalforsamlingen, samt motta din andel av utbytte. Og har du mye på hjertet, kan du til og med kreve å tale under forsamlingen.

Hvorfor skal jeg investere i aksjer?

For å oppnå høyere forventet avkastning på pengene dine – for å gi sparemålene dine en mulighet til å realiseres!

Historisk sett er det ingen annen aktivaklasse som har gitt høyere avkastning enn aksjemarkedet.

S&P 500 Total Return avkastning fra 1928 til 2021

De siste 94 årene har den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning (geometrisk) på 10,3 prosent, inkludert utbytte.

Selskapene notert på Oslo Børs har gjort det enda bedre. De siste 40 årene har OSEAX-indeksen gjennomsnittlig økt med 11,6 prosent årlig, sammenlignet med 9 prosent for S&P 500.

OSEAX og S&P 500 fra 1982 til 2022

Avkastning kommer ikke gratis

For å kunne oppnå avkastning over risikofri rente (den du får i sparekonto) er du nødt til å ta risiko.

Og med risiko er det vanlig å se på svingningene i aksjekursen. Jo større svingninger, desto mer risikabel anses investeringen å være.

Risiko med svingninger som eksempel

Slik handler du aksjer

Du får handlet aksjer via de fleste bankene i Norge. Fremgangsmåten er stort sett den samme:

  1. Åpne handelskonto (aksjesparekonto anbefales).
  2. Knytt handelskontoen til en VPS-konto.
  3. Kjøp og selg aksjer ved å legge inn ordre med pris pr. aksje samt antall.

Priser

Prislistene er sist oppdatert 7. juli 2022.

Kurtasje for kjøp og salg av norske børsnoterte aksjer:

ProduktKurtasjeMinstekurtasje ↓Beløpsgrense for minstekurtasje
DNB Ung0,05 %1 kr2 000 kr
Pareto Ung0,059 %19 kr32 203 kr
Nordnet Mini0,15 %29 kr19 333 kr
Nordea0,04 %39 kr97 500 kr
Sbanken0,05 %49 kr98 000 kr
Nordnet Normal0,049 %79 kr161 225 kr
DNB Basis0,05 %79 kr158 000 kr
Danske Bank0,05 %89 kr178 000 kr
Pareto Basic0,089 %89 kr100 000 kr
Sparebank 10,05 %95 kr190 000 kr

Kurtasje for kjøp og salg av amerikanske børsnoterte aksjer:

ProduktKurtasjeMinstekurtasje ↓Beløpsgrense for minstekurtasje
Nordnet Mini0,20 %49 NOK (4,85 USD)2 425 USD
DNB Ung0,10 %7 USD7 000 USD
DNB Basis0,10 %10 USD10 000 USD
Nordnet Normal0,10 %99 NOK (9,81 USD)9 810 USD
Pareto Ung0,059 %15 USD25 424 USD
Pareto Basic0,089 %20 USD22 472 USD
Nordea0,20 %28 USD14 000 USD
Danske Bank0,40 %299 kr (29,61 USD)7 403 USD
SbankenKun handel på selskaper notert i NorgeKun handel på selskaper notert i Norge-
Sparebank 1Kun handel på selskaper notert i NorgeKun handel på selskaper notert i Norge-

Hvilken nettmegler bør jeg velge?

Det viktigste er prisen du betaler for å kjøpe og selge aksjer.

Hvis du handler for lavere enn beløpsgrensen for minstekurtasjen – der du går over til å betale den prosentvise kostnaden – bør du velge megleren med lavest minstekurtasje. For beløp over grensen bør du velge laveste prosentvise kostnad.

Det neste er selve plattformens brukervennlighet og tilgang på analyser og data. Det må selvfølgelig sees i sammenheng med hva du har behov for. Noen velger DNB på grunn av tilgang på analyser. Andre velger Nordnet på grunn av appen. Også er det de som foretrekker å handle gjennom banken de allerede er kunde hos. Det er ingen «vinner». Bare sørg for at du ikke betaler for mye ut ifra hva du får og har behov for.

Kjøp og selg aksjer på Nordnet – Norges største meglerhus (annonselenke)

Dette bør du vite før du handler aksjer

1. Opprett og handle gjennom aksjesparekonto

Husk å opprette aksjesparekonto (ASK) og handle aksjer og fond gjennom denne kontoen. Her kan du ha børsnoterte aksjer, fond med minst 80 prosent aksjeandel og egenkapitalbevis, som hører hjemme i EU/EØS.

Det gir fordelen av at du utsetter skatten som du må på aksjegevinst og utbytte. Penger som egentlig skulle blitt betalt til stat og kommune, kan fortsette å være en del av investeringen og bidra til enda høyere avkastning. Ulempen er at du også utsetter fradrag på aksjetap, men for gjennomsnittsinvestoren vil det å utsette skattegevinsten veie klart tyngst.

2. Kostnader

Det er tre typer kostnader som oppstår når du handler aksjer: kurtasje, «spread» og valutapåslag (for utenlandske aksjer).

Av disse er det kurtasjen som oftest er av størst betydning. Dette er prisen megleren skal ha for å gjennomføre ordren, som belastes ved både kjøp og salg.

Siden de fleste nybegynnere starter med mindre beløp, er det minstekurtasjen som er aktuell. Denne ligger et sted mellom 29 kroner og opp til hundrelappen, avhengig av hvilken bank eller nettmegler du benytter.

Så om du for eksempel kun kjøper én Equinor-aksje – som i skrivende stund koster 340 kroner – vil en minstekurtasje på 29 kroner gjøre at du begynner med en negativ avkastning på 8,5 prosent. Det kan med andre ord ta lang tid før du i det hele tatt er i null, og enda lenger tid om man skal realisere aksjen med gevinst på grunn av salgskostnadene.

Derfor anbefales det å kjøpe aksjer for større beløp og å velge nettmegleren med lavest (minste)kurtasje.

Når du skal handle aksjer i et selskap vil du se at det er en differanse mellom høyeste kjøpskurs og laveste salgskurs. Denne differansen kalles for «spread». Det kan for eksempel være noen som ønsker å kjøpe Equinor-aksjen for 341 kroner, samtidig som at noen er villig til å selge for 342 kroner. I dette tilfelle er «spreaden» på 1 krone, eller 0,29 prosent.

Eksempel på spread differanse mellom kjøp- og salgskurs

Se bildet i full størrelse.

Merk deg at aktører som ikke tar kurtasje – "gratis aksjehandel", kompenserer dette ved å skru opp differansen på «spread» – kostbar aksjehandel.

3. Typiske årsaker til svake prestasjoner

  • Transaksjonskostnader (se ovenfor)
  • Hyppig handel (øker kostnadene ytterligere)
  • Lavt antall selskaper i porteføljen (høy risiko, utnytter ikke fordelen som kommer med diversifisering)
  • Selger vinneraksjer, beholder taperaksjer (frustrasjonen av å tape 1 000 kroner overstiger gleden av å vinne 1 000 kroner)
  • Påvirkes av støy i media
  • Aksjene er ikke del av en gjennomtenkt investeringsportefølje
  • Har ingen bestemte regler, eller endrer de underveis («5 prosent nedgang og jeg selger.. eller 10 prosent... eller...»
  • Endrer ikke oppfatningen om hvor prisen skal selv ved fundamentale endringer
  • Undervurderer deltakerne i aksjemarkedet («bedre enn gjennomsnittet»- og «Dunning-Kruger-effekten»)
Opplevd vs. reell læringskurve Dunning Kruger

Se bildet i full størrelse.

4. Er det andre steder jeg heller burde plassere pengene mine?

  • Kan jeg spare i BSU og få skattefradraget?
  • Har jeg lån med høy rente?
  • Trenger jeg pengene innen fem år?

Er svaret 3 ganger nei?

Ikke?

Investering handler om avkastning og risiko. Målet er å oppnå høyest risikojustert avkastning innenfor risikoprofilen vår.

Det betyr at vi alltid velger alltid bør velge alternativet med lavest risiko, dersom avkastningen er lik eller høyere. Eller høyest avkastning ved samme risiko.

Med BSU-rente, pluss fullt skattefradrag, oppnår du risikofri avkastning på over 20 prosent. Gitt at planen er å kjøpe bolig i Norge, er det ingen grunn til å investere så mye som en krone i aksjemarkedet, så lenge du har denne muligheten.

Det samme gjelder lån med høy rente: Ekstra nedbetaling av for eksempel kredittkortgjeld, forbrukslån, og i enkelte tilfeller også billån, gir deg høyere direkteavkastning uten å ta risiko.

Siste spørsmål, «trenger jeg pengene innen fem år?», går på svingninger i markedet. Med forventet avkastning i aksjemarkedet, la oss si 5,75 prosent, er grunnlaget lange tidsperioder, med flere opp- og nedganger i markedet. Og det er nettopp disse konjunkturene som er grunnen til at man generelt bør ha en lengre tidshorisont enn fem år.

Andre måter på å investere i aksjemarkedet

Du må ikke plukke enkeltaksjer for å ta del av verdiskapningen i aksjemarkedet. Du kan kjøpe andeler i fond hvor det sitter forvaltere å investerer i markedet på dine vegne.

Aksjefond og indeksfond

I aksjefond med aktiv forvaltning bestemmer forvalterne hvilke selskaper som inngår i porteføljen, så lenge det er innenfor sitt «investeringsunivers» oppgitt i prospektet. Målet er å slå referanseindeksen og levere meravkastning til kundene.

Indeksfond er passivt forvaltet. Det betyr at den eneste oppgaven til forvalterne er å følge referanseindeksen så nærme og billig som mulig.

Hva skal jeg velge?

De fleste nybegynnere velger fond utelukkende basert på kortsiktige avkastningsresultater.

Aksjefond med høyest avkastning de siste par årene, er de som tiltrekker seg flest kunder og pengene deres. Det har man sett de siste årene i blant annet teknologifond og bærekraftige fond. Straks avkastningen faller flyttes pengene over til det nyeste «stjernefondet» – Jakte gårsdagens vinnere gir sjeldent meravkastning.

Da er det bedre å velge kun ut ifra pris, og plassere pengene i fondet med lavest forvaltningshonorar.

Aktiv eller passiv forvaltning?

Flesteparten av aksjefond klarer ikke å slå referanseindeksen over tid. Med andre ord er sannsynligheten høy for at du betaler for noe du ikke får.

SPIVA Europeiske fonds avkastning i forhold til referanseindeksen de siste fem årene

Se bildet i full størrelse.

I følge SPIVA er det kun litt under en tredjedel av europeiske aksjefond som har gjort det bedre enn referanseindeksen for de siste fem årene.

Det samsvarer med resultatene fra Forbrukerrådet, som viser at forbrukerne må forvente å tape 1,1 prosent årlig på å velge et globalt aksjefond med aktiv forvaltning fremfor globalt indeksfond.

I vår undersøkelse (+) var det heller ikke lavere risiko på å velge globalt aksjefond fremfor globalt indeksfond.

Unntaket er for norske aksjefond som investerer innenlands. De har i gjennomsnitt levert 0,86 prosent i årlig meravkastning (avkastning i forhold til referanseindeksen).

Børsfond

Utvalget av børsfond (ETF) er enormt i forhold til aksjefond. Du finner fond for hver eneste region i verden og innenfor alle kategorier.

De fleste børsfond er passivt forvaltet. Så om du ikke har tro på at aksjefondet klarer å gi meravkastning, kan du finne et børsfond som følger samme referanseindeks.

Kostnadene er de samme som ved aksjehandel (kurtasje, valutagebyr og «spread»), i tillegg til årlig gebyr som trekkes fra fondet.

En «heads up» før du kaster deg ut i aksjemarkedet

Skal du investere eller spekulere i aksjemarkedet?

Det som skiller begrepene fra hverandre er hvor mye risiko som er involvert. Kjøper du aksjer i et selskap som skal beholdes over lengre tid, er dette å regne som investering. Hyppige kjøp og salg faller inn under spekulasjon.

Spekulasjon uten «research» = gambling

Om du skal spekulere i aksjer må du vite hva du driver med. Hvis ikke er det ren gambling, og i likhet med casino faktisk høyere sannsynlighet for tap enn gevinst:

Forestill deg at du spiller roulette og satser på at ballen ender opp i et av de røde feltene. Ved første øyekast kan de se ut som det er 50 prosent sannsynlighet for at du vinner, siden du kan velge mellom rød eller svart.

Men så oppdager du at hjulet også har to grønne felt, «0» og «00». Da er det ikke lenger en 50-50 sjanse, men ganske nøyaktig 47,37 prosent. I aksjemarkedet kan disse grønne feltene forbindes med kurtasje, som er kostnadene du betaler megler for å kjøpe og selge aksjer.

En spekulant må slå markedet. En investor følger markedet

I filmer fremstilles ofte aksjemarkedet som ekstrem spekulasjon, for det er det som er spennende. «The Wolf of Wall Street» ville vært kjedelig om det handlet om en person med fast spareplan i et globalt indeksfond.

Men du må ikke slå markedet for å tjene penger på aksjer. Du kan også kjøpe aksjer for å ta din del av verdiskapningen i aksjemarkedet. Det er kanskje ikke like morsomt, men sannsynligheten for at du oppnår en positiv avkastning er langt større.

Hvem er det markedet egentlig består av?

Warren Buffett illustrasjon

Når du kjøper eller selger aksjer, er det alltid noen som sitter på andre siden av bordet. Det kan være en fondsforvalter med 40-års erfaring, en aksjerobot proppfull av algoritmer, eller Warren Buffett for den saks skyld. Poenget er at aksjemarkedet består av veldig mange flinke folk (og roboter), og det er altså disse du må slå hvis du skal tjene penger som «trader».

Kjøpe på topp

Det kan ta flere år å gå i null dersom du begynner å investere i aksjemarkedet på «feil tidspunkt».

Med andeler kjøpt i et indeksfond som følger hovedindeksen rett før finanskrisen brøt ut i 2018, ville det tatt to år og tre måneder før du var tilbake til null prosent i avkastning.

For NYSE-indeksen (verdens største aksjemarked) gikk det enda tregere:

NYSE Composite Indeks

Så selv om aksjemarkedet historisksett har gitt en bedre avkastning enn bank og pengemarkedsfond, betyr ikke det at avkastningen i aksjer alltid er høyere enn andre spareformer, til tross for om investeringen beholdes i flere år.

Utbytte

Som nevnt innledningsvis har aksjonærer krav på sin andel av utbytte.

Dersom generalforsamlingen beslutter at det skal utdeles 5 kroner i utbytte pr. aksje til eierne, og du for eksempel eier tusen aksjer i selskapet, vil du motta 5 000 kroner i utbytte.

Ink-dag og ex-dag

To begreper du bør kunne i forbindelse om utbytte, er «ink-dag» og «ex-dag».

For å ha rett på selskapets utbytte må du eie aksje på «ink-dagen». Det er denne dagen vedtaket om utdeling av utbytte godkjennes av generalforsamlingen.

Første handelsdag etter dette kalles for «ex-dagen». Aksjene som blir kjøpt er uten rett på utbytte. Du kan fortsatt selge aksjen og ha rett på utbytte siden du var eier av aksjen på «ink-dagen».

Utbyttes påvirkning på aksjekursen

Når retten på å motta utbytte bortfaller, ser man gjerne at aksjekursen faller omtrent tilsvarende størrelsen på utbytte. Det er også logisk når man tenker på at det som tidligere var selskapets egenkapital, nå er blitt til kortsiktig gjeld til aksjonærene.

Eksempel på hvordan utbytte påvirket aksjekursen til Telenor:

Utbyttes påvirkning på aksjekursen

I dette tilfellet ble det vedtatt et utbytte på 4,4 kroner pr. aksje til Telenors aksjonærer. Det utgjorde 2,9 prosent av aksjekursen på «ink-dagen».

Dagen etter var aksjekursen 2,58 prosent lavere, nå som aksjen ble handlet uten rett på dette utbytte.

Selv om det her hadde lønnet seg å kjøpe aksjen rett før utbytte-kravet utgikk, for så å selge dagen etter, kunne det like gjerne godt andre veien.

Klikk her for å få vite mer om utbytte.

Skatt på aksjer

Hovedregelen i skatteloven at alle inntekter er skattepliktig og at det gis fradrag for kostnader og tap ved realisasjon.

Det er ingen unntak for aksjer.

Det betyr at om du selger (realiserer) en aksje med gevinst, er inntekten skattepliktig. I motsatt tilfelle får du skattefradrag på salg av aksjer med tap. (Det samme gjelder for aksjesparekonto, bare at det først skjer ved uttak som overstiger innskuddet.)

Alt går som regel automatisk

Alt av gevinst, tap, utbytte og formue, er som regel forhåndsutfylt i skattemeldingen. I den nye skattemeldingen finner du opplysningene om aksjer og fond under «Finans»-fanen. Her kan du gjøre endringer dersom noe er feil eller ikke tatt med.

Inngangsverdi og utgangsverdi

Inngangsverdien, eller kostprisen, er det du betalte for aksjen, inkludert alle gebyrer. Utgangsverdien er hva du solgte aksjen for, fratrukket alle gebyrer.

Skattepliktig gevinst oppstår når inngangsverdien er lavere enn utgangsverdien. I motsatt tilfelle, når utgangsverdien er lavere enn inngangsverdien, er det fradragsrett for tap på aksjene.

Eksempel på fastsettelse av inn- og utgangsverdi
»

Kjøp av 5 aksjer til 50 kroner pr. stk, 250 kroner totalt.
+ 79 kroner i kurtasje på kjøp (avgift til megler)
= Inngangsverdien er 329 kroner.

Salg av 5 aksjer til 60 kroner pr. stk, 300 kroner totalt.
- 79 kroner i kurtasje på salg
= Utgangsverdi er 221 kroner.

Utgangsverdi: 221 kroner
- Inngangsverdi: 329 kroner
= -108 kroner (fradragsrett på tap)

Legg merke til at selv om aksjen har økt i verdi fra 50 til 60 kroner pr. stk, ender vi opp med tap på grunn av kurtasjen som oppstod ved kjøp og salg av aksjene.

PS: Det er en vanlig misforståelse å tro at kostprisen og salgsprisen ikke allerede er korrigert for kurtasje-kostnaden. Det er altså ikke slik at man kan trekke fra disse kostnadene på skatten i etterkant, siden det allerede ligger i beregningene for gevinst og tap.

Aksjonærmodellen

Regelsettet som brukes til beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, kalles for aksjonærmodellen.

Aksjeinntekter regnes som alminnelig inntekt, med en sats på 22 prosent.

I tillegg kommer det en oppjusteringsfaktor på 1,66. Det betyr at den effektive skattesatsen på gevinst og fradrag på tap av aksjer er 35,2 prosent.

Slik beskattes aksjer:

  • Utgangsverdien trekkes fra inngangsverdien
  • Eventuell ubenyttet skjermingsfradrag reduserer skattepliktig inntekt ved gevinst
  • Skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget tap oppjusteres med et faktortall (1,66 for år 2022)
  • Skattepliktig inntekt etter oppjusteringen beskattes som alminnelig inntekt (22 % sats for år 2022)
  • Ved tap får man fradrag på skatten i alminnelig inntekt (skjermingsfradraget kan ikke øke tapet, kun redusere gevinsten)
Eksempel på beregning av skattepliktig inntekt:
»

Utgangsverdi: 1.000 kr
- inngangsverdi: 200 kr
= Aksjegevinst: 800 kr

- Ubenyttet skjermingsfradrag: 100 kr
= Skattepliktig inntekt før oppjustering: 700 kr
+ Oppjusteringsfaktor på 1,6: 420 kr
= Beløp til beskatning: 1 120 kr

22 % skatt på alminnelig inntekt: 246,4 kr


Eksempel på beregning av fradragsberettiget tap:
»

Utgangsverdi: 200 kr
- inngangsverdi: 1.000 kr
= Fradragsberettig tap før oppjustering: 800 kr
+ Oppjusteringsfaktor på 1,6: 480 kr
= Fradrag på skatt: 1 280 kr

22 % fradrag på alminnelig inntekt: 281,6 kr

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradrag er en årlig kompensasjon du får av skattemyndighetene, som gir lavere skattepliktig inntekt.

Fradraget skal reflektere avkastningen du kunne oppnådd dersom du hadde plassert pengene i et risikofritt produkt, for eksempel høyrentekonto, i det aktuelle året. Renten fastsettes av Skattedirektoratet hvert år i januar, som da gjelder for fjoråret.

For å ha rett på fradraget må du eie aksjen 31. desember.

Slik beregnes skjermingsfradraget:
»

Skjermingsgrunnlag = inngangsverdi + (ubenyttet skjermingsfradrag - utbytte)

Skjermingsfradrag = skjermingsgrunnlag * skjermingsrente

Aksjens inngangsverdi: 10 000 kr
Skjermingsrente: 1,3 % (holdes uendret alle årene)
Utbytte på 20 kroner deles ut i år 2 og skattes av i år 3.
Salg av aksjene skjer i år 4.

År 1:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 0 kroner
Skjermingsgrunnlag = 10 000 kr
Skjermingsfradrag = 130 kr

År 2:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 130 kr
Skjermingsgrunnlag = 10 000 + 130 = 10 130 kr
Skjermingsfradrag = 132 kr
Utdelt utbytte = 20 kr


År 3:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 130 + 132 - 20 = 242 kr
Skjermingsgrunnlag = 10 130 + 242 = 10.372 kr
Skjermingsfradrag = 135 kr

År 4:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 242 + 135 = 377 kr

Børs

Oslo Børs

Foto: Stein Henningsen

En børs er en organisert markedsplass hvor meglere omsetter verdipapirer, blant annet aksjer, på vegne av kunder – de knytter kjøpere og selgere sammen. Når prisen på hva kjøper er villig til å betale for aksjen er lik hva selger ønsker for aksjen, blir handelen automatisk gjennomført.

I Norge har vi Euronext Oslo Børs, med 210 noterte selskaper (335 selskaper om vi inkluderer Euronext- Growth og Expand). Her finner vi blant annet kjente norske selskaper som Telenor, Equinor og DNB.

Børsen holder åpent hverdager mellom 09:00-16:20:

  • Førbørsperiode: 08:15-09:00
  • Regulær handel: 09:00-16:20
  • Sluttauksjon: 16:20-16:25
  • Etterbørsperiode: 16:25-17:30

I før- og etterbørserioden registrerer meglere kjøp- og salgsordre de har mottatt fra kunder. Når børsen åpner kl. 09:00 starter den automatiske handelen. Den første ordren som gjennomføres blir dagens åpningskurs. I sluttauksjonen samles alle kjøps- og salgsordre og beregner hvilken pris det kan omsettes flest aksjer på, som da blir sluttkursen.

For handel av amerikanske aksjer, er børsene NYSE og Nasdaq åpen for vanlig handel mellom 15:30 og 22:00 norsk tid.

Psykologi i aksjemarkedet

Du kommer garantert til å bli påvirket av følelser når du gjør valg i aksjemarkedet, noe selv ikke profesjonelle tradere klarer å blokkere ut.

Men forskjellen mellom en dreven «trader» og en nybegynner, er at «traderen» har bygget opp en mer «riktig magefølelse» gjennom kunnskap og erfaring. Det hjelper med andre ord ikke å følge magefølelsen om intuisjonen er full av feil, noe den gjerne er i begynnelsen.

Her er eksempler på psykologiske faktorer som spiller deg et puss:

1.A: Det å tape tusen kroner svir mer enn gleden du får av å vinne tusen kroner

1.B: Den første tusenlappen i gevinst gir større positiv opplevelse enn den neste tusenlappen i gevinst

Denne er lett å kjenne seg igjen i for alle som har opplevd å både ha mistet og funnet penger: 500-lappen du fant på gata ga deg kortvarig glede. Men når du mistet 500 kroner er du irritert i flere dager etterpå.

Og hvis du sitter med en aksje som øker med tusen kroner i verdi, vil du ikke bli fullt så glad for den neste tusenlappen med verdiøkning (Kahneman og Tversky, 1977; Shefrin og Statman, 1985).

Resultatet er at man har lettere for å selge vinneraksjer for tidlig, og beholde taperaksjer for lenge.

Psykologi i aksjemarkedet

2: Vi tar større risiko når alle alternativene er dårlige

La oss si du får 1 000 kroner, som du må plassere i én av følgende alternativer:

Alternativ A: 50 prosent sannsynlighet for å vinne 1.000 kroner
Alternativ B: Motta 500 kroner garantert

De fleste vil gå for alternativ B, og motta 500 kroner risikofritt.

I et annet tilfelle får du 2 000 kroner og følgende valg:

Alternativ A: 50 prosent sannsynlighet for å vinne 1 000 kroner
Alternativ B: Garantert å tape 500 kroner

Her velger de fleste alternativ A, for å unngå å miste 500 kroner.

Men om vi ser på det endelige utfallet, er ikke slik tankegang rasjonell:

Alternativ A i første valg gir et resultat på 1 500 kroner (1 000 kr + 500 kr).

I neste valg kunne man fått nøyaktig det samme sluttresultatet om man hadde valgt alternativ B: 2 000 kr - 500 kr = 1 500 kr.

I stedet velger de fleste å gamble på å vinne mer, selv om man også i første valg kunne gjort det samme og fått samme mulige gevinst.

Ordretyper

Enkel/Normal

Dette er vanlig aksjehandel hvor du kjøper aksjer til oppgitt pris eller billigere, eller selger aksjer til oppgitt pris eller dyrere.

Prisen du oppgir i ordren er det som avgjør om det er en markedsordre (kjøp/salg til beste pris nå) eller limit-ordre (kjøp/salg til pris over/under nåværende markedspris). Kjøp og salg til markedspris sikrer at du får gjennomført handelen umiddelbart. Settes prisen høyere (salg) eller lavere (kjøp) enn markedsprisen, er den opplagte fordelen at du kan få bedre pris på handelen, samtidig som at du risikerer å ikke få gjennomført handelen i det hele tatt.

Eksempel:

Du legger inn en kjøpsordre på 100 aksjer til 10 kroner pr. stykk. I ordreboken ligger det 90 aksjer til salgs for 99 kroner pr. stykk, og 100 aksjer til salgs for 100 kroner. Du får dermed kjøpt 90 aksjer til 99 kroner pr. stykk, og de resterende 10 aksjene til 100 kroner pr. stykk.

Fill and kill (FAK) - Så mye som mulig

Med denne ordretypen legges ordren ut på børsen og gjennomfører de handlene som er mulig til oppgitt pris. Deretter slettes ordren.

Eksempel:

Du legger inn en salgsordre på 100 aksjer til 10 kroner pr. stykk. Halvparten av aksjene blir solgt til denne prisen og ordren blir makulert.

Fill or kill (FOK) – Alt eller ingenting

Til forskjell fra «fill and kill», vil denne ordretypen kun gjennomføres dersom hele handelen blir kjøpt eller solgt for oppgitt pris.

Eksempel:

Du legger inn en salgsordre på 100 aksjer til 10. kroner pr. stykk. Det er 50 aksjer som «matcher» kjøper. Siden ikke samtlige av aksjene kunne selges for 100 kroner pr. stk, blir heller ingen aksjer solgt.

Hold deg oppdatert

Uavhengig av om du er kortsiktig eller langsiktig investor, er det lurt å holde seg oppdatert på selskapene man har lagt penger i, men også i markedet generelt. Det betyr å se siste tall på selskapets økonomiske situasjon (fremlagt i kvartal- og årsrapporter), få med seg viktige pressemeldinger fra selskapet og få med seg nyheter som kan påvirke aksjemarkedet.

Vi anbefaler:

  • Selskapenes egne nettsider (søk etter selskapets navn + investor)
  • Tradingview - Følg bevegelser i markedet (inkludert aksjer, råvarer og kryptovaluta). Lag egne tekniske analyser og se andres idéer.
  • Newsweb - Børsmeldinger fra selskaper notert på Oslo Børs
  • Bloomberg / Financial Times - Markedsnyheter

Mer viktig kunnskap

Du kan sammenligne de å kjøpe aksjer i et selskap uten å lese årsrapporten, med å kjøpe bolig uten å gå over hva som står i prospektet.

Det er her du finner all fakta om selskapet – ingen spekulasjon. Da er det selvfølgelig en fordel at man faktisk forstår informasjonen som blir lagt ut. Med grunnleggende forståelse om regnskap er man godt på vei.

I tillegg er det viktig å forstå hva som påvirker hvor mye et selskap er verdt. Hva er det som gjør at Tesla inc handles for over 15 ganger selskapets egenkapital, når Toyotas aksjekurs blir kjøpt og solgt for en pris lavere enn deres egenkapital?

Anbefalte Finanssans-artikler:

Nordea Investor handelsplattform

Ditt første kjøp

Når du føler du har basiskunnskapene på plass og har valgt nettmegleren som er best for deg, er det duket for kjøp og salg av dine første aksjer.

Hvor mye penger du velger å investere vil selvfølgelig avhenge av økonomien din. Vi anbefaler uansett at du begynner i det små og holder deg langt unna smerteterskelen på hvor mye du har råd til å tape. Det viktigste nå er at du blir kjent med systemet og hvordan alt henger sammen.

Nå lurer du kanskje på hvilke aksjer du bør kjøpe?

Forvirret ansikt

Det å plukke ut «vinneraksjer» er alt annet enn enkelt. For at valget ikke skal være basert på ren gjetning – som vi nevnte innledningsvis gir en lavere sannsynlighet enn 50 % for gevinst – må man rett og slett studere selskapet og kursbildet. Det kan blant annet gjøres gjennom tekniske og fundamentale analyser.

Kort forklart så innebærer en teknisk analyse at man ser på ulike indikatorer som baserer seg på aksjeprisen og volumet, for så å trekke en konklusjon om aksjen er overpriset eller underpriset.

Fundamental analyse går i dybden for å kunne gjøre en verdivurdering av aksjeselskapet. Det innebærer å gå gjennom selskapets årsrapport, foreta analyser, utarbeide fremtidsregnskap, før alt diskonteres ned til dagens verdi. Analysen er med andre ord ikke spesielt egnet for kortsiktige spekulasjoner.

I første omgang kan det være lurt å følge nettmeglernes kjøp- og salgsanbefalinger.

Lykke til med dine første aksjer! Kjøp og selg aksjer på Nordnet – Norges største meglerhus (annonselenke)