Indeksfond

Indeksfond har for lengst rukket å bli småsparernes favorittfond.

Indeksfond kort forklart

Et indeksfond skal følge en bestem indeks så tett som mulig. Det kan for eksempel være et indeksfond som har Oslo Børs (OSEBX) som referansemål. Stiger verdien på selskapene listet på Oslo Børs, så vil indeksfondet ditt også stige i verdi. Det blir omtrent det samme som om du skulle kjøpt aksjer i samtlige selskaper som er notert på Oslo Børs. Noen selskaper faller i verdi, mens andre vil stige. Det er summen av dette som avgjør hvilken avkastning du får på pengene dine.

Forvalteren i et indeksfond har ikke en like omfattende jobb, som det er å forvalte et aktivt fond som hele tiden forsøker å slå markedet. Det betyr at forvaltningskostnaden er lavere i et indeksfond, sammenlignet med kostnaden i aktive forvaltede fond.

Grafen viser hvor tett indeksfondet KLP AksjeNorge Indeks II følger Oslo Børs hovedindeks. Skjermklipp fra mornin​gstar.no

Fordeler med å spare i et indeksfond

  • Utsatt skatt - Du blir ikke beskattet før du realiserer en eventuell gevinst på investeringen. Det gjør at pengene blir stående i fondet og gir en bedre avkastning.
  • Lave gebyrer - Siden indeksfondet kun har i oppgave å replikere en indeks, betyr det at det er mindre jobb for forvalteren. Det igjen betyr lave kostnader og lave gebyrer.
  • Skjermingsfradrag - Du får årlig et skjermingsfradrag som gjør at du kun blir beskattet for alt over dette fribeløpet.
  • Avkastning - Aksjemarkedet har historisk sett gitt en bedre avkastning enn rentemarkedet. Passive forvaltede fond (indeksfond) har også vist seg å gi en høyere avkastning enn flere aktive forvalte fond, som i tillegg krever et høyere forvaltningshonorar.
  • Kjøp til underpris - Sparer du månedlig i et indeksfond, vil du under nedgangsperioder få kjøpt andeler til underpris.

Forskjellen mellom indeksfond og sparekonto

Avkastning: Historisk sett så har ingen annen spareform gitt en bedre avkastning enn aksjemarkedet. Dette er riktignok ingen garanti for fremtidig avkasting, men det danner likevel et bilde over hva vi kan forvente oss i avkastning. Dagens lave innskuddsrente gjør at pengene taper seg i verdi når de står plassert i en sparekonto. Grunnen til det er at inflasjonen er høyere enn avkastningen. Lave renter er hverken gunstig for pengenes vekst eller for motivasjonen til å spare penger. Det er derfor mange som har fått øynene opp for indeksfond, selv om det innebærer å gå fra risikofri investering og over til investering med risiko.

Risko: Risiko og avkastning er som "hånd i hanske" i økonomiens verden. Du kan ikke forevente å oppnå en meravkastning på pengene dine, uten å tåle å se svingninger i verdien på dine plasseringer. Det er derfor du generelt sett får en lavere rente på pengene dine når de er plassert i en vanlig sparekonto. Til gjengjeld er dette en risikofri sparing (se bankens sikringsfond). Et indeksfond innebærer høyere risiko, men også høyere forventet avkastning.

Tidshorisont: Skal du starte å spare i et indeksfond, er det anbefalt at du beholder denne plasseringen i minst 5 år. Om du har tenkt til å ta ut pengene på et tidligere tidspunkt, kan andre investeringsmuligheter være et med fordelaktig valg for deg. Når du beholder investeringen over flere år, vil du i utgangspunktet redusere risikoen for tap. Legg merke til svingningene i grafen ovenfor. Dersom du hadde gått inn med penger i begynnelsen av 2011, for så å ha solgt dine andeler i oktober samme år, ville du tapt omtrent 20% av pengene dine. Hadde du beholdt dine andeler i et par år til, ville du hatt en positiv avkastning ved realisasjonstidspunktet.

Slik velger du riktig indeksfond

Først må du bestemme det for hvilken referanseindeks du ønsker at fondet skal følge. Det finnes et hav av ulike indeksfond å velge mellom. Mest vanlig for oss nordmenn er indeksfond som har Oslo Børs hovedindeks som referansemål, eller globale indeksfond som følger aksjemarkedet i Amerika, Europa og Asia (MSCI). Hvilket indeksfond som passer deg best, vil være avhengig av hvor høy risiko du er villig til å ta, og hvilket marked du vil at indeksfondet skal investere i.

Risikoprofil Se etter denne skalaen i fondets prospekt.

Alle fond oppgir en risiko- og avkastningsprofil. Denne skalaen går fra 1 til 7. Jo høyere tallet er, desto høyere er risikoen og forventet avkastning i det aktuelle fondet. Tallet baserer seg på svingninger i fondets verdi de siste 5 årene. Fond som har store svingninger i verdi, vil få et høyere tall på skalaen, enn fond som har mindre svingninger. Går du for et indeksfond med Oslo Børs hovedindeksen som referansemål, vil risikoprofilen normalt sett ligge på 6. Globale indeksfond investerer i flere markeder, bransjer og sektorer, og vil derfor gjerne ligge lavere på risiko-skalaen.

Når du har bestemt deg for hvilket marked du ønsker å være eksponert for, og forstått hvilken risiko det innebærer, er neste trinn å finne indeksfondet med det laveste forvaltningshonoraret. Det er ingen grunn til å velge noe annet enn fondet som har det laveste forvaltningshonoraret, når fondene allikevel følger samme indeks (gitt at alt annet er likt). Selv ørsmå forskjeller i løpende gebyrer, kan bety store beløp på sikt.

Til slutt bør du se hvor mye indeksfondet avviker fra referansemålet. Vi ønsker minst mulig avvik. Er alt annet likt, er det indeksfondet som kan vise til lave avvik gjennom flere år som du bør velge.

Populære indeksfond

Fond Forvaltningshonorar Indeks
KLP AksjeNorge Indeks II 0,20% OSEBX
DNB Norge Indeks 0,30% OSEBX
Storebrand Indeks – Norge 0,20% OSEBX
Alfred Berg Indeks Classic 0,19% OSEBX
KLP AksjeVerden Indeks 0,30% MSCI ACWI*
DNB Global Indeks 0,30% MSCI*
Danske Invest Global Index 0,50% MSCI World Index Free

*Referanseindeksen er MSCI, men ekskluderer selskaper som ikke følger forvaltningsselskapets etiske retningslinjer.