Er risikoen større i indeksfond enn i aksjefond med aktiv forvaltning?

Aksjefond med aktiv forvaltning betyr at det er noen som tar beslutninger om hvilke aksjer som skal være i porteføljen. Målet er vanligvis å slå referanseindeksen, som for eksempel MSCI World. Forvalterne står mer eller mindre fritt til å plukke de selskapene som de tror kommer til ha størst verdiutvikling, så lenge de holder seg innenfor sitt «investeringsunivers».

Indeksfond er passivt forvaltet. Det betyr at forvalteren(e) kun setter sammen en miks (eller kjøper alt) av selskaper som til sammen gir tilnærmet lik verdiutvikling som referanseindeksen.

Som oftest ingen meravkastning, men hva med risikoen?

Tilnærmet alle studier konkluderer med at aktive forvaltede fond som gruppe ikke klarer å oppnå meravkastning.

Det er logisk ettersom de forsøker å slå hverandre, og at de til sammen vil sitte igjen med negativ avkastning på grunn av kostnadene.

Men hva med risikoen?

Er det tryggere for oss at det er forvaltere som passer på pengene våre, og kan ta egne beslutninger når det gjelder som mest?

I nedgangstider ønsker vi kanskje at det er et helt team som sitter å diskuterer hvordan man skal håndtere situasjonen, enn at alt går på autopilot som i indeksfond.

Men hva sier tallene? Er dette noe som kan veie opp for den typiske mindreavkastningen?

Ulike risikomål

Investering handler om å oppnå sine sparemål. Det betyr at alt som kan ødelegge for at målene realiseres, anses som risiko. Det kan for eksempel være at du ikke oppnår høy nok avkastning. Eller at verdisvingninger og nedganger blir for store, slik at man ikke klarer å stå i det.

Hva som veier tyngst er individuelt. Jeg sammenligner derfor flere typer risikomål for å se om pengene er tryggere med aktiv forvaltning.

KLP AksjeGlobal Indeks V mot DNB Global A

KLP AksjeGlobal Indeks V og DNB Global A, er blant de mest populære fondene blant norske personkunder. Begge følger den samme verdensindeksen, MSCI World. Forskjellen er at KLP sitt fond er passivt forvaltet, mens DNBs er aktivt forvaltet.

Det er disse fondene jeg bruker som sammenligningsgrunnlag, med daglige kurser for de siste 18 årene (2004-2022). For å ha nok data er andelsklasse «S» benyttet til KLP-fondet. Det er 0,08 prosent billigere enn andelsklassen «V», som ikke betyr all verdens forskjell på resultatet.

Avkastning

Noen av risikomålene er avhengig av forventet, eller faktisk avkastning, så vi begynner med det:

I perioden 2004 til 2022 er det investering i KLP sitt fond som ville gitt deg høyest avkastning. Gjennomsnittlig årlig avkastning (geometrisk) har vært 1,13 prosentpoeng høyere enn hos DNB Global A.

Svingninger - Standardavvik

I artikkelen om risiko viste jeg frem følgende tre grafer:

Og stilte spørsmålet om hvilken av disse du assosierte med høyest risiko. Svaret jeg skulle frem til var den siste grafen, ettersom den er har størst verdisvingninger og dermed er den mest ustabile.

Standardavvik er det vanligste målet for å sette tall på disse svingningene. Jo mer avkastningen beveger seg fra gjennomsnittet, desto høyere blir standardavviket.

Forskjellen mellom svingningene i fondene er ikke enorme, men det er indeksfondet til KLP som har hatt lavest standardavvik og som dermed kommer best ut.

Ved å kombinere forventet avkastning og standardavvik, kan vi beregne risikojustert avkastning ved Sharpe-raten:

Det eneste som er byttet ut er fondenes standardavvik, som er lavere ettersom vi kun teller med svingninger på nedsiden (eventuelt under et visst punkt). Men også her er standardavviket lavere for KLPs fond enn DNBs, slik at risikojustert avkastning også ved Sortino-raten er høyest for KLP-fondet.

Største kursfall («maximum drawdown»)

Største kursfall er et mål på hvor ille det faktisk har gått. Det kan brukes som et referansepunkt på hvor mye man bør tåle å se at investeringen faller i verdi. For det er i slike perioder hvor man virkelig får kjent på ubehaget ved å miste en betydelig del av formuen. Og har man tatt for stor risiko i forhold til hva man evner og har vilje til å bære, vil man sjeldent komme godt ut av situasjonen.

Begge fondene opplevde sitt største kursfall fra høyeste verdi under finanskrisen i 2008. Her ble omtrent halvparten av verdien visket bort i løpet av et par år. Her kommer indeksfondet til KLP marginalt bedre ut, med et fall på 2,05 prosentpoeng lavere enn DNB Global A.

Konklusjon

I tillegg til at avkastningen har vært høyere for KLP AksjeGlobal Indeks S (og V) enn DNB Global A, har indeksfondet også tatt lavere risiko:

• Lavere standardavvik
• Lavere standardavvik målt kun på nedsiden
• Høyere risikojustert avkastning ved Sharpe-raten
• Høyere risikojustert avkastning ved Sortino-raten
• Lavere største nedgang i perioden

Det betyr ikke at resultatet er representativt for alle aktive forvaltede fond som finnes på markedet. Men jeg mistenker at det motsatte resultatet hører til minoriteten.