Risiko - Del 1

«Hvor mye tåler du at pengene dine svinger i verdi?»

Det er spørsmål som ofte går igjen i bankenes fondsveiledere, eller når rådgivere skal gi kundene tilpassede investeringsstrategier.

Problemet er at vi er dårlige på å forutse følelser og reaksjoner på fremtidige hendelser.

Vi klarer selvfølgelig å treffe på hva som vil gjøre oss glade eller sinte (vinne i lotto / frastjålet sykkel). Men det er intensiteten og varigheten vi har en tendens til å over- og undervurdere (Wilson & Gilbert, 2003).

Uten erfaring fra lignende hendelser, vil svaret du oppgir mer eller mindre basere seg på gjetting. Kanskje nyttig som ansvarsfraskrivelse. Ikke særlig nyttig for å kartlegge risikoprofilen din.

Her er faktorer som mål, tid og likviditet, langt mer nyttig når det kommer til å lage en fornuftig investeringsplan med komfortabel risiko.

Men først: det mest brukte risikomålet:

Ta en titt på disse tre grafene:

Hvilken graf assosierer du med høyest risiko?

...

Den siste, ikke sant?

Større svingninger betyr høyere risiko. Det er intuitivt.

Kvantifisere risiko

Det er flere ulike metoder og mål på å tallfeste risiko.

Standardavvik er av de mest kjente og et godt utgangspunkt. I tillegg er det flere modeller som bygger videre på dette risikomålet.

Det er også det denne risikoskalaen, som du helt sikkert har sett tidligere, baserer seg på:

Denne blir kalt for «synthetic risk and reward indicator», og brukes som felles måleenhet for europeiske fond. Hensikten er gjøre det enklere for investorer å forstå risikoprofilen og sammenligne med andre fond.

Tallene deles opp etter hvor høyt standardavviket er:

• 1 = < 0,5 %
• 2 = 0,5-2 %
• 3 = 2-5 %
• 4 = 5-10 %
• 5 = 10-15 %
• 6 = 15-25 %
• 7 = > 25%

Det forteller oss hvor langt unna avkastningen har beveget seg fra gjennomsnittet – jo større bevegelser fra gjennomsnittet, desto høyere risiko.

For å beregne standardavviket trenger vi kun:

1) Gjennomsnittlig avkastning
2) Variasjonen fra gjennomsnittet

Last ned malen vår på beregning av standardavvik i Excel

I vårt eksempel regnet vi ut at Alphabet (Google – ticker: «GOOG») gjennomsnittlig årlig avkastning fra de siste 10 årene, er 19,58 %.

Under samme periode har årlig standardavvik vært 25,69 %.

Og det forteller deg kanskje ikke så mye.

Det er først når vi ser det i en normalfordeling at risikoen kommer tydeligere frem:

I normalfordeling (empirisk regel) fordeles sannsynligheten alltid som følgende:

• 68,26 % av tilfellene faller inn mellom -1 og 1 standardavvik over gjennomsnittet
• 27,2 % mellom -2 og -1 og mellom 1-2
• 4,26 % mellom -3-2 og mellom 2-3

Dermed er 99,72 % av tilfellene forventet å havne et sted mellom tre standardavvik under gjennomsnittet og tre standardavvik over gjennomsnittet.

Med «Alphabet-aksjens» gjennomsnittlig avkastning på 19,58 % og standardavvik på 25,69 %, blir fordelingen slik:

• Ett standardavvik under gjennomsnittet = -6,11 % (19,58-25,69)
• Ett standardavvik over gjennomsnittet = 45,27 % (19,58+25,69)
• To standardavvik under gjennomsnittet = -31,79 % (19,58-25,69-25,69)
• To standardavvik over gjennomsnittet = 70,95 % (19,58+25,69+25,69)
• ...

Det er altså 68,26 % sannsynlighet for at den årlige avkastningen til Google blir mellom -6,11 % og 45,27 %.

Strekker vi oss én utover i fordelingen, er det 95,46 % (68,26+27,2) sannsynlighet for at avkastningen havner et sted mellom -31,79 % og 70,95 %.

Er aksjemarkedet normalfordelt?

Med utgangspunkt i sannsynlighetene ovenfor, vil Alphabet-aksjen overstige 50 % årlig avkastning omtrent hver 8 og et halvt år (se beregning nedenfor).

Det høres ikke helt feil ut, når vi ser at det har vært tilfelle i ett av de siste 10 årene (58 % i 2013), og nesten-tilfelle i 2015 (47 %).

For S&P 500-indeksen har gjennomsnittlig årlig avkastning vært cirka 8 % og standardavvik på cirka 14 % de siste 30 årene.

Sannsynligheten for at avkastningen overstiger 25 %, er 11,2 %. Det tilsier at det skal gå omtrent 9 år mellom hver gang, eller 3,3 ganger på 30 år. I realiteten har indeksen klart det 7 ganger i løpet av denne perioden.

P (X > 0,5)
= P (Z > 0,5-0,1958) / 0,2569
= P (Z > 1,1849)
= 1- 0,8820 (bruk z-tabell)
= 1 / 0,118
= 8,47 ≈ 8,5 år.

Hva forteller det oss?

At normalfordeling ikke er et perfekt mål på risiko i aksjemarkedet.

Ekstremverdier oppstår oftere enn hva sannsynlighetene forteller oss. Dette er kjent som »fat tail risk», hvor venstresiden av fordelingen er det som bekymrer oss. I tillegg ser vi i perioder og i ulike aktiva, asymmetri i fordelingen.

Standardavvik gir oss derimot et raskt overblikk på volatiliteten. Vi kan bruke den til å se investeringens tidligere svingninger – og dermed risiko – og velge etter ønsket risikoprofil. Den er også nyttig når vi setter sammen porteføljer, og til å sammenligne lignende aksjer og fond med hverandre. (Husk å bruk samme tidsperiode når du sammenligner standardavvik. Risikoskalaen ovenfor ser 5 år tilbake).

I neste del av risiko-serien viser vi deg hvordan du finner risikoprofilen din. Vi går også gjennom andre risikomål, som Alpha, Beta, R², og Sharpe ratio.