For deg som skal bruke kredittkortet på reise, vil reiseforsikring være det viktigste kriteriet. Først og fremst må det følge med gratis reiseforsikring. Det må også være god dekning og høy nok forsikringssum.
Vi sammenlignet vilkårene i reiseforsikringene hos de mest kjente aktørene, og her var det Re:member og Bank Norwegian som kom best ut.
Et godt reisekort skal ha lavest mulig gebyrer på varekjøp og uttak når du er på ferie i utlandet. Santander Gebyrfri, Bank Norwegian og Komplett Bank, er noen av reisekortene som tar 0 kroner i gebyrer både på varekjøp og uttak i minibank.
Det man ikke kommer utenom er at rentene begynner å løpe fra samme dag som du tar ut penger i minibanken. Du bør derfor alltid betale med kredittkortet fremfor kontanter, så lenge butikken elle restauranten aksepterer VISA og MasterCard.
Valutapåslag er et mindre kjent gebyr som alle banker krever. Det skal i utgangspunktet kun dekke transaksjonsgebyret som bankene får ved å kunne bruke kortene i utlandet. Men her er det flere norske banker som har skrudd opp valutapåslaget for å tjene mer penger.
Ønsker du billigere drivstoff? Eller få rabatt i favoritt-nettbutikken? Kredittkortselskapene konkurrerer hele tiden mot hverandre om å tilby sine kunder de beste fordelene.
Vi kåret Flexi Visa til det beste drivstoff-kortet, også kjent som «bensinkort». Her kan du velge å få 4 % rabatt på drivstoff. Det utgjør 68 øre pr. liter i rabatt når pumpeprisen er på 17 kroner.
Remember er på sin side overlegen når det kommer til utvalget av rabatter i nettbutikker. Vi teller hele 217 nettbutikker som er med i rabattprogrammet Re:member Reward, blant annet Hotels.com (10 % rabatt), Vita.no (9 % rabatt) og CDON.com (8 % rabatt).
Et kredittkort skal ikke benyttes om et langsiktig lån. Meningen er å bruke kortet til å handle sikkert på nett samt å utnytte fordelene. Hvis man ikke betaler tilbake ved forfall – eller kort tid etter – vil rentekostnadene raskt svi mer enn det smaker.
Derimot er det tilfeller hvor det lønner seg å velge kredittkortet med laveste rente. Et eksempel er at du må ta ut penger i en minibank i utlandet og ikke skal betale tilbake før du kommer hjem fra reise. Da begynner som nevnt rentene å løpe. Lavere rente på kortet gjør at rentekostnadene blir mindre. I vår test er det Santander Red som har den laveste effektive renten etter rentefri periode.
Et kredittkort er et betalingskort som lar deg kjøpe produkter og tjenester for lånte penger.
Det er banken som tar på seg ansvaret for å betale selgeren, som igjen registrerer dette som gjeld på brukeren av kredittkortet.
Lånet, eller kreditten, blir omtalt som «betalingsutsettelse». Årsaken er at flesteparten av kredittkortene gir deg en viss antall rentefrie dager på å betale tilbake pengene.
Betalingsutsettelse som oppgis av kredittkortselskapene er den lengste rentefrie perioden du kan oppnå på varekjøp.
Nøyaktig hvor mange dager du får avhenger av kjøpstidspunktet, samt faktura- og forfallsdatoen.
Her ser man at lengste betalingsutsettelse på 45 dager oppnås på varekjøp i begynnelsen av hver måned, rett etter fakturadatoen (når du mottar regningen for sist måned).
Korteste betalingsutsettelse på 15 dager skjer på varekjøp i slutten av måneden, rett før fakturadatoen.
Antall rentefrie dager strekker seg altså fra 15 til 45 dager, avhengig av hvilken dato du benytter kredittkortet.
Du kan ha så mange kredittkort som du vil og får innvilget.
Flere kredittkort lønner seg når man utnytter kortenes rabatter og ulike fordeler. Men det gjelder kun på kjøp av varer og tjenester man ville gjort uavhengig av tilgang på kreditt – du sparer mer penger på å ikke kjøpe en vare, enn å få den til rabattert pris.
Disiplin og kontroll over forbruket er en forutsetning for god privatøkonomi. Konsekvensen av overforbruk er ofte alvorlig.
Det forsterkes når det i tillegg er brukt lånte penger. Bruk av flere kredittkort, og tilgang på mer kreditt, gjør den økonomiske situasjonen enda mer vanskelig dersom man mister kontroll.
Nå regnes hele kredittrammen regnes som gjeld. Det har en negativ påvirkning når man skal søke lån, og kan være utslagsgivende på om søknaden blir innvilget eller ikke.
Hvis du for eksempel har et kredittkort med 50.000 kroner i kredittgrense, anser banken hele dette beløpet som gjeld. Det spiller ingen rolle om hvor mye du faktisk har brukt av den tilgjengelige kreditten.
Uansett om du skal søke lån eller ikke, anbefaler vi at du sletter kredittkort du ikke bruker, og at du reduserer kredittgrensen på kortene til det du har behov for (det er ikke om å ha høyest mulig kredittgrense).
Reiseforsikring er den vanligste årsaken til at folk skaffer seg kredittkort.
Og det med god grunn.
I følge Finans Norge ble det i fjor meldt cirka 200 000 reiseskader til forsikringsselskaper i 2021. Det totale erstatningsbeløpet utgjorde 774 millioner kroner.
Slik så fordelingen av erstatningsbeløpet ut:
.svg)
Når vi ser på reiseskader i forhold til erstatningsbeløpet, er gjennomsnittlig erstatning pr. reiseforsikring på beskjedne 657 kroner. Men man må huske på at man forsikrer seg mest mot unntakene og ikke gjennomsnittet.
Reiseforsikringen dekker heller ikke aktiviteter hvor det er generell høyere risiko for skade. Dette inkluderer blant annet ekspedisjoner, ekstremsport og dypdykking.
Husk å sjekk forsikringens betingelser før du reiser!
Forutsetningen om at halvparten av reisen skal betales med kredittkort, oppfylles enkelt når man betaler fly og hotell med kredittkort.
Men i andre tilfeller, som for eksempel bilferie, kan være fort gjort at man glemmer seg og står uten forsikring.
Et typisk eksempel er at man allerede har fylt drivstoff med et annet kort før reisen (eller bruker et annen bensinkort til påfylling). Da står man uten reiseforsikring inntil man ankommer første destinasjon og betaler for oppholdet.
Husk at kravet for å være dekket på bilferie er at minst 50 % av reiseutgiftene er betalt med kredittkortet. Det inkluderer kostnader til drivstoff, ferge og overnatting.
Det enkleste er å benytte kredittkortet til alle utgifter. Da har man full kontroll på at betingelsen er innfridd, og man kan kontrollere transaksjonene i etterkant (tryggere med tanke på reklamasjon).
Forsikringen gjelder som regel for personen som eier og bruker kredittkortet, samt resten av husstanden – det inkluderer samboer, ektefelle, barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn.
Hvis man reiser med andre enn familien, gjelder forsikringen for inntil tre andre personer.
Dersom man reiser med familie og andre, er fire personer (inkludert eier av kortet) dekket av forsikringen. Personer i familien er først dekket. For andre medreisende blir de yngste dekket først.
Det er mange som lurer på om det holder med reiseforsikringen som er inkludert i kredittkortet, eller om man i tillegg bør ha helårs reiseforsikring eller enkelt reiseforsikring.
Svaret er at det i mange tilfeller holder med kredittkortets reiseforsikring. Men at beløpet på egenandel og maks utbetaling, gjør at det tryggeste er å ha helårs reiseforsikring i tillegg.
Det viktigste er at du har en forsikring som dekker dine behov – en reiseforsikring som varer 90 dager er ubrukelig om man skal på jordomseiling i ett år. Eller at du ønsker å være forsikret i det du går ut døra, og ikke nødvendigvis kun når du er på ferie.
Mangle opplever også at forsikringen mister verdi når egenandelen utgjør en alt for stor andel av hva som skal erstattes.
I slike tilfeller kommer som regel betalte forsikringer som helårs reiseforsikring bedre ut. Det kommer også tydelig frem når vi sammenligner betalte forsikringer med det som er inkludert i kredittkortene:
Det å være dobbeltforsikret er som regel bortkastet.
Et av unntakene er reiseforsikring, ettersom forsikringen inkludert i kredittkortet er gratis.
Fordelene med å være dobbeltforsikret er at for skader som overstiger beløpsgrensen i den ene reiseforsikringen, kan restbeløpet sendes til det andre forsikringsselskapet. Eventuelt kan pengekravet deles likt.
Merk at du selvfølgelig ikke får dekket for eksempel et stjålet kamera to ganger.
Norske statsborgere og statsborgere i andre EØS-land og Sveits, har rett på Europeisk helsetrygdkort.
Helsetrygdkortet gir rett på dekning av nødvendig medisinsk behandling i landets offentlige helsevesen.
Allikevel anbefales det ikke som en erstatning for privat reiseforsikring.
Det skyldes først og fremst at det ikke er alle EØS-land som holder like god standard på behandlingen som her hjemme i Norge. Enkelte land dekker heller ikke helseutgifter fullt ut, slik at man blir nødt til betale resten fra egen lomme.
Debetkort og kredittkort gir i utgangspunktet samme reklamasjonsrettigheter. I begge tilfeller kan man klage på en vare og tjeneste til både selger og til banken.
Men det er kredittkort som er det tryggeste og beste alternativet:
For det første vil ikke dine egne penger være «låst» under behandlingstiden av en klagesak, siden det er handlet på kreditt.
Man kan se for seg at et reisebyrå er blitt konkurs, og at man ikke har råd til å betale for en ny reise før pengene er returnert – kredittkort løser dette siden pengene kun er reservert.
Når varen eller tjenesten ikke blir levert, eller det er feil og mangler, kan man rette et pengekrav mot selger.
Pengekravet kan også rettes mot kredittgiver dersom saken ikke blir løst. Det følger av Finansavtaleloven §54 b.
Man får altså to muligheter til å få tilbake pengene, hvor kravet mot kredittgiver gjerne er det sterkeste kortet på hånden.
Tips: Bruk et av Forbrukerrådets ferdige klagebrev og fyll inn detaljene.
