Opsjoner er en type finansinstrument som gir kjøperen rett, men ikke et krav, til å kjøpe eller selge en underliggende eiendel (derivat) til bestemt pris og innen avtalt tid.
Utstederen av opsjonen er derimot forpliktet til å overholde denne rettigheten til kjøperen.
Handelen foregår ved å kjøperne betaler premie for kjøp- og salgsrettigheter, som utstederne mottar i inntekt.
Kjøpsopsjon (CALL) og salgsopsjon (PUT)
En kjøpsopsjon gir deg retten til å kjøpe et underliggende instrument, for eksempel aksjer, til bestemt pris og innenfor avtalt tid.
Her tjener du penger hvis prisen på det underliggende eiendelen er høyere enn prisen du har rett til å kjøpe det for, i tillegg til premien du betalte. Du bruker med andre ord opsjonen dersom du får kjøpt eiendelen billigere enn markedsprisen, som du igjen kan selge med fortjeneste.
En salgsopsjon fungerer på samme måte som kjøpsopsjon, bare at det er snudd på hodet.
Du kjøper retten til å selge det underliggende instrumentet til avtalt pris, innenfor utløpsdatoen.
Her tjener du penger på opsjonen hvis prisen på den underliggende eiendelen er lavere enn prisen du kan kjøpe den for, i tillegg til premien du betalte. Du bruker altså opsjonen – eller rettigheten – hvis eiendelen kan selges til en høyere pris enn markedsprisen.
Eksempel
Du handler en kjøpsopsjon på Equnior, som gir deg rett til å kjøpe aksjen for 235 kroner (innløsningskursen) frem til utløpsdatoen, 17. mars 2022.
Opsjonen selges for 14 kroner pr. aksje (premien du betaler). Siden hver opsjon normalt består av 100 underliggende enheter eller aksjer i dette tilfelle blir den totale prisen 1 400 kroner.
På utløpsdatoen handles Equinor-aksjen til 260 kroner. Du har derimot en opsjon som gir deg rett til å kjøpe aksjen for 235 kroner, noe du selvfølgelig gjør ettersom prisen er lavere enn på børsen.
Du kjøper 100 aksjer (én opsjon) i Equinor til 235 kroner pr. stykk, og selger de umiddelbart til 260 kroner pr. stykk (i praksis vil man bare selge opsjonen).
Det gir en fortjeneste på 25 kroner pr. aksje, eller 2 500 kroner totalt. Men siden du betalte 14 kroner i premie på opsjonen, må dette trekkes fra for å beregne gevinsten:
(25-14) x 100 = 1 100 kroner (før kurtasje)
I praksis
En opsjon kan gi deg rett til å kjøpe en aksje for 100 kroner, selv om markedsprisen er 120 kroner. Da tjener du 20 kroner ved å kjøpe aksjen og deretter selge den i markedet.
Men denne metoden er både tungvinn og kostbar (flere handler betyr økte kurtasjekostnader). I praksis blir opsjonen – for de som ikke er verdiløse – solgt før bortfallsdagen, ettersom premien allerede reflekteres i gevinsten.
Hva skjer hvis aksjekursen er lavere enn innløsningskursen på utløpsdatoen?
Hvis det er en kjøpsopsjon en den verdiløs og du har tapt alle pengene – du benytter deg ikke av retten til å kjøpe aksjen dyrere enn hva du får kjøpt den for i markedet.
For at salgsopsjoner skal bli verdiløse, må aksjekursen være høyere enn innløsningskursen på bortfallsdagen.
Hva skjer hvis opsjonen ikke innløses før bortfall?
Hvis opsjonen er «In the Money» (ITM), altså at den har realverdi (over 1 % for aksjeopsjoner), vil den automatisk innløses på bortfallsdagen. Det betyr at du ikke går glipp av gevinsten dersom du ikke rekker å innløse opsjonen på et tidligere tidspunkt.
Utstede opsjoner
Alternativet til å kjøpe opsjoner er å være den som utsteder de. Da er det du som mottar premien som kjøperne betaler for opsjonene.
Du kan for eksempel utstede kjøpsopsjoner (CALL) på aksjer du tror vil holde seg på samme prisnivå i løpet av opsjonens varighet. Hvis opsjonen går ut verdiløst, eller av liten verdi, vil premien du mottok gjøre at du går ut med gevinst.
Men her er det viktig å være klar over at man som utsteder er pliktig til å innløse opsjonen hvis kjøperen krever det, så lenge den aktiv. Man har med andre ord ingen valg slik kjøperne har. I tillegg er det i prinsippet ubegrenset hvor mye du kan tape, hvor kjøperne kun kan tape premien.
Tickeren
EQNR2C235 – Vet du hva det betyr?
EQNR er tickeren til det underliggende selskapet, som er Equinor i dette tilfelle.
2 betyr at opsjonen utløper i 2022.
C betyr at opsjonen utløper i mars måned (se tabell). Datoen er vanligvis den tredje torsdagen i måneden.
235 er innløsningskursen, som er den prisen vi har rett til å kjøpe aksjen for (eller selge ved salgsopsjoner).
Forstå risikoen
I aksjemarkedet utsettes vi for selskapsrisiko og markedsrisiko. Førstnevnte kan vi diversifisere vekk, mens sistnevnte er risiko vi må leve med som aksjonær. Opsjoner med aksjer som underliggende instrument, betyr at vi får med denne risikoen.
Opsjoner er et produkt som ofte forbindes med høy risiko, på grunn av den innebygde gearingen. Det gjør sannsynligheten større for å tape hele investeringen:
En kjøpsopsjon trenger bare å ha lavere innløsningspris enn markedsprisen på utløpsdatoen , og alle pengene er tapt. Og det er langt større sannsynlighet for at Equinor-aksjen går fra for eksempel 235 kroner til 220 kroner (hvis det er innløsningsprisen), enn at selskapet blir verdiløst.
På en annen side vil du aldri risikere å tape mer enn premien du betalte for opsjonene. Siden premien alltid er lavere enn aksjekursen, vil tapet kunne blir mer i kroner og øre for aksjonærer enn for de som sitter med opsjoner.
Opsjoner kan også brukes på flere måter for å redusere risikoen. Man kan legge inn en salgsopsjon for å beskytte seg mot nedsiden. Eller man kan eksponere seg motsatt vei for å nøytralisere deler av porteføljens risiko.
Utstedelse av opsjoner derimot...
Ved kjøp og salg av opsjoner er tapet begrenset til premien du betaler.
Men for den som utsteder opsjoner, enten det er CALL eller PUT, er tapet i prinsippet ubegrenset.
For om du for eksempel utsteder kjøpsopsjon på ABC-aksjen, og kursen skyter til himmels i løpet av opsjonens løpetid, er du pliktig til å selge vedkommende aksjen for innløsningsprisen – og den kan være betydelig lavere enn markedsprisen.
Hvorfor handle opsjoner?
Det finnes i hvert fall fire grunner til at folk handler opsjoner:
- Gearing
- Kurssikring
- Lavere kostnader
- Fleksibelt verktøy
Gearing
Med kjøp av opsjoner får du automatisk en gearing-effekt (større eksponering for pengene). Det er fordi du kun betaler for premien (som er betydelig lavere enn kursen) samtidig som du får kontroll over samme antall enheter som om du hadde kjøpt de på vanlig måte.
Eksempel
Du handler en kjøpsopsjon på Equinor og betaler 14 kroner i premie pr. aksje, 1 400 kroner totalt. Det gir det kontroll over 100 aksjer i selskapet. Alternativet er å kjøpe 100 aksjer i selskapet på vanlig måte, men da måtte man betalt 235 kroner pr. aksje, 23 500 kroner totalt. Du har med andre ord investert 1 400 kroner og fått en eksponering på 23 500 kr.
Kurssikring
Man tenker gjerne investering i opsjoner som høy risiko, men det kan også brukes til å redusere risikoen. Du kan blant annet handle salgsopsjoner for å sikre deg mot nedsiden.
Eksempel
Du eier 1 000 aksjer i Equinor. Du er bekymret for at dagens aksjekurs på 235 kroner er overvurdert, og ønsker å sikre deg mot prisfall de nærmeste tre månedene, uten å gå glipp av en eventuell prisøkning.
Du kjøper dermed 10 salgsopsjoner (dekker 1 000 aksjer) med innløsningspris på 235 kroner, som går ut 17 mars 2022. Premien er 17 kroner pr. aksje.
Dersom aksjekursen faller, for eksempel til 180 kroner, kan du benytte deg av opsjonen til å selge aksjen til innløsningsprisen på 235 kroner.
Selv om verdien på aksjebeholdningen din reduserte fra 235 000 kroner til 180 000 kroner, som tilsvarer et tap på 55 000 kroner, er tapet redusert til det du betalte i premie for opsjonene, som var 17 000 kroner.
Verdien på aksjebeholdningen kunne falt med 23,4 %, men på grunn av sikringen slapp du unna med reduksjon på 7,2 %.
Lavere kostnader
Premien du betaler på opsjoner er ofte mye lavere enn kursen på det underliggende instrumentet. Så selv om vi får kontroll over like mange enheter som om vi skulle kjøpt disse på vanlige måte, blir handelsordren lavere. Det betyr også at kurtasjen blir lavere selv om prosentsatsen er høyere.
Eksempel
La oss si du betaler 0,049 % i kurtasje på aksjehandel.
På opsjonshandel betaler du 0,1 % i kurtasje, samt 0,75 % av premien pr. kontrakt (clearingavgift»).
Satsen på opsjonshandel er større, og er sånn sett et dyrere produkt. Men siden man kun betaler premien vil kostnadene bli lavere i forhold til aksjehandel:
Kjøp av 1 000 aksjer i Equinor til 235 kroner pr. stykk, som selges til 250 kroner pr. stykk.
- Kjøpskurtasje = (1 000 x 235) x 0,049 % = 115,5 kr
- Salgskurtasje = (1 000 x 250) x 0,049 % = 122,5 kr
- Totale kostnader = 238 kr
Kontroll på 1 000 aksjer (10 opsjoner) i Equinor til en premie på 10 kr pr. stykk, som selges til en premie på 15 kr pr. stykk.
- Kjøpskurtasje = (1 000 x 10) x 0,1 % = 10 kr
- Clearingavgifter ved kjøp = (10 x 0,75 %) x 10 = 0,75 kr
- Salgskurtasje = (1 000 x 15) x 0,1 % = 15 kr
- Clearingavgifter ved salg = 15 x 0,75 %) x 10 = 1,125 kr
- Totale kostnader = 26,9 kr
I dette tilfellet er transaksjonskostnadene ved opsjonshandel 90 % billigere enn aksjehandel.
Opsjonsverdi
Opsjonsverdi består av fundamentalverdi og tidsverdi.
En opsjon kan være såkalt «in the money», som betyr at innløsningskursen er høyere eller lavere – avhengig av om det er kjøps- eller salgsopsjon – enn prisen på det underliggende. Den har i så fall fundamentalverdi.
Men den kan også være «at the money», at innløsningskurs er lik prisen og har dermed ingen fundamentalverdi, men fortsatt handles til en premie. Da er det kun tiden som gir den verdi.
Det er seks faktorer som påvirker opsjonsprisen:
- Pris på underliggende enhet
- Innløsningspris
- Utløpsdato
- Implisitt volatilitet
- Risikofri rente
- Utbytteyield
Av disse er det implisitt volatilitet og risikofri rente som utgjør tidsverdien.
Pris på underliggende enhet - Hvis du har en kjøpsopsjon som gir deg rett til Equinor-aksjen for 200 kroner, og aksjekursen stiger til 300 kroner, vil verdien av opsjonen øke.
Innløsningspris - Differansen mellom innløsningspris og pris på underliggende, avgjør hvor mye opsjonen er verdt på bortfallsdagen. En salgsopsjon med innløsningspris på 300 kroner når underliggende pris er 200 kroner, er mer verdt enn om innløsningsprisen var 250 kroner.
Utløpsdato - Jo lengre tid til bortfallsdagen, desto mer tid har prisen på det underliggende muligheten til å bevege seg dit kjøperne ønsker. Det er med andre ord større sannsynlighet for at Equinor-aksjen går opp eller ned 10 kroner i løpet av 90 dager, enn 30 dager.
Implisitt volatilitet - Alt annen likt vil en aksje med lav volatilitet (svingninger) være mer verdt en en aksje med høy volatilitet - risikoen er større. For opsjoner er det motsatt. En økning i volatiliteten gjør at opsjonen stiger i verdi, ettersom kjøperne er beskyttet mot enten opp- eller nedsiderisiko. Merk deg at det ikke er forventet- eller historisk volatilitet. Implisitt volatilitet er en slags enighet, eller konsensus, om opsjonens svingninger i tiden fremover.
Risikofri rente - Kjøpsopsjoner vil få høyere verdi når pengemarkedsrenten stiger, mens salgsopsjoner får lavere verdi (og vice versa når renten synker). For eksempel vil kjøp av én aksjeopsjon gi deg like stor eksponering som 100 aksjer, men du må ut med mindre kapital. Differansen du «slipper unna med» kan alternativt plasseres i risikofri sparekonto. Denne alternativkostnaden prises inn i opsjonen.
Utbytteyield - Hva er det som vanligvis skjer med aksjekursen når retten på å motta utbytte bortfaller? Markedsverdien reduseres tilsvarende utbyttets størrelse og aksjekursen faller. Det fører også til at kjøpsopsjoner faller i verdi, samtidig som at salgsopsjoner øker i verdi.
Modeller til å beregne verdien på opsjoner
Black-Scholes og binomisk opsjonsprising er de to vanligste modellene brukt til å verdsette opsjoner.
Hvilken av disse vi bruker avhenger av hvilke type det er snakk om; Black-Scholes benyttes for europeiske opsjoner, mens den binomiske opsjonsprisingsmodellen benyttes for amerikanske opsjoner.
Dette handler ingen ting om hvilke land opsjonen eller det underliggende kommer fra, men retten på innløsning av opsjonen:
Europeiske opsjoner kan kun innløses på bortfallsdagen, mens amerikanske opsjoner kan innløses når som helst innenfor kontraktens varighet. På Oslo Børs er opsjonsindeksene av europeisk type, og aksjeopsjonene er amerikanske.
Siden du sannsynligvis kommer til å begynne med aksjeopsjoner, begynner jeg med tilhørende modell.
Den binomiske opsjonsprisingsmodellen
Klikk her for å laste ned modellen i Excel.
Ikke bli skremt av navnet. Modellen er egentlig ganske enkel og intuitiv. Den gir deg oversikt over opsjonsverdien ved ulike utfall og gjennom flere perioder.
Aksjeprisen først – beregninger fra venstre til høyre
Vi begynner med prisen på den underliggende enheten, som for eksempel Equinor-aksjen, og setter opp to utfall; at aksjekursen går opp eller at aksjekursen går ned. Herfra kan vi igjen sette opp nye opp- eller ned utfall, avhengig av hvor mange perioder vi ønsker å finne opsjonsverdien på.
Hvis vi sier at aksjeprisen er 100 kroner, og du forventer en oppgang på 10 prosent, eller nedgang på 10 prosent i hver periode, vil utfallstreet se slik ut:
Beste scenario for en kjøpsopsjon er at aksjeprisen går opp begge gangene, og står igjen med en verdi på 121 kroner i periode 2.
I verste scenario går prisen ned begge ganger, med 81 kroner som sluttresultat.
Deretter opsjonsverdien – beregninger fra høyre til venstre
Med utfallene til aksjeprisen og prisene på plass, kan vi begynne å finne opsjonsverdien i de ulike periodene.
La oss si det er en kjøpsopsjon med innløsningspris på 100 kroner, akkurat det samme som dagens aksjekurs («at the money»).
Opsjonsverdien på bortfallsdagen er enkel å beregne: det er differansen mellom aksjekursen og innløsningsprisen.
I vårt eksempel ender beste utfall på 121 kroner. Det er 21 kroner mer enn innløsningsprisen. Siden det er en kjøpsopsjon, betyr det at vi har rett til å kjøpe aksjen for 100 kroner, selv om den er verdt 121 kroner. Da må verdien på opsjonen være verdt 21 kroner.
Men for de to andre utfallene ender aksjekursen lavere enn innløsningsprisen. Det er ingen som ønsker å benytte seg av retten til å kjøpe aksjen for mer enn markedsprisen. De er med andre ord verdiløse.
Utfallstreet ser nå slik ut:
For å finne opsjonsverdien i perioder før bortfallsdagen, må vi legge til risikofri rente (bruker 10-årig norsk statsobligasjon) og den risikonøytrale sannsynlighet for at aksjekursen går opp eller ned.
(Hvis du har lastet ned Excel-malen og stusser over at det ikke er 50/50 sannsynlighet selv om vi forventer en like stor økning som nedgang, er det nettopp på grunn av ordet «risikonøytralt» som tar med risikofri rente i beregningen.)
Vi bruker opsjonsprisene i siste periode, vekter med sannsynligheten, og diskonterer det med risikofri rente tilbake til forrige periode. Vi finner altså nåverdien i periode 1 basert på utfallene i perioden etter.
Utfallstreet ser til slutt slik ut:
Vi finner altså ut at opsjonen har en verdi på 5,57 kroner i dag, gitt at størrelsen på opp- og nedgangene stemmer. Vi ser også at dersom aksjekursen beveger seg ned ved første utfall, vil opsjonen være verdiløs også i neste periode, selv om aksjekursen går opp igjen.
Delta
Delta er et mål i prosent på hvor mye opsjonsprisen endrer seg i forhold til prisen på det underliggende.
For kjøpsopsjoner kan tallet være fra 0 til 1, ettersom det er positiv korrelasjon til aksjekursen (hvis aksjen øker i verdi, vil verdien på kjøpsopsjonen også øke).
For salgsopsjoner kan tallet være fra -1 til 0, ettersom det her er negativ korrelasjon til aksjekursen (hvis aksjen faller i verdi, vil verdien på salgsopsjonen øke).
Eksempel:
Equinor-aksjen går fra 100 til 110 kr. Prisen på fire ulike opsjoner endrer seg slik:
- Kjøpsopsjon A: Fra 10 til 20 kr
- Kjøpsopsjon B: Fra 10 til 15 kr
- Salgsopsjon C: Fra 10 til 0 kr
- Salgsopsjon D: Fra 10 til 5 kr
Det gir de følgende Delta:
Eksponering
Delta brukes også til å se hvor stor eksponering vi har i den underliggende aksjen:
Dersom Delta er 1 – at opsjonsprisen beveger seg like mye som aksjekursen – betyr det at vi er 100 prosent eksponert for den underliggende aksjen. Èn kjøpsopsjon vil da bety at vi er «long» 100 aksjer i selskapet, ettersom hver kontrakt består av 100 enheter. Tilsvarende vil én salgsopsjon bety av vi er «short» 100 aksjer i selskapet.
Denne informasjonen kan blant annet brukes om du ønsker å redusere risikoen. Hvis du for eksempel har 70 aksjer i Equnior, vil kjøp av én salgsopsjon med 0,7 i Delta, nøytralisere eksponeringen, og dermed risikoen, du har i selskapet.
Sannsynlighet
En annen måte å tolke Delta på, er hvor sannsynlig det er for at opsjonen ender «in the money» (ITM) eller «out of the money» (OTM).
En Delta på 0,6 kan anses å være 60/40-sannsynlighet på om opsjonen ender ITM eller OTM ved bortfallsdagen.
Se hvor deg en 30-dagers kjøpsopsjon som er ATM, med både innløsningspris og aksjekurs på 100 kroner. Da er det like stor sannsynlighet for at opsjonen ender ITM som OTM, og Delta vil være cirka 0,5.
Men hvis aksjekursen står i 120 kroner og det kun er 5 dager igjen av kontrakten, er det større sannsynlighet for at opsjonen ender ITM. Kanskje deltaen da er på 0,98 (98 prosent sannsynlighet for at innløsningsprisen er lavere enn aksjekursen på siste dag). Så jo færre dager det er til bortfallsdagen, og jo mer opsjonen er ITM eller OTM, desto sikrere er vi på resultatet.
Gamma
Gamma er et mål på hvor mye deltaen beveger seg som følge av prisendringer på det underliggende.
I illustrasjonen ser vi at Gamma er endringen på Delta når aksjekursen beveger seg med én krone.
Kjøperne av opsjoner trenger Gamma for at verdien skal øke. Så jo høyere Gamma, desto raskere øker opsjonsverdien når aksjekursen beveger seg, så sant aksjekursen beveger seg i riktig retning.
Gamma er som regel på sitt høyeste når aksjekursen er nærme innløsningsprisen. Lavest Gamma får vi når opsjonen enten er langt ITM eller langt OTM. Det er fordi det da er mindre tvil om opsjonen kommer til å være ITM eller OTM ved bortfallsdagen.
Eksempel:
Se for deg en fotballkamp mellom like gode lag, A og B. Når dommeren setter i gang kampen har lagene 90 minutter på å score flest mål og vinne.
Lag A scorer etter kun 5 minutter, og det er åpenbart at de nå har størst sannsynlighet for å vinne kampen. Hvis scoringen hadde skjedd i det siste spilleminuttet, ville det vært enda større sjanse for at laget endte med seier.
I opsjons-sammenheng hadde deltaen kanskje gått fra 0,5 til 0,8, som betyr en Gamma på 0,3.
Etter 10 minutter av kampen scorer lag A enda et mål, og det står 2-0. Det er nå enda større sannsynlighet for at de drar i land seieren. Men scoringen har ikke like stor effekt som det første målet. Hvis det tidligere var 80 prosent sannsynlighet for seier, er det nå kanskje 95 prosent.
Oversatt til gresk er Delta på 0,95, som betyr en Gamma på 0,15.
Sekunder før slutt scorer lag A et siste mål. 3-0. Det er ingen tvil om at de vinner kampen.
Delta går fra 0,95 til 1, og Gamma er 0,05.
Theta
Theta \Theta er et mål på hvor mye opsjonsprisen endrer seg i løpet av en viss tid, som vanligvis er daglig eller ukentlig. Vi finner med andre ord ut av hvor mye vi kan forvente at opsjonen faller i verdi etter hvert som tiden går, gitt at de andre faktorene holder seg uendret.
Theta er en negativ effekt for kjøperne, men positiv for utstederne.
Legg merke til at opsjonsverdien faller raskere etter hvert som vi nærmer oss bortfallsdagen (0 dager). Det betyr at Theta øker gradvis. Men dette gjelder kun for opsjoner som er ATM. ITM og OTM vil ikke følge samme kurve:
Her beveger OTM-kurven nesten motsatt av ATM-kurven. Den faller saktere etter hver som bortfallsdagen nærmer seg. Det er fordi en OTM-opsjon kun består av tidsverdi, hvor sannsynligheten for at den ender ITM er lav. Når noe allerede er nesten verdiløst, er det heller ikke så mye verdi å ta av i den siste perioden.
For opsjoner som er ITM, vil mesteparten av prisen komme fra fundamentalverdien, og ikke tidsverdien. Det betyr at det er relativt mindre tidsverdi å miste, slik at Theta følger en mer lineær kurve. Jo mer opsjonen er ITM, desto mindre sensitiv er den for Theta.
Vega
Vega er et mål på hvor mye opsjonsprisen beveger seg som følge av en endring i implisitt volatilitet på én prosent.
Eksempel:
En opsjon har en verdi på 10 kroner, med en Vega på 0,85. Implisitt volatilitet går opp fra 29 % til 30 %. Opsjonsverdien øker med tilsvarende Vega: 10+0,85=10,85kr.10+0,85=10,85kr.
Denne faktoren påvirker kun tidsverdien på opsjoner. Opsjoner med lengre løpetid vil dermed ha høyere Vega enn kortsiktige opsjoner. I tillegg vil ATM-opsjoner ha høyere Vega enn ITM og OTM, ettersom det er høyest tidsverdi når innløsningsprisen er lik eller nærme aksjekursen.
Rho
Sist og kanskje minst betydningsfull, er den greske bokstaven Rho (\Rho).
Det er et mål på hvor mye opsjonsprisen beveger seg som følge av en endring i risikofri rente på én prosent.
Som vi så i forrige del, har risikofri rente en påvirkning på opsjonsprisene: Kjøpsopsjoner får større verdi når renten stiger, mens salgsopsjoner får lavere verdi.
Eksempel:
En kjøpopsjon har en verdi på 10 kroner, med en Rho på 0,5. Risikofri rente (f.eks 10-årig statsobligasjon) går fra 1,36 % til 1,46 %. Det gir en ny opsjonsverdi på: 10+(0,5×0,1)=10,05 kr.10+(0,5×0,1)=10,05 kr.
Legg merke til at siden rentesatsen kun øker med 0,1 % og ikke 1 %, må dette multipliseres med opsjonens Rho. Dersom rentesatsen hadde økt med 1 % (som er uvanlig), kunne man bare lagt til Rho i verdien. For salgsopsjoner ville rentehevingen gjort at den falt i verdi.
.svg)
.png)
.jpg)
.png)
.png)
.svg)
