I fjor utbetalte selskaper på Børsen rekordhøye 108,1 milliarder kroner i utbytte for aksjer og egenkapitalbevis.
I tillegg har lave renter gjort utbyttebetalende selskaper enda mer attraktivt for investorer som søker løpende avkastning, og som ser muligheter for å få samme avkastning til lavere risiko (meravkastning).
Det gjør utbytte mer aktuelt enn noen gang.
Artikkelens innhold:
- Hva er utbytte?
- Skatt på utbytte (inkl. aksjesparekonto)
- Ulike typer utbytte
- Hvem bestemmer utbytte?
- Hvor mye kan penger kan deles ut?
- Når har man krav på utbytte? (inkl. omgjøring)
- Hvordan utbytte påvirker selskapets verdi (inkl. netto nåverdi-eksempel)
- Utbytteaksjer – finne frem til stabile, utbyttebetalende aksjer
- Utbyttefond
- Utbyttestrategier
(klikk på lenkene for å gå direkte til ønsket tema)
Hva er utbytte?
Utbytte er utdeling av kontanter eller andre naturalytelser fra selskap til aksjonær, enten direkte eller indirekte, så lenge det kommer aksjeeieren til gode.
Utdelingen er vederlagsfri, noe som betyr at overføringen ikke er som følge av betaling for ytelser gjort av mottakeren, som for eksempel arbeid.
Utbytte kan bli sett på som den løpende avkastningen til eierne, i motsetning til salg av aksjene etter en verdistigning.
Skatt på utbytte
Mottatt utbytte er skattepliktig inntekt.
Grunnlaget for beskatning er gjeldende for det året beslutningen om utbytte fattes av generalforsamlingen. For eksempel til vedtak fattet i 2019, som utbetales i 2020, følge regler og satser for året 2019.
Slik beregnes skatten på utbytte:
Utbytte-inntekten reduseres med skjermingsfradrag, for så å oppjusteres med 1,44, jf. Skatteloven §10-11 (1).
Inntekter fra utbytte regnes som alminnelig inntekt, som betyr at det er en skattesats på 22 prosent (2020-sats).
Eksempel:
Mottatt utbytte: 100.000 kr
Skjermingsfradrag (1,3 % for inntektsåret 2019): 1.300 kr
Tidligere ubenyttet skjermingsfradrag: 0
Utbytte før skattemessig oppjustering: 98.700 kr
Oppjusteringsfaktor (1,44): 142.128 kr
Skatt på utbytte (22 %): 31.268 kr (31,27 % i reell skattesats)
Utbytte etter skatt: 68.732 kr
Hva med skatt på utbytte i aksjesparekonto?
På samme måte som med gevinst fra salg av aksjer, vil heller ikke mottatt utbytte beskattes løpende, så lenge pengene ikke tas ut av aksjesparekontoen. Det er først ved uttak som overstiger kostprisen (innskutt beløp) at man blir skattlagt.
Tre ulike typer utbytte
Aksjeloven åpner opp for tre ulike typer utbytte, avhengig av når utbytte vedtas samt beregningsgrunnlaget:
- Ordinært utbytte
- Ekstraordinært utbytte
- Tilleggsutbytte
Ordinært utbytte vedtas av generalforsamlingen i den ordinære generalforsamlingen. Denne skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret (vanligvis 30. juni), jf. Aksjeloven §5-5(1).
Beregningsgrunnlaget er siste årsregnskap.
Ekstraordinært utbytte vedtas av generalforsamlingen når som helst i den ekstraordinære generalforsamlingen. For eksempel at selskapet har tjent mye penger etter at årsregnskapet ble lagt frem, og derfor ønsker å ta ut ekstra utbytte.
Det kan derimot kun skje dersom revisor, eller minst en tidel av aksjeeierne, krever at styret innkaller til forsamlingen for å få det behandlet, jf. Aksjeloven §5-6(2).
Beregningsgrunnlaget er revidert mellombalanse.
Tilleggsutbytte vedtas av generalforsamlingen, eller styret, etter fullmakt fra generalforsamlingen. Dette skjer når som helst i den ekstraordinære generalforsamlingen eller i styremøte.
Dette er vanlig praksis i selskaper som ønsker å gi utbytte flere ganger i året (typisk hvert kvartal).
Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling, jf. Aksjeloven §8-2(2) pkt. 2.
Beregningsgrunnlaget er siste årsregnskap.
Hvem bestemmer om det skal utbetales utbytte?
Aksjeeierne er øverste myndighet i selskapet. Det er de som til syvende og sist bestemmer.
Under generalforsamlingen er det eierne som beslutter om det skal gis utbytte, etter at styret har lagt frem sitt forslag.
Generalforsamlingen kan derimot ikke treffe beslutninger på utbytte som overstiger styrets forslag, jf. Aksjeloven §8-2.
Beslutningen må ha alminnelig flertallskrav, om ikke annet er bestemt i vedtektene, altså over 50 prosent av stemmene. Dersom det står helt likt, 50/50, er det møtelederens stemme som er avgjørende.
Hvor mye kan deles ut?
Maksimal utdeling av utbytte følger et absolutt krav og et skjønnsmessig krav.
Kravene er der som kapitalbeskyttelse, da særlig for kreditorene i selskapet.
I Aksjeloven §8-1(1) stiller det absolutte kravet:
Netto eiendeler skal etter utdelingen av utbytte dekke aksjekapitalen og øvrig bundet egenkapital (fond for urealiserte gevinster og vurderingsforskjeller).
I tillegg må det trekkes fra lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærer, samt avtalepant i egne aksjer.
(Merk at «netto eiendeler» allerede er tatt hensyn til i fradrag i egne aksjer, og at avtalepanten kommer i tillegg. Verdien settes til pålydende.)
Eksempel på beregning av maksimalt utbytte:
Beløpene som legges til grunn er bokførte verdier på balansedagen (vanligvis 31.12). Unntaket er for aksjekapital/selskapskapital, som tar utgangspunkt i verdien samme dag som på beslutningstidspunktet, jf. Aksjeloven §8-1.
Aksjeloven 8-1(4) stiller det skjønnsmessige kravet:
Selskapet må ha en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen av utbytte, som etter Aksjeloven §3-4 bestemmes ut ifra «risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».
Tidligere var det krav om at egenkapitalen ikke skulle være mindre enn ti prosent av balansesummen etter utdelingen.
Selv om skjønnsmessige vurderinger ofte gir bedre individuelle beslutninger, som i dette tilfellet kan være å unngå at for mye egenkapital bindes opp i selskapet, skaper det også forvirring om hvor grensen går.
Her er det viktig at man gjør en helhetsvurdering av selskapets økonomiske situasjon, samt overveie effekten av planer, mål og forventninger for fremtiden. Se blant annet på faktorer som påvirker størrelsen på nødvendig egenkapital; deriblant gjeldsgrad, verdisvingninger og andel immaterielle eiendeler basert på virkelig verdi.
Når har man krav på utbytte?
Styret kommer som regel med forslag om utbytte i årregnskapet.
Men det er først etter at generalforsamlingen har fattet vedtak om utdeling av utbytte, at aksjonærene har rett på sin del av utbytte.
Du må eie aksjen på denne dagen, såkalt «ink-dagen», for å ha rett til utbytte.
Dagen etter «ink-dagen» kalles for «eks-dagen», og er første børsdag som selskapet handles på uten rett til å motta utbytte (men du kan selge aksjen og fortsatt ha rett på utbytte).
«Ink-dagen» og «eks-dagen» hører sammen med eierregisterdatoen:
Euronext VPS (eierne av Oslo Børs) har normalt en oppgjørssyklus på «T+2», altså at oppgjøret blir gjennomført to dager etter handelsdagen.
Så om du kjøper en aksje 25. Mai, vil ikke handelen gjøres opp og være registrert i VPS-kontoen før 27. Mai (oppgjørsdatoen). Slik at dersom eierregisterdatoen er 27. Mai, vil 25. Mai være «ink-dagen» (siste mulighet for utbytte) og 26. mai være «eks-dagen» (ingen rett på utbytte).
Når utbetales pengene og til hvilken konto?
Pengene utbetales normalt et par uker etter at vedtaket er fattet, men aldri senere enn seks måneder etter beslutningen, jf. Aksjeloven §§ 8-3(1) og 8-3(2).
Pengene blir normalt betalt til en felleskonto hos nettmegleren, og går deretter direkte inn på kontoen hvor aksjene står i.
Kan utbytte omgjøres?
Etter at generalforsamlingen har fattet vedtak om utbytte, er det korte svaret: nei. Aksjonærene har da nemlig et rettslig bindende krav mot selskapet.
Loven er ikke tydelig på hvilket flertallskrav som kreves for omgjøring av allerede besluttet utbytte.
Enten sidestilles det med Aksjeloven §5-20 (1) nr. 1, «at aksjeeierne forpliktelser i forhold til selskapet økes», som krever enighet blant samtlige av eierne, eller minst to tredeler enighet etter flertallskravet for vedtekstendring, jf. Aksjeloven §5-18.
Kjøpe aksjer rett før kravet på utbytte går ut, og selge dagene etter?
En idé som ofte dukker opp etter at man først lærer om utbytte (skyldig skribent), er at man kan utnytte «systemet» ved å handle aksjer på den siste dagen med rett på utbytte, for så å selge aksjene dagen etter (kjøp på «ink-dag», selg på «eks-dag»).
Det høres også logisk ut: det er bedre å kjøpe aksjer med rett på utbytte, enn uten.
Gratis lunsj!
(men da har man selvfølgelig ikke tatt høyde for aksjekursen.)
Utdeling av utbytte reduserer egenkapitalen i selskapet
For hva er det som skjer når et selskap deler ut utbytte?
I det øyeblikket det fattes vedtak om utdeling av utbytte, vil det som tidligere var kontanter fra overskudd som inngikk i selskapets egenkapital, gjøres om til kortsiktig gjeld til aksjonærene.
Når egenkapitalen reduseres, faller også verdien til selskapet. Samtidig øker egenkapitalen til aksjonæren. Det betyr at utdelingen av utbytte isolert sett ikke påvirker nåverdien av selskapet.
Det betyr at om et selskap for enkelthetens skyld bare har én aksje verdt 100 kroner, og deler ut 10 kroner i utbytte, er aksjen verdt 90 kroner.
Slik tabellen nedenfor viser, vil selskapsverdien reduseres med nøyaktig samme beløp som deles ut i utbytte, når alt annet er likt.
Utbytte vs. ikke utbytte – nåverdien er den samme
Her antar vi en konstant vekst på fem prosent. Bokført verdi øker fra 100 til 115,76, i tilfelle hvor det ikke deles ut utbytte.
I eksempelet som deler ut utbytte, er den bokførte verdien uendret, ettersom alt overskuddet utbetales til eierne.
Beregner vi netto nåverdi for begge tilfelle, ser vi at resultatet blir nøyaktig det samme:
Netto nåverdi uten utbytte: 115,76 / 1,05^3 = 100
Netto nåverdi ved utbytte: 5/1,05 + 5/1,05^2 + 5/1,05^3 + 100/1,05^3 = 100
Her mener vi ikke at utbytte ikke kan påvirke aksjekursen i større grad, positivt eller negativt, enn beløpet på utdelingen, men heller at pengene ikke oppstår eller blir borte på «magisk» vis som følge av utbytte alene.
Påvirker utbytte markedsverdien utover selve beløpet på utbytte?
På spørsmål om selskapets utbyttepolitikk påvirker markedsverdien, vises det gjerne til irrelevansprinsippet fra Miller og Modiglianis; at selskapets utbyttepolitikk er irrelevant for markedsverdien.
Andre studier som tar hensyn til ulik skattemessig posisjon, blant annet fra Elton, Gruber og Blake, konkluderer med at når det er skattemessig fordelaktig å ta ut utbytte, vil prisen falle mer enn beløpet på utbytte.
For obligasjonsfond som ikke har skattemessig fordel av utbytte, vil prisfallet være mindre enn beløpet på utbytte.
Samtidig viser en studie av Boyd og Jagannathan («Ex-Dividend Price Behavior of Common Stocks») at fall i aksjekurs i forhold til utbytte ikke er signifikant ulik 1. Studiene brukte data fra 1962-1987, med totalt 142.589 utbytter.
Vi står altså igjen med at utbytte alene verken gjør selskapet mer eller mindre verdt, og at utbytte kan påvirke markedsverdien. Det åpner opp for spekulasjon, og er en av utbyttestrategiene vi beskriver nederst i artikkelen.
Her er et eksempel på hvordan beslutningen om utbytte påvirket aksjekursen til Telenor:
11. mai 2020: 151 kroner pr. aksje (siste pris med krav på utbytte)
12. mai 2020: 147,10 kroner pr. aksje(siste pris uten krav på utbytte)
Aksjekursen gikk ned 3,9 kroner (2,58 %).
Vedtatt utbytte var 4,4 kroner pr. aksje. Det utgjorde 2,9 % av aksjekursen på siste dag med krav på utbytte.
Aksjekurs nedgang: -3,9 kroner
Utbytte på én aksje: 4,4 kroner
Gevinst: 0,5 kroner
Selv om vi her ender opp med en gevinst på kjøp og salg før og etter krav på utbytte, kunne det like gjerne endt med tap. Poenget er at utbytte virker negativt på aksjekursen.
Men hva om aksjekursen stiger, eller ikke synker like mye tilsvarende verdien av utbytte?
Det er mange andre faktorer som påvirker aksjekursen. Isolert sett vil utbytte redusere selskapets verdi, og dermed også aksjekursen. Derimot kan det være andre nyheter som påvirker selskapets fundamentale verdi, som igjen påvirker markedsprisen. Man kan selvfølgelig spekulere i at prisfallet utgjør en større eller mindre del av utbytte, men da står vi igjen med spekulasjon og ikke «et system» som kan utnyttes for sikker gevinst.
Utbytteaksjer
Aksjer i selskaper som pleier å dele ut utbytte, én eller flere ganger i året, kalles for utbytteaksjer. Dette er som regel store og stabile virksomheter.
Små oppstartsselskaper, men også store selskaper som fortsatt er i vekst (for eksempel Google), deler som regel aldri ut penger til sine investorer. Det skyldes for det første at slike selskaper gjerne går mer underskudd, at det rett og slett ikke finnes penger å ta av.
I tillegg bruker vekstselskaper penger til å reinvestere, eller kjøpe opp andre bedrifter, for å bli større og forhåpentligvis oppnå høyere lønnsomhet i fremtiden. Selskapet ser større verdi i å bruke pengene selv (eller spare de), enn å gi de ut til aksjonærene. Eierne er mest opptatt av den totale avkastningen, enn fordelingen mellom utbytte og verdiøkning.
Kjente norske og amerikanske utbytteaksjer:
Norske utbytteaksjer finner vi blant annet i Orkla, Telenor, DNB, Gjensidige, Mowi og Equinor.
Eksempel på amerikanske utbytte-tungvektere er Johnson & Johnson, Exxon Mobile, Dow, 3M, Coca-Cola og Palmolive-Colgate.
Hva bør man se etter for å finne stabile utbytteaksjer?
En stabil utbytteaksje kjennetegnes ved at de i årevis har utdelt en viss andel til sine eiere, og enda bedre er det om utbytte hele tiden har vært økende.
Slike selskaper har gjerne en stabil etterspørsel etter sine produkter. Se for eksempel på Coca Cola, som har hatt økende utbytte i 58 år på rad.
For å finne frem til stabile utbytteaksjer må man først se på selskapets historikk- og utbyttepolitikk.
Selskapets utbyttepolitikk vil som regel gjenspeiles i historikken av utbytte, men det er greit å se siste status på ledelsens mål for fremtidige utbytter.
I tillegg bør man velge utbytteaksjer med fornuftig utbytteandel, altså hvor mye som deles ut i utbytte i forhold til overskuddet. Generelt sett anses en utbytteandel på 60-70 % som fornuftig. Da holder selskapet nok igjen til reinvestering og kontanter som forsterker soliditeten.
Ikke se utelukkende på direkteavkastningen
Direkteavkastningen er utbytte pr. aksje delt på aksjekursen.
Dersom et selskap deler ut 10 kroner pr. aksje, og aksjekursen er 100 kroner, blir direkteavkastningen på 10 prosent.
Men som vi beskrev ovenfor om effekten av utbytte, bør ikke valget av utbytteaksjer alene basere seg på siste års direkteavkastning. For utbytte i seg selv gir ikke investoren eller selskapet ekstra gevinst.
For om man kun ser på direkteavkastningen, også kalt utbyttegrad, kan denne alene øke ved at aksjekursen synker:
5 kr i utbytte / 100 kr i aksjekurs = 5 % direkteavkastning
5 kr i utbytte / 90 kr i aksjekurs = 5,5 % direkteavkastning
Så om man sitter med en aksje hvor direkteavkastningen øker fra år til år, samtidig som aksjekursen faller, er åpenbart ikke det et positivt tegn.
Er man ute etter stabilitet, er det bedre med lavere direkteavkastning som øker noe fra år til år, enn selskaper som svinger voldsomt i prosentvis utdeling av utbytte. Det gjelder det å finne selskaper med utbyttegrad som er fornuftig i forhold til virksomheten og som er bærekraftig.
Totalavkastningen består tross alt av utbytte og andelsverdien.
Utbyttefond
Utbyttefond er et godt alternativ til å plukke ut enkeltaksjer på egenhånd.
Felles for slike fond er at de investerer i utbyttebetalende aksjer og eventuelt egenkapitalbevis. I de fleste tilfellene vil ikke utbyttene betales ut direkte til andelseierne, men reinvestert i fondet. For å få utbetalt utbytte kan gå veien gjennom å selge andeler med samme verdi tilsvarende utbyttene.
Fondene kan også benyttes som hjelpemiddel til å plukke ut egne utbytteaksjer. For eksempel kan man filtrerer porteføljen etter spesifikke krav; som direkteavkastning, inntjening, utbyttegrad og -andel, historikk, likviditet, sektor, geografi og omsetning.
Se vår introduksjon av verdivurdering.
Utvalget av norske børsfond er begrenset, mens det finnes et hav av børsnoterte utbyttefond (ETF) å velge blant.
Her ser vi kort på aksjefondet Landkreditt Utbytte og den børsnoterte «S&P 500 Dividend Aristocrats-indeksen».
«S&P 500 Dividend Aristocrats»
«S&P 500 Dividend Aristocrats» er kanskje verdens strengeste børsnoterte fond (ETF) når det kommer til krav om utbyttehistorikk.
Her er det kun plass til selskaper som har levert økende utbytte de siste 25 årene. Flesteparten av selskapene kan likevel vise til slik historikk i over 40 år, blant annet har Coca Cola CO delt ut økende utbytte i 56 år(!).
De neste kravene er at selskapet må være listet i S&P 500, samt at de overstiger en viss grense på omsetning og har en solid balanse (lav gjeldsgrad, god likviditet). Nåværende pris til bokført egenkapital («P/B») er 2,57.
Den strenge utbyttestrategien har gitt resultater:
19,5 % egenkapitalavkastning i årlig gjennomsnitt de siste tre årene. Det er 3,8 % høyere avkastning enn S&P 500-indeksen.Her har vi altså et eksempel på at lavere risiko faktisk har gitt høyere avkastning.
Landkreditt Utbytte
Blant norske utbyttefond er det verdt å nevne Landkreditt Utbytte, ettersom det i de tre siste årene er blitt kåret til beste norske aksjefond av analyseselskapet Morningstar (krever innlogging).
I likhet med «S&P 500 Dividend Aristocrats», er strategien å investere i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis (verdipapir utstedt av norske banker), hvor målet er å oppnå høyere avkastning med lavere risiko.
Resultatet er siden oppstart en årlig gjennomsnittlig avkastning på 12,4 %.
Fondet kommer i andelsklassene «A» og «I», med minste tegningsbeløp på henholdsvis 300 kroner (1,5 % i årlig kostnad) og 10.000.000 kroner (1 % i årlig kostnad).
Porteføljen består hovedsakelig av selskaper notert på Oslo Børs, med størst bransjeeksponeringen mot banker (39,5 % av porteføljen i skrivende stund).
Landkreditt Utbytte deler ikke ut utbytte, men kan likevel velge å utdele aksjeutbytte til andelseierne, jf. Fondets vedtekter §4.
Utbyttestrategier
Den enkleste og kjedeligste strategien er ofte den beste: kjøp og hold på stabile utbytteaksjer som genererer en jevn kontantstrøm inn på konto.
En annen kjent utbyttestrategi er som nevnt å kjøpe aksjen rett før utbytte-kravet utgår, og selge ved første anledning hvor utbytte ikke er inkludert. Gevinsten oppstår når utbytte er større enn fallet i aksjekursen. Utfordringen ligger selvfølgelig i å finne slike utbytteaksjer.
Andre strategier er å investere i utbytteaksjer basert på utbyttegrad, utbytteandel (utbytte i forhold til overskuddet), utbyttevekst, lønnsomhet, pris i forhold til bokført verdi og andre nøkkeltall for driften i selskapet.