Systematisk og usystematisk risiko

Se hvordan selskapsrisiko reduseres med diversifisering, og hvordan vi måler markedsrisiko med Beta (inkludert mal i Excel).

Den totale risikoen i aksjer og andre verdipapirer deles opp i systematisk og usystematisk risiko.

Usystematisk risiko, også kalt selskapsrisiko, er risiko som gjelder spesifikt for selskapet eller bransjen. Det kan blant annet være at ansatte går ut i streik, mislykket forretningsmodell, svekket likviditet og erstatningskrav.

Denne risikoen kan vi redusere ved hjelp av en diversifisering. For eksempel vil en portefølje bestående av 15-20 selskaper innenfor ulik bransje og geografi, redusere dette vesentlig.

Systematisk risiko, også kalt markedsrisiko, får vi ikke gjort noe med. Det er en risiko som gjelder for hele markedet – Naturkatastofer, inflasjon, atferdsendring, Covid-19 ... Selv ikke globale indeksfond bestående av aksjer i hundrevis av selskaper slipper unna.

Man kan derimot håndtere systematisk risiko, blant annet ved å allokere kapital i ulike aktivaklasser (aksjer, obligasjoner, eiendom, råvarer, kryptovaluta), tilpasset markedssituasjonen.

I grafen ovenfor ser vi at den usystematiske risikoen reduseres etter antall aksjer i porteføljen. Det er fordi ingen aksjer beveger seg helt likt, slik at de vil til en viss grad utjevne hverandre. Det betyr at verdien på porteføljen svinger mindre, som igjen betyr lavere (usystematisk) risiko.

Legg merke til at den marginale diversifiseringseffekten reduseres – det gir større effekt å gå fra 1 til 2 aksjer i porteføljen, enn fra 10 til 11.

Systematisk risiko får vi ikke diversifisert bort, og er dermed lik hele veien.

Best diversifisering med ingen eller negativ korrelasjon

Korrelasjon, eller samvariasjon, er et mål på styrken mellom to variabler. Denne oppgis i et tall mellom -1 og 1:

• -1 - betyr at variablene beveger seg helt motsatt – Aksje A øker med 100, Aksje B synker med 100.
• 0 - betyr at det ikke er noen lineær sammenheng mellom variablene
• 1 - betyr at variablene beveger seg helt likt – Aksje A øker med 100, Aksje B øker med 100.

I grafen ovenfor ser du et eksempel på perfekt negativ korrelasjon (-1) mellom to aksjer.

Svingningene i Aksje A og Aksje B utjevner hverandre, slik at den holdes helt i takt med gjennomsnittlig avkastning. Vi har dermed eliminert den usystematiske risikoen, og står igjen med den systematiske risikoen. I praksis må man ha flere aksjer for å oppnå dette.

Tips: Bruk portfoliovisualizer.com til å enkelt se korrelasjonen mellom aksjer.

Hvordan måles systematisk risiko?

Systematisk risiko måles ved Beta (betakoeffisient).

Det forteller oss hvor mye, eller lite, verdipapiret beveger seg i forhold til markedet (typisk S&P 500-indeksen).

(dette må ikke forveksles med korrelasjon)

Hva Beta-tallet forteller oss:

• Over 1 - Aksjen beveger seg mer enn markedet (mest vanlig)
• Akkurat 1 - Aksjen beveger seg helt likt som markedet
• 0 - Ingen korrelasjon med markedet
• Under 1 - Aksjen beveger seg mindre enn markedet
• Negativt tall - Aksjen beveger seg i motsatt retning av markedet

Beta er også en nødvendig faktor i kapitalverdimodellen.

Slik finner du selskapets Beta

Alternativ 1: «Aksjescreener»

Den enkleste måten å finne et selskaps Beta er å bruke en «aksjescreener». De vi anbefaler er:

• Finviz - Kanskje den beste av dem alle, men dekker kun selskaper listet på NYSE og NASDAQ.
• Yahoo Finance - Dekker de fleste markeder, også Oslo Børs.

I begge av disse tjenestene finner du Beta under nøkkeltallene til selskapet. Du kan også filtrere søket etter selskaper med høyest/lavest Beta, i tillegg til andre faktorer.

Alternativ 2: Excel

Det neste alternativet er å bruke Excel. Her får du full kontroll over tidsperiode og intervall.

Last ned Beta-malen vi har laget i Excel

Fremgangsmåte:

1. Last ned historisk data til S&P 500 (eller andre markeder) i Yahoo Finance: Søk på selskapet eller tickeren -> Historical data -> Velg tidsperiode og frekvens -> Apply og Download
2. Slett alle kolonner bortsett fra dato og justert sluttkurs (det kan hende du må rydde opp ved å markere A-kolonnen og klikke på «data» og «text to columns», samt endre punktum til komma i beløpene med «find and replace»).
3. Gjenta trinn én, men med historisk data fra ønsket selskap. Klipp ut kolonnen med justert sluttkurs og lim den inn i ved siden av kolonnen til S&P 500.
4. Beregn avkastningen for S&P 500 og selskapet i de to neste kolonnene – bruk «=LN(dagens sluttkurs/forrige sluttkurs), og gjenta formelen for alle periodene.
5. Bruk «slope-funksjonen» (marker selskapets avkastninger, deretter markedets avkastninger) til å finne Beta. Alternativt kan man også finne Beta ved bruk av regresjon og kovarians.

Alternativ 3: Steg for steg

Formelen for å kalkulere Beta er:

Som betyr:

og slik beregnes kovariansen mellom investeringen og markedet:

Ri,j = Avkastning på aksjen i intervallet j
Rm,j = avkastning i markedet i intervallet j
R̅m = Gjennomsnittlig avkastning til markedet
R̅i = Gjennomsnittlig avkastning til aksjen
N = Populasjon eller antall intervaller

Eksempel:

I vårt eksempel er kovariansen mellom Aksje A og markedet på 0,00405. Det må ikke misforstås med korrelasjon. Det eneste vi får vite her er at det er en positiv kovarians, som betyr at de har en tendens til å bevege seg i samme retning.

Deretter finner vi variansen til markedet med følgende formel:

Med kovarians og varians på plass, kan vi endelig beregne Beta.

I vårt eksempel ender vi opp med en Beta på 0,2 – altså at det forventes at aksjen øker med 20 % av markedet i det aktuelt tidsrommet.