Indeksfond - Slik velger du det beste fondet

Investering i indeksfond sikrer deg din del av verdiskapningen i aksjemarkedet, til lave kostnader. Det å ha globale indeksfond som fundament i porteføljen har vist seg å være en vinnende strategi.

Hva er indeksfond?

Målet til indeksfond er å følge markedet, ikke forsøke å slå det.

Hvilket markedet indeksfondet følger varierer. Det kan være alt fra det globale aksjemarkedet, til indekser innenfor spesifikke bransjer.

Forvalterne i slike fond tar ingen aktive valg – vi kaller det for passiv forvaltning. De bruker ikke tid og ressurser på å finne ut av hvilke selskaper som kan være over- eller underpriset. Kun et fåtall ganger i året må forvalterne handle aksjer (eller andre verdipapirer) for å holde følge med indeksen.

Minimalt bruk av ressurser og lave transaksjonskostnader, betyr at kundene sitter igjen med en større andel av avkastningen. Og akkurat det har vist seg å være en vinnende strategi for langsiktig investering.

God risikospredning til lav pris

Globale indeksfond gjenspeiler såkalte verdensindekser, hvor MSCI World er den blant den mest populære. Det er en indeks som består av over 1 500 selskaper i 23 land, og porteføljen vektes ut ifra selskapenes markedsverdi.

Så ved å kjøpe andeler i ett enkelt globalt indeksfond, har du i praksis investert penger i alle disse selskapene. Bare se for deg det tidkrevende arbeidet, og ikke minst de høye kostnadene, ved å gjøre dette på egen hånd.

Indeksfondene med laveste kostnader

KLP er billigst på norsk indeksfond (0,18 %) og globalt indeksfond (0,18 %). Kron er billigst på verden indeksfond (0,19 %).

Fordeler med å spare i indeksfond

• Utsatt skatt - Du blir ikke beskattet før du realiserer en eventuell gevinst på investeringen. Det gjør at det blir stående mer penger i fondet som er med på avkastningen.
• Diversifisering - En lettvint måte å investere i en bred portefølje
• Lave gebyrer - Siden indeksfondet kun har i oppgave å replikere en indeks, betyr det mindre jobb for forvalteren. Det igjen betyr lavere kostnader og lavere gebyrer.
• Skjermingsfradrag - Du får årlig et skjermingsfradrag som gjør at du kun blir beskattet for alt over dette fribeløpet.
• Avkastning - Aksjemarkedet har historisk sett gitt en bedre avkastning enn rentemarkedet. Passive forvaltede fond (indeksfond) har også vist seg å gi en høyere avkastning enn flere aktive forvalte fond, som i tillegg krever et høyere forvaltningshonorar.
• Kjøp til underpris - Sparer du månedlig i et indeksfond, vil du under nedgangsperioder få kjøpt andeler til underpris.

og ulempene:

• Slår aldri markedet - Indeksfond vil alltid gjøre det litt dårligere enn markedet på grunn av forvaltningshonoraret.
• Investerer i overvurderte aksjer - Et indeksfond investerer i alle selskaper som indeksen består av. Overvurderte aksjer som normalt ville blitt fjernet i porteføljen i aktive forvaltede fond, fortsetter å bli stående i indeksfondet. I nedgangstider har disse selskapene en tendens til å falle mest, noe som gjør at nedsiden er større enn aktive fond under finanskriser.

Spare i indeksfond eller sparekonto?

Avkastning

Historisk sett så har ingen annen spareform gitt bedre avkastning enn i aksjemarkedet: Siden 1982 har Oslo Børs gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på nærmere 12 prosent. Det er riktignok ingen garanti for fremtidig avkasting, men det danner likevel et bilde over hva vi kan forvente oss i avkastning.

Dagens lave innskuddsrente gjør at pengene taper seg i verdi når de står plassert i en høyrentekonto. Grunnen til det er at kombinasjonen av inflasjon og skatt på renter (realrente) er høyere enn avkastningen. Lave renter er hverken gunstig for pengenes vekst eller for motivasjonen til å spare penger. Det er derfor mange som har fått øynene opp for indeksfond, selv om det innebærer å gå fra risikofri investering og over til investering med risiko.

Risko

Risiko og avkastning er som hånd i hanske i økonomiens verden. Du kan ikke forvente å oppnå meravkastning på pengene dine uten å tåle å se svingninger i verdien. Det er derfor du generelt sett får en lavere rente på pengene dine når de er plassert i en vanlig sparekonto. Til gjengjeld er dette en risikofri sparing (se bankens sikringsfond). Et indeksfond innebærer høyere risiko, men også høyere forventet avkastning.

Tidshorisont

Skal du starte å spare i et indeksfond er det anbefalt at du beholder plasseringen i minimum 5 år. Dersom du har tenkt til å ta ut pengene på et tidligere tidspunkt, kan andre investeringsmuligheter være et med fordelaktig valg for deg.

Når du beholder investeringen over flere år vil du i utgangspunktet redusere risikoen for tap: Legg merke til svingningene i grafen ovenfor. Dersom du hadde gått inn med penger i begynnelsen av 2011, for så å ha solgt andeler i oktober samme år, ville du tapt omtrent 20 prosent av investeringen. Hadde man derimot beholdt andelene i et par år til, ville avkastningen blitt positiv ved realisasjonstidspunktet.

Slik velger du riktig indeksfond

Referanseindeks – hvilken indeks vil du følge?

Først må du bestemme det for hvilken referanseindeks du ønsker at fondet skal følge.

Det finnes et hav av ulike indeksfond å velge mellom. Mest vanlig for oss nordmenn er indeksfond som har Oslo Børs Hovedindeks som referansemål, eller globale indeksfond som følger aksjemarkedet i Amerika, Europa og Asia (MSCI).

Hvilket indeksfond som passer deg best, vil være avhengig av hvor stor risiko du er villig til å ta, og hvilket marked du ønsker å være eksponert mot.

Hvor mye risiko er du komfortabel med?

Alle fond oppgir en risiko- og avkastningsprofil. Denne skalaen går fra 1 til 7. Jo høyere tallet er, desto høyere er risikoen og forventet avkastning i det aktuelle fondet.

Tallet baserer seg på svingninger i fondets verdi de siste 5 årene. Fond som har store svingninger i verdi, vil få et høyere tall på skalaen enn fond som har mindre svingninger. Går du for et indeksfond med Oslo Børs hovedindeks som referansemål, vil risikoprofilen normalt sett ligge på 6. Globale indeksfond investerer i flere markeder, bransjer og sektorer, og vil derfor gjerne ligge lavere på risiko-skalaen.

Billigst er best

«Du får det du betaler for» gjelder ikke for indeksfond som har samme referansemål. Det er ingen grunn til å velge noe annet enn det billigste fondet. Selv ørsmå forskjeller i forvaltningsgebyr kan bety enorme beløp over lengre tid.

... så lenge avviket er minimalt

Indeksfond skal ligge så nær referanseindeksen som overhode mulig – som i utgangspunktet ikke er en vanskelig oppgave. Allikevel vil mindre avvik oppstå på grunn av følgende:

• Indeksfondet følger et representativt utvalg av alle aksjer
• Justering av andeler henger etter aksjebevegelsene
• Etiske restriksjoner (fondet kan for eksempel velge å ekskludere alle selskaper som produserer våpen)
• Reinvestering av utbytte som følge av at det går tid fra utbytte er godkjent til forvalter mottar pengene