Hvor stor risiko utsettes du for i globale indeksfond?

DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks V er de største indeksfondene i Norge. De har som oppgave å følge referanseindeksen, som er MSCI World for begge to.

I MSCI World-indeksen inngår aksjeselskaper i utviklede land, med blant annet USA, Japan, Storbritannia og Norge. Det dekker cirka 88 prosent av den bredere indeksen MSCI ACWI. Så både DNB og KLPs fond dekker mesteparten av verdens verdiskaping (selv om «global» kunne vært byttet ut med «utviklede land».

Hvor stor risiko utsettes du for når du investeres i globale indeksfond?

Globale indeksfond kan fort assosieres med lav risiko når man sammenligner det med andre tilnærminger til aksjemarkedet.

For ett alternativ er å kjøpe enkeltaksjer - kanskje noen andeler i Telenor, Storebrand, Apple og Netflix. Problemet at at gjennomsnittsinvestoren ikke har mer enn 3-4 selskaper i porteføljen, noe som er for lite til å bli kvitt det som kalles for selskapsrisiko. Enda verre er det om selskapenes som plukkes også tilhører samme sektor (teknologi?).

I tillegg til å ha for få aksjer i porteføljen, innebærer aksjeplukking at man som regel handler oftere enn hva man ville gjort i indeksfond. Det fører til høyere transaksjonskostnader og større risiko for mindreavkastning.

Et annet alternativ er å investere i spesifikke indeksfond, som for eksempel de som følger hovedindeksen i Norge, eller som kun retter seg mot teknologiselskaper. Generelt kan man si at jo mer innsnevret fondets er, desto høyere er risikoen.

Sist ut er plassere pengene i aktivt forvaltede fond, de som prøver å gjøre det bedre enn markedet de handler i. Det innebærer selvfølgelig at det også kan gå andre veien, at fondets resultater ender i mindreavkastning. Det er også vanlig at aksjefond med aktiv forvaltning holder seg innenfor bestemte sektorer og/eller regioner.

Alt dette får globalt indeksfond til å virke som tilsynelatende en trygg investering.

Er alle svingninger risiko?

Svingninger er det mest brukte risikomålet.

Verdisvingninger som dette:

Assosieres med lavere risiko enn verdisvingninger som dette:

Standardavvik blir brukt til å tallfeste risikoen for slike verdisvingninger. Jo mer den beveger seg fra gjennomsnittet, desto høyere blir standardavviket og dermed også risikoen.

Fondskunder får denne informasjonen via poengscoren på en standarisert risikoskala som går fra 1-7. Høyere tall betyr større risiko, men også høyere forventet avkastning (i teorien).

KLP og DNBs globale indeksfond er plassert i nivå 5, slik at standardavviket har vært et sted mellom over 10-14,9 % for de siste fem årene.

Det betyr at hvis for eksempel årlig standardavvik er 14 %, og gjennomsnittlig årlig avkastning i fondene har vært 10 %, er det 68,26 % sannsynlighet (ett standardavvik) for at årlig avkastning ender et sted mellom -4 % og 24 %.

Nedsiden

Risikoskalaen baserer seg på svingninger. Men anser du muligheten for at indeksfondet gjør det bedre enn forventet, som risiko? I ytterst få tilfeller, er det i så fall en risiko som bekymrer deg?

Det er nedsiden som kan påvirke nattesøvnen. «Hemmeligheten» er å ta høyde for ekstreme tilfeller. De gangene du du tror bunnen er nådd, men som etterfølges av enda en nedgang, som igjen etterfølges ... Slik at når eller hvis dette skjer, sover du som en stein og holder deg til planen.

Sortino-raten er løsningen når vi skal sammenligne fondenes prestasjoner, ettersom den kun straffer negativ volatilitet, i motsetning til Sharpe-raten.

Men disse tallene for risikojustert avkastning sier lite om hvor ille det kan gå.

«Value at risk»

«Value at risk» (VaR) gir deg svaret på hvor mye tap du kan forvente over en viss periode, med en gitt sannsynlighet, eller konfidensintervall.

Eksempel:

Du har 1 million kroner I indeksfond, og ønsker å vite hvor mye du normalt kan forvente at verdien faller med i løpet av en måned.

Du får vite at i 95 % av tilfellene (konfidensintervall) har laveste negative utvikling i løpet av en måned aldri vært mer enn 10 %.

VaR=1 000 000×10%=100 000VaR=1 000 000×10%=100 000

Det betyr at det er 95 % sannsynlighet for at tapet ikke overstiger 100 000 kroner i løpet av en måned. Og at det er 5 % sannsynlighet for at tapet kan bli mer enn 100 000 kroner.

Normalfordeling

Sannsynlighetene i beregningen av VaR er basert på at utfallene er normalfordelt:

Slik at for å dekke hva som er lavest avkastning i 95 % av utfallene, må vi bevege oss 1,645 standardavvik nedover fra gjennomsnittet. Eller 2,33 standardavvik hvis vi vil ha en sannsynlighet på 99 % (siden vi aldri vet med sikkerhet hva utfallet blir, er som regel 99 % øvre tak).

«Men aksjemarkedet er ikke normalfordelt!»

Selv om VaR bruker normalfordeling for sannsynlighetene, tar risikomålet faktisk høyde for at «halene» i fordelingen kan være tjukkere – at ekstreme svingninger skjer litt oftere enn hva normalfordelingen skulle tilsi.

Hvis VaR forteller oss at vi kan forvente et maksimalt tap på 100 000 kroner innenfor et konfidensintervall på 95 %, sier den samtidig at tapet vil være minst 100 000 kroner i de resterende 5 prosentene. Hvor stort tapet kan bli i de mest ekstreme tilfellene, sier ikke VaR noe om. Risikomålet tar altså høyde for såkalt «fat tailed»-distribusjon når vi ser på tallet som en nedre grense på hva tapet kan bli.

Hvor stort kan tapene normalt bli i globale indeksfond?

DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks V følger verdiutviklingen til MSCI World ganske tett, slik at vi kan bruke data fra referanseindeksen til å si noe om aksjefondenes risiko.

Last ned VaR-malen i Excel

Dette forteller historikk fra januar 1979 til februar 2022 oss:

• Gjennomsnittlig årlig avkastning (CAGR): 10,5 %
• Standardavvik for månedlig avkastning: 4,33 %
• Standardavvik for årlig avkastning: 15,02 %
  
• Sannsynlighet for månedlig negativ avkastning: 34,75 %
• Gjennomsnittlig månedlig negativ avkastning: -3,69 %
• Månedlig VaR med 95 % sannsynlighet og 100 000 kr investert: 7 130 kr
• Årlig VaR med 95 % sannsynlighet og 100 000 kr investert: 24 698 kr
• Månedlig VaR med 99 % sannsynlighet og 100 000 kr investert: 10 084 kr
• Årlig VaR med 99 % sannsynlighet og 100 000 kr investert: 34 931 kr

(Her ble VaR beregnet ut i fra varians-kovarians metoden. Alternativt kan Monte Carlo-simulering, for eksempel i Excel, benyttes.)

Alle punktene om risiko gir oss et mye bedre bilde av hva vi må forvente å tåle av negativ verdiutvikling, enn hva et 5-tall på en skala klarer.

Hvis du for eksempel investerer 100 000 kroner i KLPs globale indeksfond, og du synes at 34 931 kroner i tap i løpet av ett år er i overkant av hva du er komfortabel med, bør du fordele deler av investeringen over i mindre risikable aktiva.