ROIC – Nøkkeltallet som best fanger opp lønnsomheten av driften i selskapet

ROIC («Return on Invested Capital») er nøkkeltallet som best fanger opp selskapenes lønnsomhet, konkurransefortrinn og evne vil verdiskaping.

Den utelater alt som ikke har med driften i selskapet å gjøre, og er dermed uavhengig av selskapets kapitalstruktur. Med riktige justeringer vil ikke selskaper med blant annet høy gjeld eller leasingkostnader virke mer lønnsomme enn det de egentlig er.

Allikevel kommer den i skyggen av de mer populære nøkkeltallene ROA («Return on Assets») og ROE («Return on Equity»).

Det er fordi beregningen av ROIC nesten aldri er helt lik. Det kan også være at det er flere riktige svar, avhengig av hva den som gjør beregningen synes å gi mest mening. Søk for eksempel på «Apple + ROIC» og se hvor mange ulike svar du får.

Formel og forklaring

Vi beregner ROIC ved følgende formel:

NOPAT

NOPAT («Net Operating Profit After Tax») er netto driftsresultat etter skatt. Det gir oss svaret på hva resultatet ville blitt dersom selskapet ikke hadde hatt finansinntekter- eller utgifter. Nøkkeltallet er med andre ord uavhengig av selskapets gjeld.

For å finne NOPAT må vi trekke fra selskapets effektive skattesats, som er det de faktiske måtte betale i skatt i den aktuelle perioden. Dette oppgis vanligvis i kvartal- og årsrapporten. Den er også enkel å beregne på egen hånd:

Investert kapital

I formelens nevner er investert kapital. Du kan se på det som beløpet på netto eiendeler som selskapet måtte bruke for å drifte selskapet.

Poenget er at ved å utelukke eiendeler som ikke påvirker den daglige driften (det som i prinsippet kunne vært solgt uten at det hadde endret driftsresultatet) kan vi finne avkastningen på de operasjonelle eiendelene.

Siden selskapets investerte kapital var det som bidro til årets NOPAT, er det viktig å bruke beløpet på eiendeler fra begynnelsen av regnskapsåret (utgående balanse fra fjoråret).

Her er en metode på å komme frem til investert kapital (det finnes flere):

Hvorfor langsiktig gjeld ikke er med

Det er enklere å forstå hva som skal legges til eller ikke i investert kapital, om man ser det i sammenheng med hva som inngår i NOPAT.

Ta rentekostnader som eksempel: De inngår ikke i NOPAT ettersom det ikke er driftskostnader, men en kompensasjon til kreditorene. Da skal heller ikke gjelden til dette inngå i investert kapital, ettersom det heller ikke er en del av den operasjonelle virksomheten.

... og hvorfor kontanter (kan) trekkes fra

Tenk deg at du har 100 kroner stående i bedriftskontoen. Dette kan være penger som enda ikke er «satt i arbeid». Det betyr at selskapet heller ikke har fått mulighet til å skape avkastning på disse pengene. Da kan vi velge å utelate denne 100-lappen i investert kapital, for ikke å gi et misvisende bilde av selskapets lønnsomhet.

Men det kan også være at selskapet sliter med å få brukt denne 100-lappen til noe som forventes å gi akseptabel avkastning. Da skal de ikke belønnes med høyere lønnsomhet ved å utelate disse pengene i beregningen av selskapets lønnsomhet - de må tas med i investert kapital.

Eller en kombinasjon: at 20 kroner er nødvendig for å dekke inn kortsiktige krav fra kundene, slik at det kun er de resterende 80 kronene som ikke er en del av driften og som ikke skal med i beregningen.

Leasing er en form for gjeld

Det kan være at kostnader for operasjonell leasing inngår i driftskostnader i regnskapet. Disse skal derimot regnes som finanskostnader, ettersom alternativet ville vært å ta opp gjeld for å finansiere eiendelene.

For at det skal bli en rettferdig sammenligning av lønnsomhetene mellom selskaper med ulik grad av leasing, må slike avtaler gjøres om til gjeld. Det gjør vi ved å legge til nåverdien av leasingkostnadene som gjeld. I tillegg må driftsresultatet justeres ettersom de heller ikke skal inngå i NOPAT.

Dette er kun noen av momentene som er viktig å huske på når man beregner ROIC. Det stykker ned til at man må ta fornuftige valg på hva som anses å være en del av driften eller ikke. Enda viktigere er det å være konsekvent på egne prinsipper og tankegang når man beregner ROIC til ulike selskaper. Det gir nøkkeltallet enda større sammenligningsverdi.

Eksempel på beregning av ROIC: Selskap A vs. Selskap B

Her er et eksempel på hvordan vi beregner ROIC til to selskaper med følgende resultat og balanse:

Hvilket selskap er mest lønnsom?

Ut ifra resultat etter skatt er det likt, ettersom begge ender opp med 100 kroner i overskudd.

Men nettoresultatet sier egentlig lite om selskapets lønnsomhet. For hva om det ene selskapet betaler ned ekstra på kostbar gjeld, for å bli kvitt lånet i løpet av et par år. Når de er kvitt denne gjelden vil resultatet, hvis alt annet er likt, plutselig bli bedre selv om driften i selskapet er uendret.

Det tar oss videre til driftsresultatet. Her er det ikke lenger likt: Selskap A tjener 8 kroner mer enn Selskap B. De har samme omsetning på 500 kroner, men selskap A har lavere kostnader og dermed høyere driftsmargin. Kan vi da konkludere med at det også er det mest lønnsomme selskapet?

Hva om selskapenes kapitalstruktur er ulike? – At selskap B egentlig kommer til å oppnå høyere marginer, bare at de enda ikke har fått nok maskiner i bruk?

ROA og ROE

Vi kan begynne med å se på avkastning i forhold til eiendeler og egenkapital.

Beregning av selskapenes ROA; \frac{Netto resultat}{Totalkapital} og ROE; \frac{Netto resultat}{Egenkapital}:

ROA fremstiller de som like lønnsomme. Selskapene trenger 500 kroner i totalkapital kapital for å generere 100 kroner i overskudd.

ROE forteller oss noe annet. For hver krone selskap B har i aksjekapital, klarer de å oppnå det dobbelte i fortjeneste. Det er tre ganger så mye som selskap A. Men driver de tre ganger så lønnsomt?

ROIC

Kan ROIC gi oss svaret på den faktiske lønnsomheten på driften til selskapene?

Først beregner vi NOPAT:

Deretter finner vi selskapenes investerte kapital:

Med beløpene for NOPAT og investert kapital på plass, kan vi beregne ROIC:

I likhet med ROE viser også ROIC at det er Selskap B som driver mest lønnsomt.

Men legg merke til at ROIC-differansen mellom selskapene ikke er like mye som ved ROE. Det er fordi Selskap B har mer gjeld enn Selskap A. Det gjør at nevneren i formelen øker, noe som gjør at ROIC blir lavere.