Utbytte – Alt du behĂžver Ă„ vite

I fjor utbetalte selskaper pÄ BÞrsen rekordhÞye 108,1 milliarder kroner i utbytte for aksjer og egenkapitalbevis.

I tillegg har lave renter gjort utbyttebetalende selskaper enda mer attraktivt for investorer som sÞker lÞpende avkastning, og som ser muligheter for Ä fÄ samme avkastning til lavere risiko (meravkastning).

Det gjĂžr utbytte mer aktuelt enn noen gang.

Hva er utbytte?

Utbytte er utdeling av kontanter eller andre naturalytelser fra selskap til aksjonÊr, enten direkte eller indirekte, sÄ lenge det kommer aksjeeieren til gode.

Utdelingen er vederlagsfri, noe som betyr at overfĂžringen ikke er som fĂžlge av betaling for ytelser gjort av mottakeren, som for eksempel arbeid.

Utbytte kan bli sett pÄ som den lÞpende avkastningen til eierne, i motsetning til salg av aksjene etter en verdistigning.

Skatt pÄ utbytte

Mottatt utbytte er skattepliktig inntekt.

Grunnlaget for beskatning er gjeldende for det Ă„ret beslutningen om utbytte fattes av generalforsamlingen. For eksempel til vedtak fattet i 2019, som utbetales i 2020, fĂžlge regler og satser for Ă„ret 2019.

Slik beregnes skatten pÄ utbytte:

Utbytte-inntekten reduseres med skjermingsfradrag, for sÄ Ä oppjusteres med 1,44, jf. Skatteloven §10-11 (1).

Inntekter fra utbytte regnes som alminnelig inntekt, som betyr at det er en skattesats pÄ 22 prosent (2020-sats).

Eksempel:

Mottatt utbytte: 100.000 kr
Skjermingsfradrag (1,3 % for inntektsÄret 2019): 1.300 kr
Tidligere ubenyttet skjermingsfradrag: 0
Utbytte fĂžr skattemessig oppjustering: 98.700 kr
Oppjusteringsfaktor (1,44): 142.128 kr
Skatt pÄ utbytte (22 %): 31.268 kr (31,27 % i reell skattesats)

Utbytte etter skatt: 68.732 kr

Hva med skatt pÄ utbytte i aksjesparekonto?

PÄ samme mÄte som med gevinst fra salg av aksjer, vil heller ikke mottatt utbytte beskattes lÞpende, sÄ lenge pengene ikke tas ut av aksjesparekontoen. Det er fÞrst ved uttak som overstiger kostprisen (innskutt belÞp) at man blir skattlagt.

Tre ulike typer utbytte

Aksjeloven Äpner opp for tre ulike typer utbytte, avhengig av nÄr utbytte vedtas samt beregningsgrunnlaget:

  1. OrdinĂŠrt utbytte
  2. EkstraordinĂŠrt utbytte
  3. Tilleggsutbytte

OrdinÊrt utbytte vedtas av generalforsamlingen i den ordinÊre generalforsamlingen. Denne skal avholdes innen seks mÄneder etter utgangen av regnskapsÄret (vanligvis 30. juni), jf. Aksjeloven §5-5(1).

Beregningsgrunnlaget er siste Ă„rsregnskap.

EkstraordinÊrt utbytte vedtas av generalforsamlingen nÄr som helst i den ekstraordinÊre generalforsamlingen. For eksempel at selskapet har tjent mye penger etter at Ärsregnskapet ble lagt frem, og derfor Þnsker Ä ta ut ekstra utbytte.

Det kan derimot kun skje dersom revisor, eller minst en tidel av aksjeeierne, krever at styret innkaller til forsamlingen for Ä fÄ det behandlet, jf. Aksjeloven §5-6(2).

Beregningsgrunnlaget er revidert mellombalanse.

Tilleggsutbytte vedtas av generalforsamlingen, eller styret, etter fullmakt fra generalforsamlingen. Dette skjer nÄr som helst i den ekstraordinÊre generalforsamlingen eller i styremÞte.

Dette er vanlig praksis i selskaper som Ăžnsker Ă„ gi utbytte flere ganger i Ă„ret (typisk hvert kvartal).

Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til fÞrstkommende ordinÊre generalforsamling, jf. Aksjeloven §8-2(2) pkt. 2.

Beregningsgrunnlaget er siste Ă„rsregnskap.

Hvem bestemmer om det skal utbetales utbytte?

Aksjeeierne er Ăžverste myndighet i selskapet. Det er de som til syvende og sist bestemmer.

Under generalforsamlingen er det eierne som beslutter om det skal gis utbytte, etter at styret har lagt frem sitt forslag.

Generalforsamlingen kan derimot ikke treffe beslutninger pÄ utbytte som overstiger styrets forslag, jf. Aksjeloven §8-2.

Beslutningen mÄ ha alminnelig flertallskrav, om ikke annet er bestemt i vedtektene, altsÄ over 50 prosent av stemmene. Dersom det stÄr helt likt, 50/50, er det mÞtelederens stemme som er avgjÞrende.

Hvor mye kan deles ut?

Maksimal utdeling av utbytte fĂžlger et absolutt krav og et skjĂžnnsmessig krav.

Kravene er der som kapitalbeskyttelse, da sĂŠrlig for kreditorene i selskapet.

I Aksjeloven §8-1(1) stiller det absolutte kravet:

Netto eiendeler skal etter utdelingen av utbytte dekke aksjekapitalen og Ăžvrig bundet egenkapital (fond for urealiserte gevinster og vurderingsforskjeller).

I tillegg mÄ det trekkes fra lÄn og sikkerhetsstillelse til aksjonÊrer, samt avtalepant i egne aksjer.

(Merk at «netto eiendeler» allerede er tatt hensyn til i fradrag i egne aksjer, og at avtalepanten kommer i tillegg. Verdien settes til pÄlydende.)

Eksempel pÄ beregning av maksimalt utbytte:

Post
Eiendeler
-Gjeld
-Aksjekapital/Selskapskapital
-Bundet egenkapital
-Kreditt til eiere
-Egne aksjer og avtalepant i egne aksjer
-Dekning av tap
=Maksimalt utbytte

BelÞpene som legges til grunn er bokfÞrte verdier pÄ balansedagen (vanligvis 31.12). Unntaket er for aksjekapital/selskapskapital, som tar utgangspunkt i verdien samme dag som pÄ beslutningstidspunktet, jf. Aksjeloven §8-1.

Aksjeloven 8-1(4) stiller det skjĂžnnsmessige kravet:

Selskapet mÄ ha en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen av utbytte, som etter Aksjeloven §3-4 bestemmes ut ifra «risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Tidligere var det krav om at egenkapitalen ikke skulle vĂŠre mindre enn ti prosent av balansesummen etter utdelingen.

Selv om skjÞnnsmessige vurderinger ofte gir bedre individuelle beslutninger, som i dette tilfellet kan vÊre Ä unngÄ at for mye egenkapital bindes opp i selskapet, skaper det ogsÄ forvirring om hvor grensen gÄr.

Her er det viktig at man gjÞr en helhetsvurdering av selskapets Þkonomiske situasjon, samt overveie effekten av planer, mÄl og forventninger for fremtiden. Se blant annet pÄ faktorer som pÄvirker stÞrrelsen pÄ nÞdvendig egenkapital; deriblant gjeldsgrad, verdisvingninger og andel immaterielle eiendeler basert pÄ virkelig verdi.

NÄr har man krav pÄ utbytte?

Styret kommer som regel med forslag om utbytte i Ă„rregnskapet.

Men det er fÞrst etter at generalforsamlingen har fattet vedtak om utdeling av utbytte, at aksjonÊrene har rett pÄ sin del av utbytte.

Du mÄ eie aksjen pÄ denne dagen, sÄkalt «ink-dagen», for Ä ha rett til utbytte.

Dagen etter «ink-dagen» kalles for «eks-dagen», og er fÞrste bÞrsdag som selskapet handles pÄ uten rett til Ä motta utbytte (men du kan selge aksjen og fortsatt ha rett pÄ utbytte).

«Ink-dagen» og «eks-dagen» hÞrer sammen med eierregisterdatoen:

Euronext VPS (eierne av Oslo BÞrs) har normalt en oppgjÞrssyklus pÄ «T+2», altsÄ at oppgjÞret blir gjennomfÞrt to dager etter handelsdagen.

SÄ om du kjÞper en aksje 25. Mai, vil ikke handelen gjÞres opp og vÊre registrert i VPS-kontoen fÞr 27. Mai (oppgjÞrsdatoen). Slik at dersom eierregisterdatoen er 27. Mai, vil 25. Mai vÊre «ink-dagen» (siste mulighet for utbytte) og 26. mai vÊre «eks-dagen» (ingen rett pÄ utbytte).

NĂ„r utbetales pengene og til hvilken konto?

Pengene utbetales normalt et par uker etter at vedtaket er fattet, men aldri senere enn seks mÄneder etter beslutningen, jf. Aksjeloven §§ 8-3(1) og 8-3(2).

Pengene blir normalt betalt til en felleskonto hos nettmegleren, og gÄr deretter direkte inn pÄ kontoen hvor aksjene stÄr i.

Kan utbytte omgjĂžres?

Etter at generalforsamlingen har fattet vedtak om utbytte, er det korte svaret: nei. AksjonĂŠrene har da nemlig et rettslig bindende krav mot selskapet.

Loven er ikke tydelig pÄ hvilket flertallskrav som kreves for omgjÞring av allerede besluttet utbytte.

Enten sidestilles det med Aksjeloven §5-20 (1) nr. 1, «at aksjeeierne forpliktelser i forhold til selskapet Þkes», som krever enighet blant samtlige av eierne, eller minst to tredeler enighet etter flertallskravet for vedtekstendring, jf. Aksjeloven §5-18.

KjÞpe aksjer rett fÞr kravet pÄ utbytte gÄr ut, og selge dagene etter?

En idé som ofte dukker opp etter at man fÞrst lÊrer om utbytte (skyldig skribent), er at man kan utnytte «systemet» ved Ä handle aksjer pÄ den siste dagen med rett pÄ utbytte, for sÄ Ä selge aksjene dagen etter (kjÞp pÄ «ink-dag», selg pÄ «eks-dag»).

Det hÞres ogsÄ logisk ut: det er bedre Ä kjÞpe aksjer med rett pÄ utbytte, enn uten.

Gratis lunsj!

(men da har man selvfĂžlgelig ikke tatt hĂžyde for aksjekursen.)

Utdeling av utbytte reduserer egenkapitalen i selskapet

For hva er det som skjer nÄr et selskap deler ut utbytte?

I det Ăžyeblikket det fattes vedtak om utdeling av utbytte, vil det som tidligere var kontanter fra overskudd som inngikk i selskapets egenkapital, gjĂžres om til kortsiktig gjeld til aksjonĂŠrene.

NÄr egenkapitalen reduseres, faller ogsÄ verdien til selskapet. Samtidig Þker egenkapitalen til aksjonÊren. Det betyr at utdelingen av utbytte isolert sett ikke pÄvirker nÄverdien av selskapet.

Det betyr at om et selskap for enkelthetens skyld bare har Ă©n aksje verdt 100 kroner, og deler ut 10 kroner i utbytte, er aksjen verdt 90 kroner.

Slik tabellen nedenfor viser, vil selskapsverdien reduseres med nÞyaktig samme belÞp som deles ut i utbytte, nÄr alt annet er likt.

Utbytte vs. ikke utbytte – nĂ„verdien er den samme

201820192020
Inntekter55,255,51
Utbytte000
BokfĂžrt verdi100105110,25115,76
----------
Inntekter555
Utbytte555
BokfĂžrt verdi100100100100

Her antar vi en konstant vekst pÄ fem prosent. BokfÞrt verdi Þker fra 100 til 115,76, i tilfelle hvor det ikke deles ut utbytte.

I eksempelet som deler ut utbytte, er den bokfĂžrte verdien uendret, ettersom alt overskuddet utbetales til eierne.

Beregner vi netto nÄverdi for begge tilfelle, ser vi at resultatet blir nÞyaktig det samme:

Netto nÄverdi uten utbytte: 115,76 / 1,05^3 = 100

Netto nÄverdi ved utbytte: 5/1,05 + 5/1,05^2 + 5/1,05^3 + 100/1,05^3 = 100

Her mener vi ikke at utbytte ikke kan pÄvirke aksjekursen i stÞrre grad, positivt eller negativt, enn belÞpet pÄ utdelingen, men heller at pengene ikke oppstÄr eller blir borte pÄ «magisk» vis som fÞlge av utbytte alene.

PÄvirker utbytte markedsverdien utover selve belÞpet pÄ utbytte?

PÄ spÞrsmÄl om selskapets utbyttepolitikk pÄvirker markedsverdien, vises det gjerne til irrelevansprinsippet fra Miller og Modiglianis; at selskapets utbyttepolitikk er irrelevant for markedsverdien.

Andre studier som tar hensyn til ulik skattemessig posisjon, blant annet fra Elton, Gruber og Blake, konkluderer med at nÄr det er skattemessig fordelaktig Ä ta ut utbytte, vil prisen falle mer enn belÞpet pÄ utbytte.

For obligasjonsfond som ikke har skattemessig fordel av utbytte, vil prisfallet vÊre mindre enn belÞpet pÄ utbytte.

Samtidig viser en studie av Boyd og Jagannathan («Ex-Dividend Price Behavior of Common Stocks») at fall i aksjekurs i forhold til utbytte ikke er signifikant ulik 1. Studiene brukte data fra 1962-1987, med totalt 142.589 utbytter.

Vi stÄr altsÄ igjen med at utbytte alene verken gjÞr selskapet mer eller mindre verdt, og at utbytte kan pÄvirke markedsverdien. Det Äpner opp for spekulasjon, og er en av utbyttestrategiene vi beskriver nederst i artikkelen.

Her er et eksempel pÄ hvordan beslutningen om utbytte pÄvirket aksjekursen til Telenor:

11. mai 2020: 151 kroner pr. aksje (siste pris med krav pÄ utbytte)

12. mai 2020: 147,10 kroner pr. aksje(siste pris uten krav pÄ utbytte)

Aksjekursen gikk ned 3,9 kroner (2,58 %).

Vedtatt utbytte var 4,4 kroner pr. aksje. Det utgjorde 2,9 % av aksjekursen pÄ siste dag med krav pÄ utbytte.

Aksjekurs nedgang: -3,9 kroner
Utbytte pÄ én aksje: 4,4 kroner
Gevinst: 0,5 kroner

Selv om vi her ender opp med en gevinst pÄ kjÞp og salg fÞr og etter krav pÄ utbytte, kunne det like gjerne endt med tap. Poenget er at utbytte virker negativt pÄ aksjekursen.

Men hva om aksjekursen stiger, eller ikke synker like mye tilsvarende verdien av utbytte?

Det er mange andre faktorer som pÄvirker aksjekursen. Isolert sett vil utbytte redusere selskapets verdi, og dermed ogsÄ aksjekursen. Derimot kan det vÊre andre nyheter som pÄvirker selskapets fundamentale verdi, som igjen pÄvirker markedsprisen. Man kan selvfÞlgelig spekulere i at prisfallet utgjÞr en stÞrre eller mindre del av utbytte, men da stÄr vi igjen med spekulasjon og ikke «et system» som kan utnyttes for sikker gevinst.

Utbytteaksjer

Utbytte illustrert av en melkeku

Aksjer i selskaper som pleier Ă„ dele ut utbytte, Ă©n eller flere ganger i Ă„ret, kalles for utbytteaksjer. Dette er som regel store og stabile virksomheter.

SmÄ oppstartsselskaper, men ogsÄ store selskaper som fortsatt er i vekst (for eksempel Google), deler som regel aldri ut penger til sine investorer. Det skyldes for det fÞrste at slike selskaper gjerne gÄr mer underskudd, at det rett og slett ikke finnes penger Ä ta av.

I tillegg bruker vekstselskaper penger til Ä reinvestere, eller kjÞpe opp andre bedrifter, for Ä bli stÞrre og forhÄpentligvis oppnÄ hÞyere lÞnnsomhet i fremtiden. Selskapet ser stÞrre verdi i Ä bruke pengene selv (eller spare de), enn Ä gi de ut til aksjonÊrene. Eierne er mest opptatt av den totale avkastningen, enn fordelingen mellom utbytte og verdiÞkning.

Kjente norske og amerikanske utbytteaksjer:

Norske utbytteaksjer finner vi blant annet i Orkla, Telenor, DNB, Gjensidige, Mowi og Equinor.

Eksempel pÄ amerikanske utbytte-tungvektere er Johnson & Johnson, Exxon Mobile, Dow, 3M, Coca-Cola og Palmolive-Colgate.

Hva bĂžr man se etter for Ă„ finne stabile utbytteaksjer?

En stabil utbytteaksje kjennetegnes ved at de i Ă„revis har utdelt en viss andel til sine eiere, og enda bedre er det om utbytte hele tiden har vĂŠrt Ăžkende.

Slike selskaper har gjerne en stabil etterspÞrsel etter sine produkter. Se for eksempel pÄ Coca Cola, som har hatt Þkende utbytte i 58 Är pÄ rad.

For Ä finne frem til stabile utbytteaksjer mÄ man fÞrst se pÄ selskapets historikk- og utbyttepolitikk.

Selskapets utbyttepolitikk vil som regel gjenspeiles i historikken av utbytte, men det er greit Ä se siste status pÄ ledelsens mÄl for fremtidige utbytter.

I tillegg bÞr man velge utbytteaksjer med fornuftig utbytteandel, altsÄ hvor mye som deles ut i utbytte i forhold til overskuddet. Generelt sett anses en utbytteandel pÄ 60-70 % som fornuftig. Da holder selskapet nok igjen til reinvestering og kontanter som forsterker soliditeten.

Ikke se utelukkende pÄ direkteavkastningen

Direkteavkastningen er utbytte pr. aksje delt pÄ aksjekursen.

Dersom et selskap deler ut 10 kroner pr. aksje, og aksjekursen er 100 kroner, blir direkteavkastningen pÄ 10 prosent.

Men som vi beskrev ovenfor om effekten av utbytte, bÞr ikke valget av utbytteaksjer alene basere seg pÄ siste Ärs direkteavkastning. For utbytte i seg selv gir ikke investoren eller selskapet ekstra gevinst.

For om man kun ser pÄ direkteavkastningen, ogsÄ kalt utbyttegrad, kan denne alene Þke ved at aksjekursen synker:

5 kr i utbytte / 100 kr i aksjekurs = 5 % direkteavkastning
5 kr i utbytte / 90 kr i aksjekurs = 5,5 % direkteavkastning

SĂ„ om man sitter med en aksje hvor direkteavkastningen Ăžker fra Ă„r til Ă„r, samtidig som aksjekursen faller, er Ă„penbart ikke det et positivt tegn.

Er man ute etter stabilitet, er det bedre med lavere direkteavkastning som Ăžker noe fra Ă„r til Ă„r, enn selskaper som svinger voldsomt i prosentvis utdeling av utbytte. Det gjelder det Ă„ finne selskaper med utbyttegrad som er fornuftig i forhold til virksomheten og som er bĂŠrekraftig.

Totalavkastningen bestÄr tross alt av utbytte og andelsverdien.

Utbyttefond

Utbyttefond er et godt alternativ til Ä plukke ut enkeltaksjer pÄ egenhÄnd.

Felles for slike fond er at de investerer i utbyttebetalende aksjer og eventuelt egenkapitalbevis. I de fleste tilfellene vil ikke utbyttene betales ut direkte til andelseierne, men reinvestert i fondet. For Ä fÄ utbetalt utbytte kan gÄ veien gjennom Ä selge andeler med samme verdi tilsvarende utbyttene.

Fondene kan ogsÄ benyttes som hjelpemiddel til Ä plukke ut egne utbytteaksjer. For eksempel kan man filtrerer portefÞljen etter spesifikke krav; som direkteavkastning, inntjening, utbyttegrad og -andel, historikk, likviditet, sektor, geografi og omsetning.

Se vÄr introduksjon av verdivurdering.

Utvalget av norske bĂžrsfond er begrenset, mens det finnes et hav av bĂžrsnoterte utbyttefond (ETF) Ă„ velge blant.

Her ser vi kort pÄ aksjefondet Landkreditt Utbytte og den bÞrsnoterte «S&P 500 Dividend Aristocrats-indeksen».

«S&P 500 Dividend Aristocrats»

«S&P 500 Dividend Aristocrats» er kanskje verdens strengeste bÞrsnoterte fond (ETF) nÄr det kommer til krav om utbyttehistorikk.

Her er det kun plass til selskaper som har levert Ăžkende utbytte de siste 25 Ă„rene. Flesteparten av selskapene kan likevel vise til slik historikk i over 40 Ă„r, blant annet har Coca Cola CO delt ut Ăžkende utbytte i 56 Ă„r(!).

De neste kravene er at selskapet mÄ vÊre listet i S&P 500, samt at de overstiger en viss grense pÄ omsetning og har en solid balanse (lav gjeldsgrad, god likviditet). NÄvÊrende pris til bokfÞrt egenkapital («P/B») er 2,57.

Den strenge utbyttestrategien har gitt resultater:

19,5 % egenkapitalavkastning i Ärlig gjennomsnitt de siste tre Ärene. Det er 3,8 % hÞyere avkastning enn S&P 500-indeksen.Her har vi altsÄ et eksempel pÄ at lavere risiko faktisk har gitt hÞyere avkastning.

Landkreditt Utbytte

Blant norske utbyttefond er det verdt Ä nevne Landkreditt Utbytte, ettersom det i de tre siste Ärene er blitt kÄret til beste norske aksjefond av analyseselskapet Morningstar (krever innlogging).

I likhet med «S&P 500 Dividend Aristocrats», er strategien Ä investere i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis (verdipapir utstedt av norske banker), hvor mÄlet er Ä oppnÄ hÞyere avkastning med lavere risiko.

Resultatet er siden oppstart en Ärlig gjennomsnittlig avkastning pÄ 12,4 %.

Fondet kommer i andelsklassene «A» og «I», med minste tegningsbelÞp pÄ henholdsvis 300 kroner (1,5 % i Ärlig kostnad) og 10.000.000 kroner (1 % i Ärlig kostnad).

PortefÞljen bestÄr hovedsakelig av selskaper notert pÄ Oslo BÞrs, med stÞrst bransjeeksponeringen mot banker (39,5 % av portefÞljen i skrivende stund).

Landkreditt Utbytte deler ikke ut utbytte, men kan likevel velge Ä utdele aksjeutbytte til andelseierne, jf. Fondets vedtekter §4.

Utbyttestrategier

Den enkleste og kjedeligste strategien er ofte den beste: kjÞp og hold pÄ stabile utbytteaksjer som genererer en jevn kontantstrÞm inn pÄ konto.

En annen kjent utbyttestrategi er som nevnt Ä kjÞpe aksjen rett fÞr utbytte-kravet utgÄr, og selge ved fÞrste anledning hvor utbytte ikke er inkludert. Gevinsten oppstÄr nÄr utbytte er stÞrre enn fallet i aksjekursen. Utfordringen ligger selvfÞlgelig i Ä finne slike utbytteaksjer.

Andre strategier er Ä investere i utbytteaksjer basert pÄ utbyttegrad, utbytteandel (utbytte i forhold til overskuddet), utbyttevekst, lÞnnsomhet, pris i forhold til bokfÞrt verdi og andre nÞkkeltall for driften i selskapet.