Slik lager du en investeringsportefølje – Del 1

En investeringsportefølje handler om å finne riktig balanse mellom risiko og forventet avkastning.

Porteføljen kan bestå av en blanding av ulike aktivaklasser, som blant annet aksjer, obligasjoner, pengemarked, eiendom og alternative plasseringer (for eksempel råvarer, kryptovaluta, oppstartsbedrifter).

Fordelene med en investeringsportefølje, er at man kan tilpasse den totale risikoen ved å spre pengene i markeder som beveger seg ulikt. Samtidig kan vi tåle høyere risiko på enkeltinvesteringer, så lenge det inngår i en blanding som ikke overstiger riskotoleransen.

Men viktigst av alt: Den hjelper oss med å gjøre investeringer som oppnår sparemålene vi setter – enten de skal realiseres om 1 år eller 30 år.

I artikkelen «Hva er dine sparemål» stilte jeg tre spørsmål:

1. Når skal pengene brukes?
2. Hvor mye penger trenger jeg for å nå målet?
3. Hva skal pengene brukes på?

Det kunne for eksempel se slik ut:

Her ser vi nærmere på hvordan vi bruker informasjon om tid, beløp og bruk, som grunnlag til hvor du bør plassere pengene dine.

Tid

Tommelringerregel er at jo lengre tid du skal investere, desto større risiko kan du ta.

En med investeringshorisont på 20 år er ikke like opptatt av daglige eller månedlige svingninger i verdien. Det er irrelevant på lang sikt, siden det er sluttresultatet som teller.

Aksjeinvesteringer som varer lengre enn 5 år vil ha større sannsynlighet for å kunne hente seg inn etter betydelige nedganger, enn i kortere perioder på for eksempel 1-2 år. Det er derfor det anbefales minimum 5 år, og helst 10+ år for investeringer i aksjemarkedet.

Hvor mye penger du trenger for å nå målet

La oss si at du skal spare til hytte. Du finner markedsprisen i Finn ved å se hva lignende hytter i området ligger ute for. Dagens pris er sannsynligvis lavere enn hva du må ut med om for eksempel åtte år, så du må ta høyde for prisøkningen.

Last ned sparekalkulatorene vi har laget i Excel

Eksempel

• Sparemål før prisvekst: 1 000 000 kroner
• Antall år til jeg vil nå målet: 8 år
• Forventet prisvekst pr. år: 5 prosent
• Sparemål etter prisvekst: 1 840 822 kroner
• Forventet avkastning: 1 prosent
• Nødvendig sparebeløp pr. måned: 15 390 kroner

Og her blir man ofte overrasket over hvor mye man faktisk må spare for å nå målet, særlig etter at man har tatt hensyn til forventet prisøkning. I tillegg kommer skatt på renteinntekter og avkastning, som øker beløpet ytterligere.

Hvis du synes at månedlig sparing er urealistisk høyt, har du tre alternativer:

1. Senke sparemålet (for dette eksempelet: rimeligere hytte)
2. Flytte sparemålet lengre frem i tid
3. Øke forventet avkastning på pengene

De to første alternativene innebærer ingen økt risiko.

1: Rimeligere hytte → lavere sparemål → lavere sparebeløp

2: Lengre investeringshorisont → samme sparemål → lavere sparebeløp

For eksempel vil en reduksjon til 800 000 kroner resultere i 3 078 kroner lavere månedlig sparebeløp. Eller 2 912 kroner lavere hvis du utsetter sparemålet i 4 år. En kombinasjon av disse reduserer beløpet med nærmere 6 000 kroner.

Men for siste alternativ, å øke forventet avkastning, må man også ta større risiko.

Og med risiko ser vi gjerne på svingningene i verdien, hvor standardavvik er det mest bruke målet. jo større bevegelser fra gjennomsnittet, desto høyere risiko.

Det betyr at du må forvente deg svingninger i verdien på investeringen. Og det er nedsiden vi er mest bekymret for, at vi ender opp med et lavere beløp enn det vi satt inn.

Fordelen er at du blir belønnet med høyere forventet (ikke garantert) avkastning. Hvis du for eksempel velger å spare til hyttekjøpet ved å investere i aksjemarkedet i stedet for høyrentekonto, vil nødvendig sparebeløp bli slik:

• Ved 4 prosent årlig avkastning: 13 084 kroner
• Ved 8 prosent årlig avkastning: 11 037 kroner
• Ved 12 prosent årlig avkastning: 9 238 kroner

Skattepliktig gevinst

Skatt blir mer betydelig når du oppnår større avkastning på pengene. Selv om sparing gjennom aksjesparekonto utsetter løpende beskatning, må man betale skatt på gevinsten når pengene tas ut (se aksjesparekonto-artikkelen for detaljer).

For aksjer er den effektive skattesatsen på 31,68 %. For obligasjoner, pengemarkedsfond og sparekonto, er satsen 22 %.

Slik at for å finne det reelle sparebeløpet etter skatt, må vi beregne og trekke fra skatt:

1. Bruk sparekalkulatoren i Excel og skriv inn beløpet på sparemålet ditt i felt «B13». I kolonnen ved siden av («C14») ser du sparemålet i dagens verdi (justert for inflasjon/prisstigning)
2. Gå til nettsiden finanssans.no/sparekalkulator#a2 og legg inn sparebeløpet i dagens verdi, samt antall år og rente.
3. Klikk på «detaljer per år». I siste år ser totalsummen på akkumulerte renter. Det er dette beløpet du må skatte av.
4. Beløpet multiplisert med 0,3168 gir deg svaret på hva du må betale i skatt (skjermingsfradrag gjør beløpet noe lavere).

Eksempel

• Sparemål: 1 000 000 kroner
• Forventet årlig prisøkning: 5 %
• Dagens verdi av sparemål om 8 år: 1 840 822 kroner
• Akkumulerte renter: 275 810 kroner (skattepliktig inntekt)
• Betalt skatt: 275 810 x 0,3168 = 87 377 kroner

Det betyr at jeg må spare cirka 900 kroner ekstra i måneden for å nå sparemålet etter skatt.

Hva skal pengene brukes til

Hvor viktig er det at du når sparemålet?

Hva blir konsekvensene ved å ikke nå målet?

Er det greit om det tar noen ekstra år med sparing, eller at du klarer deg med for eksempel 80 prosent av sparemålet?

En gjennomgang av slike spørsmål er med på å avgjøre hvor stor risiko du bør ta og hører sammen med risikotoleransen.

Risikoprofil

Risikoprofil er din evne og vilje til å ta risiko.

Den skal gi deg svar på spørsmålet: «Hvor mye tåler du at pengene dine svinger i verdi?»

Den beste indikatoren er å se på hvordan vi har reagert i lignende situasjoner. Uten erfaring, må vi ta til nøye med å «se for oss hvordan vi vil reagere».

Problemet er at vi har tendens til å overdrive eller underdrive intensiteten og varigheten av hvordan vi tror vi kommer til å reagere (Wilson & Gilbert, 2003). Kanskje blir belastningen av at porteføljen halveres i verdi mye sterkere enn det vi så for oss. Særlig når vi ikke vet når, eller om, markedet vil hente seg inn igjen.

Så når viljen til å risiko er vanskelig å forutse, er evnen til å ta risiko enklere: Tiden på investeringen, økonomisk situasjon og kunnskap om investeringer.

Risikokapasitet

Risikokapasitet er den absolutte grensen på hvor mye risiko investoren samlet sett kan ta.

Det er et mål på hvor mye du er i stand til å tape i forhold til hvor lang tid det er til du trenger pengene.

Faktorene nedenfor gir generelt en høyere risikokapasitet (eller lavere ved motsatt tilfelle):

• Lang tidshorisont på investeringen (kortsiktige svingninger blir mindre viktig)
• Lav gjeldsgrad (gjeld i forhold til eiendeler)
• Lav alder (gir mer tid til å investere)
• Høy årlig inntekt etter skatt (enklere å tåle nedganger)
• Høy sparerate (mer beskyttet mot å ta ut hele eller deler av investeringen ved behov)
• God kunnskap om investering (mindre sannsynlighet for panikksalg når man forstår hva som skjer)
• Stabile inntekter (mindre risiko for inntektsfall som kan gjøre at man selger)
• Høy verdi på investeringen (større formue gjør det enklere å beskytte investeringen)
• Over 3 x månedsinntekt i bufferkonto (mindre sjanse for å selge seg ut ved uforutsette hendelser)

Risikotoleranse

Risikotoleransen er hvor mye risiko du er komfortabel med å ta for å oppnå sparemålet. En god indikator er at om investeringen går ut over nattesøvnen, da har du tatt for mye risiko.

Ja eller nei?

• Hvis investeringen faller med 40 %, gjør jeg ingenting eller kjøper mer.
• Jeg er villig til å risikere betydelig nedgang i verdien, mot muligheten for å oppnå høyere avkastning totalt sett.
• Jeg fokuserer mest på muligheten for at investeringen øker i verdi.
• Jeg investerer med automatisk trekk hver måned

Hvis svarer er 4 x «ja», er du sannsynligvis komfortabel med å ta økt risiko. Det handler om å ikke komme til punktet hvor investeringene du har går ut over nattesøvnen. Det er den mest opplagte indikatoren på at du har tatt for mye risiko.

Oppsummert: Du tåler mer risiko hvis du er i en god økonomisk situasjon. Hvordan du tidligere har reagert på svingninger i verdi, er den beste indikatoren på hvordan du sannsynligvis vil reagere neste gang. Kartlegging av risikotoleranse uten erfaring, går for det meste i spørsmål om du tror du vil selge ved betydelige nedganger, eller holder hodet kaldt og beholder posisjonen.

I neste del går vi gjennom aktivaklasser med ulik grad av risiko.