Kontantstrømoppstilling

Penger inn. Penger ut.

En kontantstrømoppstilling gir oversikt over inn- og utbetalinger, og forklarer likviditetsendringer.

Hensikten med å vise kontantstrømmene er at regnskapsbrukerne skal se årsaken til endringer i kontantbeholdningen. Det blir enklere å sammenligne driftsresultat fra ulike selskaper, ettersom kontantstrømmene fjerner regnskapsmessige behandlinger.

Det fungerer også som et hjelpemiddel for å kunne måle nåverdien til fremtidige kontantstrømmer.

Hva sier loven og regnskapsstandardene?

Etter regnskapsloven §3-2 (1) skal årsregnskapet inneholde en kontantstrømoppstilling – i tillegg til resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. For små foretak er det derimot frivillig å vise kontantstrømmene.

Regnskapsloven forteller ikke mer enn at «kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer».

Vi må derfor gå til regnskapsstandarden NRS(F) Kontantstrømoppstilling for å få flere detaljer.

Det viktigste som kommer frem her, er at kontantstrømmene bør fordeles slik:

  • Operasjonelle aktiviteter
  • Investeringsaktiviteter
  • Finansieringsaktiviteter

Og at man kan velge mellom å rapportere i brutto (direkte metode) eller netto kontantstrømmer (indirekte metode).

Det opplyses også om at likvider – i tillegg til kasse og bank – er sertifikater og obligasjoner med forfall mindre enn tre måneder fra anskaffelsen.

Børsnoterte selskaper som avlegger regnskapet etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), må følge IAS 7 (valgfritt mellom direkte- og indirekte metode).

Hvordan setter man opp en kontantstrømoppstilling?

Vi skiller mellom kontantstrømoppstilling etter direkte- og indirekte metode:

I direkte metode er alle kontantstrømmene brutto. Det vil si at den viser alle inn- og utbetalinger.

I indirekte metode vises netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter. Modellen følger samme oppstilling som direkte metode, bortsett fra at netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter finnes som vist i avstemmingsnoten til den direkte metoden.

Hva er mest brukt?

Den indirekte metoden er soleklart mest brukt, både i norske og utenlandske foretak. Dette er på tross av at regnskapsstandarder anbefaler å benytte direkte metode.

Begrunnelsen går som regel i at regnskapsbrukerne ikke etterspør bruk av direkte metode, slik at kost-nyttevurdering går i favør av indirekte metode.

Kontantstrømoppstilling etter indirekte metode:

Kontantstrømoppstilling i henhold til den indirekte metoden, tar utgangspunkt i årets resultat før skatt, og korrigerer poster som ikke har ført til inn- og utbetalinger.

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Resultat før skatt
- Periodens betalte skatt
- Gevinst ved salg av anleggsmidler
+ Tap ved salg av anleggsmidler
+ Avskrivninger
+ Nedskrivning av anleggsmidler
+/- Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger
- Økning av varelager og kundefordringer (omløpsmidler og kortsiktig gjeld)
+ Reduksjon av varelager og kundefordringer
+ Økning i leverandørgjeld
- Reduksjon av leverandørgjeld
+/- Endring av periodiseringsposter
= Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

- Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
+ Innbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
+/- Inn-/utbetalinger fra andre investeringer
= Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

+ Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld
+ Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld
- Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld
- Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld
+/- Netto økning/reduksjon i kassakreditt
- Utbetalinger av utbytte
- Tilbakekjøp av aksjer
= Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

Til slutt skal man gi oversikt over:

  • Netto kontantstrøm for perioden
  • Effekt av valutakursendringer og kontantekvivalenter
  • Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
  • Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
  • Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

Merk at det ikke er tatt med absolutt alle poster man kan ha i en kontantstrømoppstilling.

Få oversikt – Sett opp endringsbalanse

For å sette opp kontantstrømoppstilling er man først og fremst avhengig av balansen fra et år, samt året før – for eksempel balansen for 2018 og for 2019.

I årsregnskapet er det krav om å vise balansen fra fjoråret, slik at det blir enklere å sammenligne forskjellene. Herfra kan vi utarbeide balanseendringen slik at vi får oversikt over alle endringene som har oppstått i løpet av året.

Bruk eller tilførsel?

Legg merke til at det er bruk og tilførsel, ikke reduksjon og økning.

Det kan være fort gjort å sette differansene i feil kolonne. Forsøk å tenke logisk på hvilken effekt det har på pengene om en post økes eller reduseres.

Eksempel: En reduksjon av leverandørgjeld betyr at vi har brukt penger på å nedbetale gjelden. På motsatt side har vi fått tilført penger når varebeholdningen har sunket, ettersom vi har solgt varer.

Nedenfor har vi brukt balansen til Vinmonopolet AS for år 2018 og 2017, til å sette opp endringsbalanse:

Tall i millioner20182017BrukTilførsel
Lisenser og programvare53,552,90,6
Utsatt skattefordel205,7199,16,6
Varige driftsmidler309,3277,431,9
Obligasjoner og aksjer1,21,2--
Varebeholdning852,4879,527,1
Kundefordringer13,1130,1
Andre kortsiktige fordringer43,534,49,1
Finansielle plasseringer341,6336,94,7
Kontanter, bankinnskudd1.809,21.901,592,3
Sum eiendeler3.629,43.695,9
Aksjekapital0,10,1--
Annen egenkapital718,679677,4
Pensjonsforpliktelser988,1910,377,8
Leverandørgjeld1.434,21.589,8155,6
Betalbar skatt1638,722,7
Skyldige offentlige avgifter167,313136,3
Overskuddsandel og utbytte128,763,565,2
Annen kortsiktig gjeld176,5166,510
Sum egenkapital og gjeld3.629,43.695,9
Sum endringsbalanse308,7308,7

Sum endringsbalanse skal også være i balanse – det skal brukt like mye penger som det er tilført. Dersom beløpene ikke er like, har man sannsynligvis plassert beløpet i feil kolonne.

Gjør om enkelte poster fra netto til brutto

I dette trinnet trenger vi – i tillegg til balansen – resultatregnskapet og noteopplysninger. Igjen bruker vi 2018-årsregnskapet til Vinmonopolet.

Det neste er å korrigere beløp fra netto til brutto (endringsbalansen viser netto) og gi fradrag/tillegg på enkelte poster.

Grunnen til at vi korrigerer beløp er fordi det ikke er alle regnskapsmessige inntekter og kostnader som faktisk har ført til at penger har blitt tilført eller brukt.

For eksempel bokføres avskrivninger som en kostnad i resultatregnskapet, selv om det ikke har ført til at penger har gått ut av den grunn. Eller endringen i varige driftsmidler som består av kjøp, men som også er fratrukket avskrivninger og avgang.

Nedenfor er kontantstrømmene til Vinmonopolet, med forklaringer nedenfor:

Kontantstrømmer fra virksomheten
Resultat før skatt: 168,1 (fra resultatregnskap)
Gevinst ved salg av driftsmidler: -1,5 (se forklaring nr. 1)
Tap ved avgang driftsmidler: 2,5 (se forklaring nr. 1)
Ordinære av- og nedskrivinger: 78,4 (se forklaring 2)
Betalbar skatt: -38,7 (se forklaring nr. 4)
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger: -83,3
Likvider tilført fra virksomhet = 125,4
Endring leverandørgjeld: -155,6 (fra endringsbalansen, se forklaring nr. 3)
Endring i lager, debitorer: 27 (fra endringsbalansen)
Endring i andre kortsiktige poster: 37,2
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter = 34

Kontantstrømmer fra investeringer
Investeringer i varige driftsmidler: -126,1 (se forklaring nr. 5)
Salg av varige driftsmidler: 4,3
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter = -121,7

Kontantstrømmer fra finansiering
(ingen)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = 0

Netto endring i likvider gjennom året = -87,7 (34-121,7)
Likvider 1.1: 2.238,4
Likvider 31.12: 2.150,7 (likvider 1.1 fratrukket årets endring i likvider)

Spesifikasjon likvider 31.12:
Kontanter: 110,3
Bankinnskudd: 1698,9
Finansielle plasseringer: 341,6

1 – Gevinst og tap ved salg av driftsmidler

Gevinst og tap ved salg av anleggsmidler (anskaffelseskostnad på over 30.000 kroner) er differansen mellom salgssum og bokført verdi.

I dette tilfellet har vi både hatt gevinst og tap på salg av anleggsmidler.

Salgssummen til det ene anleggsmiddelet var 1,5 millioner kroner mer enn bokført verdi. Det andre ble solgt for 2,5 millioner kroner lavere enn bokført verdi.

Gevinsten og tapet (som følge av denne differansen) blir inntektsført og kostnadsført. Beløpene går inn under henholdsvis andre inntekter og andre driftskostnader i resultatregnskapet.

Det blir feil å ta med disse beløpet, i tillegg til salgssummen, i kontantstrømmen. Gevinsten og tapet må derfor korrigeres ut.

2 – Avskrivninger og nedskrivninger

Avskrivninger og nedskrivninger må legges til, ettersom det ikke har ført til at penger har blitt brukt, men som av regnskapsmessig nødvendighet er ført som kostnad (og dermed lavere resultat) i regnskapet.

3 – Endring leverandørgjeld

Leverandørgjeld er kortsiktig gjeld som inngår i de operasjonelle aktivitetene (hvis leverandørkreditten er lengre enn normal, vil det gå inn under finansieringsaktiviteter).

I endringsbalansen ser vi at leverandørgjelden har sunket med 155,6 millioner kroner. Dette er penger som er brukt på å betale ned gjelden, og føres dermed i minus i kontantstrømmen.

4 – Betalbar skatt

Betalbar skatt er ifølge resultatregnskapet på 37,7 millioner kroner. Men kontantstrømmen viser at det er utbetalt 38,7 millioner kroner – altså én million kroner mer.

Differansen oppstår i dette tilfellet som følge av permanente forskjeller og endring i utsatt skatt som følge av lavere skattesats.

Permanente forskjeller betyr at kostnaden aldri kommer skattemessig til fradrag, eller at inntekten aldri kommer til skattemessig inntekt.

I dette tilfellet står det under noteopplysning nr. 14 at permanente forskjeller utgjør 2.691.000 kroner. Med en skattesats på 23 % utgjør det 618.930 kroner.

Endringen av skatten som følge av at satsen er én prosent lavere fra fjoråret, gir en skattefordel på 1.588.000 kroner.

Betalbar skatt i kontantstrømmen blir dermed korrigert slik:

23 % av permanente forskjeller: 618.900

Skattefordel: -1.588.000

Differanse: -969.100 (trekkes fra i betalbar skatt i kontantstrømmen)

5 – Investeringer i varige driftsmidler

Selv om endringsbalansen viser netto forbruk på 31,9 millioner kroner, så kommer det frem i noteopplysning nr. 13 at tilgangen på nye anleggsmidler har beløpt seg til 126,1 millioner kroner.