Med målrettet sparing og investering er det mulig å bli økonomisk uavhengig – lenge før man blir pensjonist.
For meg handler økonomisk uavhengighet om å ikke måtte jobbe 8-16, mandag til fredag, til jeg går av med pensjon i en alder av 67 år.
Jeg ønsker med fritid før den tid – mer tid til familie og venner. Jeg ønsker også økonomisk trygghet. Trygghet mot et stadig usikrere arbeidsmarked, hvor permitteringer og nedbemanninger for lengst har blitt hverdagskost.
Men misforstå meg rett; målet mitt med å være økonomisk uavhengig dreier seg ikke om å ikke jobbe i det hele tatt. Det handler mer om å ha muligheten til å jobbe mindre, og med det man virkelig har lyst til å gjøre. Det er en frihetsfølelse som det er verdt å kjempe for!
Slik blir du – og jeg – økonomisk uavhengig
Trinn 1: Sett mål
Er du ute etter et jet-set liv, med høy Champagne-faktor? Eller eller du fornøyd med å leve et «normalt liv», men med så mye fritid som mulig? Hvor mye du må spare for å bli økonomisk uavhengig, stykker ned til hvilken livsstil du ønsker å leve.
Først må vi finne ut hvor mye penger vi trenger å spare:
La oss si at du ønsker å få utbetalt 30.000 kroner i måneden. Vi forutsetter at man kan ta ut 4 prosent av investeringen, uten at det går ut over grunnbeløpet.
Beløpet du må spare opp til = årlig forbruk / 0,04
Beløpet du må spare opp til = (30.000*12) / 0,04 = 9 millioner kroner.
9 millioner kroner er altså den «magiske summen» vi trenger for å ta livet med ro – eller noen millioner ekstra om du ønsker å leve et jet-set liv!
Deretter må vi regne ut hvor mye, og hvor lenge vi må spare for å nå sparemålet:
Bruk kalkulatoren under til å se hvor mye du må spare i måneden for å nå sparemålet – som i vårt tilfelle er 9 millioner kroner – etter x antall år.
Får du ubetalt rundt 50.000 kroner i måneden, og klarer å ha en sparerate på 50 prosent, vil du med en avkastning på 10 % bli økonomisk uavhengig etter 17 år. Da har jeg tatt utgangspunkt i det inflasjonsjusterte beløpet, ettersom jeg ønsker å nå sparemålet i dagens verdi.
Trinn 2: Spar mye, mye mer
I 2016 var gjennomsnittlig sparerate for norske husholdninger på 3,5 prosent, om vi ekskluderer aksjeutbytter.
Tar vi utgangspunkt i gjennomsnittslønnen i Norge etter skatt, på 32.500 kroner, utgjør sparingen så vidt over tusenlappen i måneden.
Så sant man ikke opparbeider seg andre passive inntekter, vil man slite for å bli økonomisk uavhengig lenge før en alder av 67 år med en såpass lav sparerate. Se bare på tallene hentet fra vår sparekalkulator:
Nå er det ganske stor forskjell på å spare 1.000 eller 16.000 kroner i måneden. Men så er det også en betydelig differansen i sluttbeløpet; på over tre millioner kroner.
For mange kan det virke ekstremt og nærmest umulig å skulle spare nesten 50 prosent av inntekten. Men det er mulig, og det behøver heller ikke bety at du må «slutte å leve».
For å kunne spare mer er det egentlig «bare» to ting du kan gjøre:
- Kutte kostnader
- Øke inntekten
Det å kutte kostnader er det enkleste du kan gjøre for å spare mer penger. Selv for de som allerede er godt inn i sparingen, er det nesten alltid mulig å øke spareraten.
Det første du bør gjøre er – den noe kjedelige, men viktige biten – å kartlegge hva det er du bruker penger på. Gå i gjennom kontoutskrifter fra siste måned og plasser utgiftene i tilhørende poster (bruk gjerne vårt budsjettoppsett i Excel som hjelp).
Når du har oversikt over hva pengene går til er det enklere å se hvor det er man kan kutte kostnader. Det typsiek er at det er mest å hente i «annet-posten», der hvor blant annet restaurantbesøk, snacks, alkohol og snus hører hjemme.
Det kan også være en god del penger å spare på å bytte bank, strømleverandør, mobilabonnement og forsikringsselskap (ta en ringerunde).
For å øke inntekten kan du:
- Bruke kunnskaper og ferdigheter på å tjene ekstra penger.
Snakker du flere språk? Jobb deltid som tolk. Er du et mattegeni? Bli en privatlærer. Flink på gitar? Tilby gitarkurs.
- Forhandle om lønn.
Still forberedt, vær selvsikker, og ikke minst; ha et klart svar på hvorfor du fortjener lønnen du ønsker – hva er det du bidrar med i form av inntekter til bedriften?
Trinn 3: La pengene jobbe for deg
Lav, middels eller høy risiko?
Det er viktig å skille mellom investeringer med lav risiko og investeringer med middels til høy risiko. Hvis man en dag skal bli økonomisk uavhengig ved å leve av passive inntekter, så må ikke pengene komme fra ustabile (volatile) inntektskilder – hvor investeringen svinger mye i verdi. Vi skal altså unngå for alt det er verdt å måtte søke heltidsjobb i en alder av 60 år, som følge av at investeringene slo feil.
Men om man skal rekke å bli økonomi uavhengig før man er 67 år, må man som regel være villig til å bære risiko. I utgangspunktet skal en da bli premiert (risikopremie) med en høyere forventet avkastning.
Det betyr ikke at du skal gå hodestups inn i aksjemarkedet. Men heller se etter investeringsprodukter som gir en noe høyere avkastning utover den risikofrie renten, uten å miste nattesøvnen.
Det kan for eksempel være:
- Indeksfond
- Faktorfond
- Investere i store selskaper (som f.eks Apple, Microsoft, Google og Amazon)
Etter hvert som man bli eldre kan man gradvis flytte pengene over i mindre risikofylte investeringer:
- Leieinntekter fra boligutleie
- Renteinntekter fra banksparing
- Utbytte fra aksjeselskaper
Det lureste du kan gjøre for å realisere drømmen om å være økonomisk uavhengig, er å begynne sparingen i dag.
