Lav gjeldsgrad er en trygghet mot økonomiske nedgangstider, samtidig som det gir en frihetsfølelse. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du blir kvitt gjeld med en effektiv 3-stegs metode. Metoden går ut på å få oversikt over inntekter og kostnader, nedbetale gjeld i riktig rekkefølge og dra nytte av nedbetalte lån. Med en kombinasjon av innsats og disiplin kan du unngå betydelige rentekostnader og bli gjeldsfri mange år før planen.
De fleste av oss har gjeld hengende over seg i store deler av livet. Grunnen er enkel: Boligkjøp. Kjøp av bolig må finansieres med minimum 15 prosent i egenkapital. Bankene «hjelper» til med resten av pengene i form av boliglån. Veksten i boligprisene i forhold til inntekter er hovedgrunnen til at norske husholdninger er blant de mest forgjeldede i Europa.
Så kommer studielånet som for mange har vært helt nødvendig for å ta en utdannelse. Selv om studielånet omtales som «det beste lånet» på grunn av lav rente og betalingsfritak ved arbeidsledighet, utgjør lånebeløpet ofte flere hundretusener kroner etter at utdannelsen er fullført.
Til slutt har vi de mindre gunstige lånene. Billån, forbrukslån, kredittkortgjeld og avbetalingsgjeld. Selv om det er uvanlig å betjene slike lån samtidig, er det likevel lån som i visse perioder kommer i tillegg til både boliglån og studielån. Lånebeløpene er riktignok en dråpe i havet sammenlignet med boliglån. Men på grunn av en høyere effektiv rente vil det likevel ta tid å nedbetale disse lånene.
Steg 1: Få oversikt
Første steg er å få god oversikt over dine inntekter og utgifter. Det får du gjennom å sette opp et budsjett. Noen liker et detaljert budsjett, mens andre klarer seg fint med et enkelt budsjett bestående av poster som lønn, lån, mat, transport, klær, sparing og diverse. Poenget er å se hva pengene blir brukt på, for så å kunne foreta justeringer der det er mulig.
Inntektene er forholdsvis enkelt å kartlegge. For de fleste av oss vil inntektene hovedsakelig bestå av lønnsinntekter, men det kan også være andre inntekter som barnebidrag og renteinntekter som også må tas med.
Kartleggingen av kostnadene krever derimot mer innsats. Her er det lurt å sjekke kontoutskriftene i banken. Gå gjennom samtlige transaksjoner i løpet av siste måned, og forsøk å plassere kostnadene etter postene som du har satt opp i budsjettet.
Etter at du har fått oversikt over alle inntekter og utgifter, er det på tide å justere budsjettet der det er mulig. Siden fokuset i denne artikkelen er å bli kvitt gjelden, ønsker vi at mest mulig penger skal bli brukt på nettopp å nedbetale gjeld. Det er som regel en del å hente ved å redusere «annet posten».
Steg 2: Nedbetal ekstra i riktig rekkefølge
Det er mange som velger å nedbetale ekstra på studielånet mens de fortsatt har et boliglån. Selv om begge lånene generelt sett ligger på et lavere rentenivå enn andre typer lån, er den effektive renten i et studielån alltid lavere enn i et boliglån. Årsaken er at studielånsrenten (flytende) fastsettes på grunnlag av den gjennomsnittlige renten på de fem beste boliglånene i markedet, for deretter å bli fratrukket med 0,5 prosentpoeng.
Få oversikt over hva den effektive renten er på lånene som du har og nedbetal ekstra på lånet som har den høyeste renten. Den typisk rekkefølgen er følgende:
1. Avbetalingsgjeld
2. Kredittkortgjeld
3. Forbrukslån
4. Billån/båtlån
5. Boliglån
6. Studielån
Du «sparer» mye penger på å nedbetale lånene i riktig rekkefølge. Du begynner ganske enkelt å nedbetale ekstra på det lånet med den høyeste effektive renten. Når lånet er innfridd går du løs på neste lån i rekken.
For noen er det mer motiverende å se at lånene forsvinner i sin helhet, og begynner derfor å nedbetale på de minste lånene først(snøball-metoden). Det mest lønnsomme er uansett å la renten bestemme rekkefølgen på nedbetalingen – uavhengig av størrelsen på lånet.
Steg 3: Bruk minstebeløpet på innfridde lån som ekstra nedbetaling
La oss si at du bruker totalt 10.000 kroner i måneden på nedbetaling av fire ulike lån. Når det første lånet med den høyeste renten er nedbetalt, sitter du igjen med 2.500 kroner mer i måneden. I stedet for øke forbruket med tilsvarende beløp (som er fort gjort), ligger nøkkelen i å bruke pengene som ekstra nedbetaling på neste lån i rekkefølgen som du tidligere satt opp. Når også dette lånet blir innfridd, nedbetaler du neste lån med 5.000 kroner ekstra i måneden. Oppskriften gjentas til all gjeld er nedbetalt. I tillegg til at dette en en super-effektiv måte å bli kvitt gjelden på, er det også motiverende å se at gjelden reduseres med stadig raskere tempo.
Underveis i nedbetalingen
For å bli kvitt gjelden enda raskere er det lurt å sjekke om du kan oppnå en lavere rente ved å refinansiere gjelden. Ettersom boliglån har en lavere rente enn andre lån, vil det lønne seg å bake mest mulig gjeld (unntatt studielån) inn i boliglånet. Det forutsetter at man har lav nok gjeldsgrad i boligen og at man kan vise til god betalingsevne.
Det finnes alternativer for deg som ikke har muligheten til å refinansiere boliglånet. Avbetaling- og kredittkortgjeld kan ofte med fordel refinansieres med et forbrukslån. Selv om renten i et forbrukslån på langt nær er like gunstig som boliglånsrenten, er det likevel gode muligheter for å redusere rentekostnadene. Så lenge du oppnår en lavere effektiv rente ved refinansiering, vil det være lønnsomt å flytte gjelden.
Etter hvert som gjelden synker, kan du bruke det som et forhandlingskort i et forsøk på å redusere renten på boliglånet. Det samme gjelder dersom boligen har steget i verdi. I utgangspunktet kan alle momenter som viser at du er i en bedre økonomisk situasjon enn dagen du tok opp lånet brukes som forhandlingsgrunnlag. Dersom du ikke kommer noen vei med forhandlingene, kan du sende inne lånesøknader til andre banker for å se om de kan tilby gunstigere betingelser.
