Sparekalkulatorer

Her finner du ulike sparekalkulatorer som lar deg se hvor mye sparepengene vokser til over en gitt periode, og hvor mye, eller hvor lenge du må spare for å nå et bestemt sparemål. Hver kalkulator viser i tillegg en graf over utviklingen av sparepengene, samtidig som du kan se detaljert sparebeløp for hvert eneste år.

Velg sparekalkulatoren som passer ditt formål:

Sparepenger over tid

Denne kalkulatoren beregner hvor mye sparepengene vokser til i løpet av en gitt periode. Det eneste du trenger å gjøre er å oppgi månedlig sparebeløp, startbeløp, hvor lenge du har tenkt til å spare, og til slutt forventet årlig effektiv rente (eller avkastning) på pengene.

År Samlet sparebeløp Inflasjonsjustert

LES OGSÅ: En effektiv 3-stegs metode for å bli kvitt gjelden

Hvor mye du må spare i måneden for å nå et sparemål

Denne kalkulatoren er for deg som har et bestemt sparemål - som for eksempel egenkapital til bolig - og ønsker å vite hvor mye du må spare i måneden for å nå målet. Oppgi sparemålet og når du ønsker å nå dette målet, samt den årlige forventede renten.

Måned Innskudd Akkumulerte renter Totalt

Hvor lenge du må spare for å nå et sparemål

Når du vet sparemålet og hvor mye du kan sette av i måneden, men ønsker å vite hvor lang tid det tar å nå målet, er denne kalkulatoren perfekt for deg. Oppgi sparemål, fast månedlig sparebeløp og forventet årlig rente, så beregner kalkulatoren hvor lang tid det tar før du når målet.

Måned Innskudd Akkumulerte renter Totalt

LES OGSÅ: 29 sparetips som virkelig monner

Forskjellen på effektiv og nominell rente

I alle våre sparekalkulatorer tar vi utgangspunkt i den effektive renten. Det er av den enkle grunn at bankene oppgir den effektive rente i markedsføringen av sine spareprodukter. 

I forbrukslån og andre type lån, kan det være stort forskjell mellom den effektive og nominelle renten. Den effektive renten beregner absolutt alle kostnader knyttet til lånet - det inkluderer løpende rente, etableringsgebyr og termingebyr. 

I vanlige sparekontoer finnes det ikke slike gebyrer. Allikevel er det en liten differanse mellom nominell og effektiv rente.

De fleste sparebankene opererer med en månedlig kapitalisering av rentene (det vil si at rentene blir godskrevet hver måned). Den effektive renten blir derfor litt høyere enn den nominelle renten, på grunn av rentes rente-effekten. Dersom rentene hadde blitt godskrevet årlig, ville den effektive og nominelle renten vært lik.

Eksempel:

100.000 kroner står uberørt på en sparekonto i et år. Den nominelle renten er på 5 %. Da skal det i teorien stå 100.500 kroner på konto etter et år. Men siden rentene kapitaliseres tolv ganger i året, blir den effektive renten på 5,12 %, og det faktiske beløpet som står på konto er 105.120 kroner. Økningen på 120 kroner er altså på grunn av rentes rente-effekten gjennom året.

Hvorfor det er viktig å ta høyde for inflasjon

Alle våre kalkulatorer på denne siden viser også et inflasjonsjustert beløp. Det betyr ganske enkelt at forventet inflasjon (2,5 %) er trukket fra i utregningene.

Det er viktig å ta høyde for inflasjonen, særlig i kalkulatorene som tar utgangspunkt i et bestemt sparemål. La oss ta et eksempel:

Du har et sparemål på 450.000 kroner, som skal dekke egenkapitalkravet til en bolig på 3 millioner kroner. Dette sparemålet ønsker du å nå i løpet av 6 år. Gitt at renten er 3,5 prosent (BSU-rente), viser kalkulatoren ovenfor at du må spare 5.626 kroner i måneden.

«Problemet» er at sparemålet på 450.000 kroner ikke er like mye verdt om 6 år, takket være inflasjonen. For å nå sparemålet i dagens verdi, viser det inflasjonsjusterte beløpet at du må spare 6.524 kroner – drøye 900 kroner mer i måneden.

Merk deg at kalkulatorene ikke tar høyde for eventuelle prisstigninger i boligmarkedet. Fortsetter den enorme veksten vi har sett i løpet av de siste årene, vil derfor et sparemål øremerket til kjøp av bolig, sannsynligvis ta enda lenger tid, dersom ikke månedlig sparebeløp øker tilsvarende prisøkningen.

Skatt

For ikke å overkomplisere kalkulatorene, har vi ikke tatt hensyn til skatt i beregningene. Det har vi først og fremst gjort fordi skatten varierer ettersom hvor pengene er plassert.

I en vanlig sparekonto er det årlig beskatning. Det betyr at du blir beskattet hvert eneste år etter hvor mye renteinntekter du har tjent opp i det aktuelle året. I år er satsen 25 prosent på alminnelig inntekt. Du vil med andre ord bli beskattet med 2.500 kroner dersom du i løpet av året opptjener 10.000 kroner i renteinntekter.

I fond blir du ikke beskattet før det året du eventuelt selger andelene med gevinst. Så selv om verdien på fondet øker hvert eneste år i forhold til kostprisen, blir du ikke beskattet før realisasjonsåret. I aksje- og kombinasjonsfond blir du beskattet for den delen av gevinsten som overstiger skjermingsfradraget.

I år kom det nye skatteregler for verdipapirfond: Dersom aksjeandelen i fondet er på 80 prosent eller mer, skal inntektene skattlegges som aksjeutbytte (28,75 %). Er aksjeandelen på 20 prosent eller mindre, skattlegges inntektene som renteinntekter (25 %). For fond som har en fordeling mellom 20 og 80 prosent, vil man skattlegges ut ifra en fordeling av aksjeutbytte og renteinntekt.

Ansvarsfraskrivelse

Selv om vi hele tiden etterstreber at alle våre beregninger er korrekte, må det likevel tas forbehold om feil eller mangler. Vi er ikke ansvarlig for tap som skyldes bruk av våre kalkulatorer.