Det er enklere å øke forbruket når renten på boliglånet settes ned, enn det er å kutte ned på forbruket når renten øker.
Problemet med lav rente over lengre tid, er at man tilpasser privatøkonomien etter den ved å øke forbruket, fremfor å spare penger.
Hvis du ikke har noe å gå på nå som renten er lav, bør du ta grep og gjøre tiltak.
5 %-testen
Når man søker boliglån skal banken ta høyde for at renten kan øke med 5 prosentpoeng. Hvis du for eksempel søker boliglån med en rente på 2,5 %, vurderer banken om betalingsevnen din er god nok til å betjene lånet hvis renten stiger til 7,5 %.
I tabellen under ser du omtrent hvor mye ekstra du må betale i måneden hvis renten øker med 0,25, 0,5, 1, 2 eller 5 prosentpoeng. Det er tatt utgangspunkt i at nåværende rente er 2,5 % og løpetid på 30 år.
I et boliglån på 4 millioner kroner utgjør 5 % renteøkning at du må ut med over 12.000 kroner mer i måneden. Terminbeløpet går fra å være 16.000 kroner til 28.000 kroner!
Det er en betydelig endring som jeg påstår vil snu opp ned på økonomien for mange. Da er ikke engang konsekvensen av renteøkningen i andre type lån inkludert.
Men banken har altså tatt høyde for at dette skal du tåle, uten å måtte selge boligen.
For etter boka skulle man fra boliglånets oppstart, ha spart differansen –som i dette tilfellet er på 12 tusen kroner – hver måned. Da ville renteøkningen ikke fått noe annen konsekvens enn at budsjettet gikk i null, men da uten sparing.
Er du forberedt på trangere tider?
Ikke i følge en studie gjennomført i desember 2018, av Respons Analyse på vegne av Sparebank 1: Her var det kun 27 % som sa at de tålte en renteøkning på 5 prosentpoeng eller mer. 2 av 3 nordmenn oppgir altså at de ikke tåler det som er bankens og myndighetenes krav for å innvilge boliglån.
Det er her det skurrer.
Når man ikke tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng, betyr det at selv om man skrur ned forbruket til absolutt minimum, klarer man fortsatt ikke å betjene lånet – selv om banken har konkludert med det motsatte.
Har bankene vært for snille i sine beregninger? Er SIFO-budsjettet, som bankene bruker til å beregne livsopphold, for nøkternt? Er det tatt opp flere lån i etterkant? Har jobbsituasjonen endret seg? Eller kan forbruket til låntaker allikevel reduseres?
Uansett årsak er det viktig at man er klar over, og tar høyde for, at renten fortsetter å øke de nærmeste årene.
Bør jeg binde renten?
Det er mange som lurer på om det lønner seg å binde renten. Det er umulig å si nøyaktig hva renten kommer til å ligge på om 3-10 år, slik at svaret gjerne ender opp med at «det kanlønne seg».
Se heller på binding av rente som forsikring fremfor spekulasjon. Når du binder renten er du sikret den samme renten de neste 3, 5 eller 10 årene, med nøyaktig samme terminbeløp hver måned. Det gir en stabil og forutsigbar økonomi.
Ulempen er at du kan ende opp med å betale mer i renter enn hva du ville gjort med flytende rente. I tillegg må du betale overkurs om du nedbetaler ekstra på lånet, om den flytende renten er lavere.
Det betyr derimot ikke at det har vært dumt å binde renten, på samme måte som at det ikke er dumt å kjøpe reiseforsikring selv om man ikke får behov for den på reisen.
Kutt ned på forbruket
Det første du bør gjøre er å få oversikt over vite hvor det faktisk blir av alle pengene. Gå gjennom kontoutskrifter og sorter utgiftene i poster. Bruk gjerne budsjett-malen vi har laget i Excel.
Sjekk markedets beste priser på lån, strøm, forsikringer internett, og mobilabonnement, og bytt leverandør – her er det nesten garantert penger å spare.
Si opp digitale tjenester som ikke har behov for, eller som rettferdiggjør prisen. Det kan for eksempel være Netflix, TV2 Sumo, Viaplay, HBO, Prime Video, VG+, Dagbladet Pluss, bokklubber, iCloud Dropbox, og diverse applikasjoner.
Bruk mindre penger på mat: Færre restaurant- og cafébesøk, planlegg matinnkjøp og velg billigste alternativ på produkter.
.png)