Hvitvasking av penger

Hvitvasking av penger

For å hvitvaske penger blir det tatt i bruk alt fra relativt enkle til svært omfattende og komplekse metoder. 

Det er estimert at hver sjette norske krone stammer fra «svarte penger». 

De siste ti årene har verdien på sedler og mynter ligget på cirka 50 milliarder kroner, hvor Norges Bank ikke kan redegjøre for mer enn 40 prosent av bruken. I 2014 gjorde Financial Action Task Force (en internasjonal arbeidsgruppe) en vurdering av Norge på dette området. Rapporten fra FATF påpekte flere svakheter, som i det store og hele gikk ut på at metodene som ble benyttet for å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering var for svake. Regjeringen og ØKOKRIM - som skal bekjempe hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet - har siden da jobbet med å oppfylle anbefalingene fra rapporten, med blant annet et forslag til en ny hvitvaskingslov.

Når penger som stammer fra ulovlige aktiviteter kommer inn i det legale markedet, skapes det en ubalanse. Det går negativt ut over lovlige virksomheter, særlig med tanke på konkurransen i anbudsrunder. I tillegg reduserer det skatteinntekter til stat og kommune. Profitten som de «svarte pengene» har skapt i markedet, risikerer å igjen bli brukt til å finansiere nye kriminelle aktiviteter.

Hva er hvitvasking av penger?

Når noen får penger som kommer fra ulovlige aktiviteter, til å fremstå som om de er lovlige, kalles det for hvitvasking av penger. Pengene kan komme fra skatteunndragelse eller fra andre kriminelle aktiviteter. Hvitvasket penger vil kunne skjule det faktiske gapet mellom inntekter fra lovlig virksomhet og vedkommendes egenkapital og eiendeler.

Det er normalt å dele opp hvitvaskingsprosessen i tre faser:

  • Plasseringsfasen
  • Tildekkingsfasen
  • Integreringsfasen

Hvitvaskingsprosessen må ikke være innom alle fasene, men jo flere faser pengene er innom, desto vanskeligere blir det å oppdage at pengene stammer fra ulovlige aktiviteter.

Eksempel:

Penger som kommer fra ulovlige virksomheter blir brukt til å betale for oppussingskostnader. De er da i «plasseringsfasen». Deretter blir boligen solgt, slik at pengene som ble brukt til oppussing, er indirekte en del av salgssummen. Pengene er nå i «tildekkingsfasen». Til slutt blir pengene brukt til å investere i aksjefond. Siden pengene kommer fra salg av bolig, er det skapt et legitimt grunnlag for pengenes opprinnelse. Pengen er nå integrert i det legale markedet, kalt for «integreringsfasen».

Metoder som brukes og har blitt brukt

De fleste metodene som brukes til å hvitvaske penger er gjerne relativt enkle. Det finnes derimot mer innviklete systemer, som blant annet krever revisorer og advokater med på laget, eller hvor hvitvaskingen av pengene skjer gjennom mange ledd og kanaler. Det gjør at det blir vanskeligere å oppdage av pengene stammer fra ulovlige aktiviteter.

Travbanen, poker og ulike oddsspill

Travbanen var tidligere en arena for hvitvasking av penger. Hvitvaskingen foregikk ved at det ble kjøpt vinnerbonger fra andre, for så å bli løst inn. Hvis for eksempel bongens anskaffelseskostnad var på 5.000 kroner, og resulterte i en gevinst på 300.000 kroner, ga det muligheten til å hvitvaske 295.000 kroner totalt. Personen som opprinnelig satt med vinnerbongen, kunne på sin side hente ut en enda større «gevinst», ved at bongen ble solgt for en høyere sum enn gevinsten.

Hvitvasking av penger på travbanen fikk en brå slutt etter at det kom krav om registrerte spill og oppgivelse av bankkontonummer på forhånd. Men metoden som ble brukt lever fremdeles i høyeste grad.

Nå brukes poker og ulike oddsspill via nettet som kanal for hvitvaskerne. Trikset går ut på det samme: gevinstene blir kjøpt til en høyere pris. Det forekommer også at det kjøpes sjetonger og lignende som opprinnelig er blitt betalt med lovlige midler, for så å bli brukt til å vinne egne gevinster som til slutt havner i lommen på vedkommende som «hvite penger».

Gevinster som kommer fra spill på nettet er i utgangspunktet skattepliktige når gevinsten overstiger 10.000 kroner (Norsk tipping, Rikstoto og lignende er fritatt). Det betyr at med metoden ovenfor, vil gevinster som overstiger denne grensen, innrapporteres som kapitalinntekter, og blir dermed sett på som lovlige inntekter.

Eiendom

I følge Nasjonal Risikovurdering 2014 er eiendom en attraktiv måte å hvitvaske penger på. Den vanligste metoden er å kjøpe et oppussingsobjekt, for så å finansiere kostnadene knyttet til oppussing med «svarte penger», som betales kontant. Boligen stiger da i verdi, og selges ofte med fortjeneste, men vil selv med et tap kunne være gunstig for personen siden hovedmålet er å hvitvaske penger.

Av de mer omfattende metodene innenfor eiendom – som krever flere hjelpere – er blant annet manipulering av verditakst og bruk av kompliserte selskapsstrukturer til å skjule pengenes opprinnelse. 

Fiktive fakturaer

Det er også blitt tatt i bruk fiktive fakturaer for å hvitvaske penger, særlig i bygg- og anleggsbransjen. En typisk fremgangsmåte er å få noen til å opprette momsregistrerte foretak under falsk identitet. Foretaket blir så brukt til å sende fakturaer til et samarbeidende selskap - uten at det i realiteten har blitt gjennomført noe arbeid. Det falske foretaket tar ut pengene i kontanter og gir de tilbake til selskapet som betalte fakturaen. I tillegg til å få hvitvasket penger, får også det falske foretaket tilbakebetalt moms fra staten. Siden denne metoden krever hyppige uttak av kontanter, er det enklere for bankens systemer å fange opp dette som mistenkelig, for så å rapportere det inn til ØKOKRIM.

Kontantbasert virksomhet

Sist, men ikke minst: Bruk av tilsynelatende legitime virksomheter, hvor mesteparten av salgene gjøres opp i kontanter – fritt for elektroniske spor. En av metodene går ut på å «blåse opp» virksomhetens resultat gjennom å tilføre «svarte penger» som en del av inntektene til bedriften. For eksempel å registrere et ekstra salg for hver tredje faktiske salg, eller legge til 30 prosent på salgsprisen. Kostnaden for «hvitvaskeren» er økte skatter og avgifter.

Noen av de mest utsatte bransjene på dette området har vært bygg og anlegg, kunst og antikviteter, restauranter og bruktbilforhandlere. Når lovlige og ulovlig inntekter blandes med hverandre, gjør det at hvitvaskingen blir vanskeligere å oppdage, særlig hvis regnskapsfører og revisor også er med på notene.

Andre metoder og hjelpemidler som også er blitt brukt er:

  • Valutasmugling
  • Bruk av virtuelle valutaer som Bitcoin og Litecoin
  • Bankremisser
  • Hawala
  • Forhåndsbetalte kort