Trinnskatt erstattet toppskatt. Se hvordan modellen er satt opp, hvor mye du må betale i trinnskatt, og hvordan du selv beregner skatten.
I 2016 erstattet trinnskatt det som tidligere het toppskatt. Navnebyttet skyldes ganske enkelt at første innslagspunktet er lav. Prosenten øker i takt med lønnen, med fire innslagspunkter fra 1,7 til 16,2 prosent.
Slik er trinnskatten
I likhet med toppskatt, er trinnskatt en progressiv bruttoskatt på personinntekt. Det vil si at skattesatsen blir høyere når inntekten stiger, at skatten beregnes før eventuelle fradrag, og at skatten beregnes ut ifra lønn, pensjon og andre inntekter som faller inn under personinntekt.
Trinnskatten deles inn i fire trinn (Satser for 2021):
- Første innslagspunkt: 184.400 kroner - 1,7 %
- Andre innslagspunkt: 260.100 kroner - 4 %
- Tredje innslagspunkt: 651.250 kroner - 13,2 % (11,2 % for bosatte i Troms og Finmark)
- Fjerde innslagspunkt: 1.021.550 kroner - 16,2 %
Eksempel på beregning av trinnskatt
Nedenfor ser du et eksempel på hvordan trinnskatten kan beregnes. Merk deg at kapitalinntekter og rentekostnader ikke påvirker beregningene.
Lønn: 1.100.000 kroner
Kapitalinntekter: 5.000 kroner
Rentekostnader: 20.000 kroner
(260.100-184.400) * 0,017 = 1.287
(651.250-260.100) * 0,04 = 15.646
(1.021.550-651.250) * 0,132 = 48.880
(1.100.000-1.021.550) * 0,162 = 12.709
Trinnskatt totalt = 1.287 + 15.646 + 48.880 + 12.709 = 78.522 kroner (utgjør 7,1 % av lønnen)
Dette utgjør trinnskatten i ulike inntektstrinn
Formålet med trinnskatt
Formålet med innføringen av trinnskatten er å stimulere til arbeid ved at marginalskatten på arbeid reduseres, kombinert med lavere sats på alminnelig inntekt. Trinnskatten har som oppgave å dekke inn provenytapet som følge av en lavere skattesats på alminnelig inntekt (fra 27 % til 24 %). Det forventes at trinnskatten gir 17,5 milliarder kroner i inntekter til staten i år 2016. Ifølge Finansminister Siv Jensen, fører endringene til at 9 av 10 får skattelette eller uendret skatt.
Beregning av skatt etter 2015-reglene sammenlignet med 2016-reglene
Nedenfor beregner vi skatten etter skattereglene i 2015 og 2016 skatteregler og sammenligner endringene.
Det tas utgangspunkt i følgende tall:
Lønnsinntekter: 600.000 kroner
Renteinntekter: 20.000 kroner
Renteutgifter: 15.000 kroner
2015:
- Skatt på alminnelig inntekt for personer: 27%
- Trygdeavgift av personinntekt: 8,2%
- Minstefradrag øvre grense: 89.050 kroner
- Personfradrag klasse 1: 50.400 kroner
- Toppskatt med to nivåer
Beregning av skatt:
Lønn: 600.000 kroner
Renteinntekter: 20.000 kroner
Bruttoinntekt = 620.000 kroner
Renteutgifter: 15.000 kroner
Minstefradrag: 89.050 kroner
Alminnelig inntekt = 515.950
Personfradrag: 50.400 kroner
Grunnlag for beregning av skatt på alminnelig inntekt = 465.550 kroner
Skatt på alminnelig inntekt = 125.698,50 kroner
Grunnlag for beregning av trygdeavgift = 620.000 kroner
Toppskatt: 4.450,50 kroner
Skatt på personinntekt = 55.290,50 kroner
Skatt totalt = 180.989 kroner. Dette utgjør 30,2% av lønnen.
2016:
- Skatt på alminnelig inntekt for personer: 25%
- Trygdeavgift av personinntekt: 8,2%
- Minstefradrag øvre grense: 91.450 kroner
- Personfradrag klasse 1: 51.750 kroner
- Trinnskatt med fire nivåer
Beregning av skatt:
Lønn: 600.000 kroner
Renteinntekter: 20.000 kroner
Bruttoinntekt = 620.000 kroner
Renteutgifter: 15.000 kroner
Minstefradrag: 91.450 kroner
Alminnelig inntekt = 513.550
Personfradrag: 51.750 kroner
Grunnlag for beregning av skatt på alminnelig inntekt = 461.800 kroner
Skatt på alminnelig inntekt = 115.450 kroner
Grunnlag for beregning av trygdeavgift = 620.000 kroner
Trinnskatt = 9.777,14
Skatt på personinntekt = 60.617,14 kroner
Skatt totalt = 176.067,14 kroner. Dette utgjør 29,3 % av lønnen.
Ut ifra beregningene ovenfor er den totale skattekostnaden 4.922 kroner lavere med de nye satsene og skattereglene.
