Tilbud og etterspørsel

Forholdet mellom tilbud og etterspørsel omtales som et av det aller viktigste grunnfundamentet innenfor økonomi. Det er på grunn av at den kan brukes til å forklare nesten alle økonomiske fenomen. Den kan blant annet gi en forklaring på økning eller nedgang i sysselsetting, og en økning eller nedgang i antall som velger å studere.

Forholdet mellom tilbud og etterspørsel omtales som et av det aller viktigste grunnfundamentet innenfor økonomi. Det er på grunn av at den kan brukes til å forklare nesten alle økonomiske fenomen. Den kan blant annet gi en forklaring på økning eller nedgang i sysselsetting, og en økning eller nedgang i antall som velger å studere.

Skal sportsbutikken selge ski om sommeren og sykkel på vinteren, må prisene ned. Det er fordi etterspørselen er på sitt laveste. Butikken kan vente med å selge produktene til "riktig" tid på året. Det resulterer derimot i lagerkostnader, verdifall på produktene, og at kapitalen er bundet for en kortere periode.

Som en generell regel sier man at jo lavere prisen på et produkt er, desto mer selger man. Hvis Bertel O. Steen senker prisen på en av sine Mercedeser, vil etterspørselen på bilen øke. Så lenge Bertel O. Steen har nok kapasitet, vil de få solgt flere biler (gitt at alle andre faktorer ikke forandrer seg). På den andre siden vil det produsere mer av en vare, hvis prisen på varen øker. Økt pris gir bedre muligheter for å sitte igjen med overskudd. Det vil føre til at mindre effektive produsenter også kan tjene penger på produktet.

Forholdet mellom tilbud og etterspørsel

Setter man prisen på en 0,5 liter Coca-Cola opp til 80 kroner, vil det bli langt færre kjøpere. Som et resultat av mindre etterspørsel, er det ikke behov for å produsere like mange brus. Setter man derimot prisen ned til 5 kroner, vil etterspørselen øke. Nå må det produseres flere brus for å kunne dekke etterspørselen.

Som du sikkert ser, så krysser tilbud- og etterspørselkurven hverandre. Når tilbud og etterpørsel møter hverandre, sier vi at vi har en markedslikevekt. Markedet sørger selv for å komme i likevekt ved at:
1) Konsumentene kjøper et produkt hvis de synes at prisen er for høy.
2) Konsumentene velger å kjøpe et tilsvarende billigere produkt.
3) Når det er udekket etterspørsel, driver dette prisene opp på samme måte som i budrunder.
4) Når prisen øker blir det mer attraktivt å produsere varen. Økt pris gjør at også mindre effektive selskaper også kan få en fortjeneste på produksjonen. De allerede effektive selskapene vil naturlig nok øke produksjonen (hvis det er nok kapasitet), for da øker de inntjeningen.

Skift i etterspørselskurven

Tenk deg at alle arbeidstakere i Norge får en lønnsforhøyelse på 5.000,- i måneden. Populasjonsinntekten har økt, og det fører til at vi kan kjøpe mer av både varer og tjenester. Flere vil for eksempel ta seg råd til å kjøpe hytte nå som de kan betjene lånet, eller spare opp til kjøp av båt. Etterspørselskurven vil i dette tilfellet bevege seg mot høyre. Etterspørselen blir større, og dermed også prisen. Varer og tjenester som får økt etterspørsel ved at inntekten til populasjonen øker, kaller vi for et normalt gode.

Det er derimot ikke alle varer og tjenester som opplever at etterpørselen øker når populasjonsinntekten øker. Det er typisk for "low-end" produkter, for eksempel markedets billigste TV. Når inntekten øker, ønsker flere å kjøpe en dyrere og bedre TV. Det resulterer i at etterspørserselen for slike produkter går ned. Dette kaller vi for et inferiørt gode. Det er altså ikke alle selskaper som vil tjene på at populasjonsinntekten øker.