Rentes rente

I denne artikkelen forklarer vi enkelt hva som menes med rentes rente. Se hvordan denne effekten påvirker dine sparepenger eller gjeld.

Rentes rente oppstår når du har et beløp som forrentes og legges til i saldoen, enten det er innskudd eller lån, for så at det nye beløpet igjen danner grunnlaget for nye renter. Eller sagt med andre ord; at du rett og slett får renter på dine allerede opptjente renter.

Rentes rente på sparing

For de med penger på bok vil rentes rente være til god hjelp med å få pengene til å vokse raskere. Har du for eksempel 100.000 kroner på sparekonto med en effektiv rente på 3 prosent, vil beløpet ha vokst til 103.000 kroner på et år. Etter to år vil det stå 106.090 kroner på kontoen. Rentes rente har dermed bidratt med 90 kroner på disse to årene. Selv om det kanskje ikke høres all verden ut, så vil rentes rente-effekten kun bli sterkere for hvert eneste år som går og utgjøre mer ved større beløp.

Rentes rente på lån

På den andre siden vil de med lån kunne oppleve rentes rente-effekten som noe negativt. Normalt sett vil man nedbetale et minimumsbeløp på det rentene utgjør i terminbeløpet. Dersom du "fryser" boliglånet må du likevel innbetale renter og avdrag. Også med kredittkort må du betale inn etter en gitt minimumssats av det skyldige beløpet hver måned. Dette gjør at rentes rente uteblir. Det er først når man ikke klarer å betjene lånet som rentes rente-effekten virkelig setter i gang. Med kredittkortgjeld som gjerne har en effektiv rente på 20-25 %, tar det ikke lang tid før gjelden er vokst til det dobbelte.

I figuren nedenfor er det tatt utgangspunkt i et lånebeløp på 30.000 kroner med en årlig effektiv rente på 25 %. Rentene kapitaliseres månedlig.

Som man kan se så har gjelden rukket å vokse til det dobbelte i løpet av en periode på 25 måneder. Det er den høye renten på lånet som bidrar til at rentes rente-effekten blir betydelig på kort tid. 

Formel

Formelen nedenfor kan du benytte til å regne ut hvor mye sparepengene dine vil vokse i løpet av en gitt periode og tar hensyn til rentes rente.

Kn = kapital etter n antall terminer
Ko = opprinnelig kapital
r = rente
n = antall terminer

Eksempel:
100.000 kroner i bankinnskudd
5 % effektiv rente
2 års spareperiode med månedlig kapitalisering

Svar:
Kn = 100.000(1 + 0,05/12) ^24 = 110.495 kroner

Merk at siden rentene godskrives hver måned må den årlige renten divideres på 12. 

Kapitalisering av renter

Kapitalisering, eller godskriving, av renter skjer vanligvis enten månedelig eller årlig. Hyppigere kapitalisering betyr at rentes rente-effekten begynner raskere, noe som kan være til både fordel og ulempe avhengig av om det er snakk om sparing eller lån.

Bankene i Norge oppgir som regel den effektive renten på sine låne- og spareprodukter. Her er kapitalseringsperioden innregnet i den effektive renten, sammen med nominell renter og diverse gebyrer. Det har med andre ord ingenting å si om du velger Bank A eller Bank B med samme effektive rente, selv om de opererer med ulike kapitaliseringsperioder. Den eneste forskjellen er hvor ofte du ser hvor mye du har opptjent i renter. En bank med månedelig kapitalisering kan virke mer motiverende for sparingen når man stadig ser at rentene kommer inn på konto. For andre kan de være mer motiverende å heller se det tikke inn en større årlig sum i renteinntekter, så hva som er mest motiverende er individuelt.

Hvor ofte renten godskrives kan også ha betydning i tillegg til å fungere som en motivasjonsfaktor, men da må du spare lenge og mye. I grafen nedenfor viser vi hvor mye antall kapitaliseringer i året har å si over en spareperiode på 50 år, en nominell rente på 5 % og et startinnskudd på én millioner kroner.

Etter 50 så står man igjen med følgende:

  • Årlig kapitalisering: 11.467.400 kroner
  • Halvårig kapitalisering: 11.813.716 kroner
  • Kvartalsvis kapitalisering: 11.995.169 kroner
  • Månedlig kapitalisering: 12.121.797 kroner
  • Daglig kapitalisering: 12.183.453 kroner

Det skiller altså 716.053 kroner mellom årlig- og daglig kapitalisering. Mellom årlig- og månedlig kapitalisering, som er det bransjen gjerne opererer med, skiller det 654.397 kroner. Legg likevel merke til at det er først når sparebeløpet passerer 5 millioner kroner at linjene i grafen begynner å sprike. Man kan oppsummere at alt annet likt så bør man alltid velge banken som tilbyr flest årlige kapitaliseringer på sparepengene, eller stikk motsatt hvis det er snakk om lån. Er den effektive renten lik, men med ulike antall ganger rentene godskrives, er det bare å velge det som gir deg mest motivasjon til å spare penger eller til å nedbetale lån.