Den neste dot-com-boblen. De kriminelles valuta. En miljøversting.
Den neste verdensvalutaen. Et verktøy mot korrupsjon og sensur. Sikrer verdens ytringsfrihet.
Kontrasten er tilsynelatende sterk på hva vi mener om Bitcoin og kryptovaluta generelt, i hvert fall fra de som uttaler seg. Og kanskje, bare kanskje, ligger det økonomiske motiv bak meningene.
Målet med denne artikkelen er å gi deg grunnleggende innføring i kryptovaluta – med fokus på Bitcoin (størst og først) – som en start til å gjøre opp din egen mening.
Desentralisert system
Bitcoin er et åpent, desentralisert system. Transaksjonene godkjennes av noder (datamaskiner) i nettverket ved hjelp av kryptografi, og lagres i en distribuert hovedbok, kalt «blockchain».
Med andre ord: Alle kan bli med. Det er ingen sentral aktør som bestemmer. Den er ingen mellommenn. Systemet krever ikke tillit. Svikter én, svikter ikke hele systemet.
Det gir kjempefordeler! Det gir kjempeutfordringer!
Blokkjede
Dette er en forenklet oversikt over hva en blokk inneholder, og hvordan de lenkes sammen:
I Bitcoin lages det en ny blokk cirka hver tiende minutt. Hver blokk inneholder transaksjonene som ble gjennomført og validert i løpet av denne perioden.
Blokkene lenkes sammen ved at hver blokk (bortsett fra den første) inneholder hash-identiten fra forrige blokk.
Uten å gå for mye inn i detaljene: en hash er krympet data. Du kan for eksempel sette inn et eventyr, og få ut en hash på 32 tegn (Bitcoin bruker SHA-256. Hvert tegn tar en plass på fire biter).
Sikkerhet
Du oppnår ikke en markedsverdi på over 8 billioner kroner uten at sikkerheten er på plass.
I løpet av disse 12 årene siden Bitcoin ble lansert, har det kun vært ett tilfelle av sikkerhetsbrudd, og det var tilbake i 2010: Da ble 184 milliarder bitcoins generert ut av løse luften ved å trikse med «input/output». Feilen ble på kort tid rettet og blokkjeden reversert.
(Andre sikkerhetsbrudd som du kanskje har hørt om, skyldes feil i noe som er laget oppå blokkjeden, og ikke feil i selve blokkjeden.)
Hva er det som gjør Bitcoin så sikkert?
Hver blokk inneholder en hash basert på blokkens innhold. Selv den minste lille endring av innholdet, resulterer i en helt ny hash (du kan prøve selv her). I så fall er ikke lenger blokkjeden lenket sammen, ettersom blokkene som kommer etter endringen vil ha feil «forrige hash».
Nodene i nettverk følger reglene i Bitcoins protokoll, som blant annet sier at blokkjeden med flest blokker (egentlig det som har vært mest energikrevende å bygge) er den gyldige blokkjeden.
Det betyr at om jeg for eksempel forsøker å manipulere en transaksjon i blokk nr. 50, og det er tusen blokker etter denne, må jeg også endre hash-signaturen i alle disse tusen blokkene.
Og med dagens kraftige datamaskiner kunne det ha vært oppnåelig, om det ikke var for:
«Proof of work»
Det finnes cirka 73 000 (full)noder i Bitcoin-nettverket.
Med innsats og vilje, kunne jeg satt opp 73 001 noder for å utgjøre majoriteten. Da vil det være jeg som oftest får oppgaven i å tilføre en ny, manipulert blokk i blokkjeden. Nodene stoler på «den lengste blokkjeden» og jeg lykkes med et såkalt Sybil-angrep.
«Proof of work» (PoW) er en mekanisme brukt til å forhindre slik manipulering av konsensus-algoritmen.
Da hjelper det ikke lenger at jeg har har flesteparten av nodene. Jeg må ha beregningskraft som overgår summen av kraften til alle andre «minere» i nettverket – noe som i praksis er umulig.
En forenklet forklaring på hvordan det fungerer:
Se for deg at 100 personer får utdelt hver sin firesifrede-kodelås, og det er konkurranse i å åpne låsen fortest mulig.
Det tar ti minutter før noen klarer å finne riktig kode, og vedkommende får æren i å legge til en ny blokk i blokkjeden. Gevinsten er 6,25 bitcoins (halveres hvert fjerde år) + gebyrer fra transaksjonene som fikk plass i blokken.
Neste gang er det 200 personer som konkurrerer om å åpne låsen raskest.
Med flere deltagere enn sist, går det bare 7 minutter før noen knekker koden. Siden målet til Bitcoin er ti minutter mellom hver blokk, øker automatisk vanskelighetsgraden i de neste blokkene. Da må deltagerne løse en femsifret-kodelås (dette skjer egentlig mellom hver 2016-ende blokk).
Energiforbruk
Energien som blir brukt til å løse koden er altså en funksjon som sikrer nettverket, og ikke en feil i systemet.
Debatten om Bitcoins energiforbruk går gjerne i noe slikt som dette:
- Motstander: Bitcoin bruker mer energi enn [sett inn land]
- Støttespiller: [Sett inn prosent] kommer fra fornybar energi
- Motstander: Den energien kunne gjort mer nytte for seg en annen plass
- Støttespiller: Det synes ikke jeg
Det er klart at hvis man mener Bitcoin løser verdensproblemer, overstiger nytten kostnaden.
Det er klart at hvis man mener Bitcoin er tull, overstiger kostnaden nytten.
«Proof-of-stake» (PoS) – En vesentlig mindre energikrevende variant
Hvis Bitcoins energiforbruk er det eneste som gjør deg skeptisk til bruk av kryptovaluta, kan PoS være «redningen».
Dette er en annen metode for å beskytte nettverket mot Sybil-angrep:
Her plukkes det ut én tilfeldig node til å lage neste blokk – i motsetning til PoW hvor alle konkurrerer om å løse samme oppgave. Det betyr: mindre energi.
For å bli med trenger man x-antall av den aktuelle kryptovalutaen, i tillegg til ikke mer enn kraften til en sliten laptop (eller Raspberry Pi) til å starte noden, intern/ekstern harddisk, samt stabil internettforbindelse.
Sannsynligheten for å være den som lager neste blokk, og dermed får belønning for strevet, øker jo flere antall «tokens» man låser inn (som et depositum).
Grunnen til at de blir låst, er at det fungerer som sikkerhet for at en node trikser med blokken. Blokken må nemlig først kontrolleres av andre noder, og hvis de ser den er ugyldig, vil de få en viss andel av vedkommendes depositum.
Hvordan verdsette kryptovaluta?
Kontantstrømmodellen er en populær metode å verdsette selskaper på. Vi estimerer fremtidige kontantstrømmer, setter avkastningskrav basert på risiko, og finner nåverdien.
Men kryptovaluta og blokkjeder er ikke selskaper. Det er ingen balanse å forholde seg til. Det finnes ingen kontantstrømmer.
Vi kan:
A: Spare oss for bryderiet og konkludere med at det er luft, og dermed verdiløst.
B: Forsøke å finne andre metoder som egner seg for verdsettelse av kryptovaluta
Vi går videre med alternativ B!
Kvantitetsligningen
Dersom vi mener at kryptovalutaen er, eller kommer til å bli, en digital valuta, kan vi gi et forsøk på verdsettelse med kvantitetsligningen:
M er den sirkulerende pengemengden.V er pengenes omløpshastighet.P er prisindeks (ikke forveksles med kryptovaluta-prisen).Y er reelt bruttonasjonalprodukt (vi bruker verdien av volumet på varer og tjenester som går gjennom kryptovalutaens nettverk).Som vi kan omgruppere til å finne kryptovalutaens verdi:
Det eneste vi må gjøre nå er å finne Y, M og V, så har vi verdien!
M er enkel: Sjekk antall «tokens» på nettsider som coinmarketcap.com eller lignende. Bitcoin har cirka 18,7 millioner.
V er noe mer usikkert: Vi kan ta utgangspunkt i at Bitcoin eller andre «up-and-coming»-kryptovalutaer vil sirkulere like raskt som Euro eller amerikanske dollar.
Noe som er verdt å merke seg er at lav omløpshastighet for en kryptovaluta, kan bety at den blir brukt mer som oppbevaring («store of value») enn bruk til handel «medium of exchange») – i så fall er kvantitetsligningen feil metode å verdsette på.
Y er enda mer usikkert: Hva kommer verdien på alt som handles av varer og tjenester til å være? 10 prosent av bruttonasjonalprodukt?
Andre metoder, eller tilnærminger, til verdsettelse:
- Verdi er lik marginalkostnaden – for eksempel strømkostnadene som går med på å utvinne én bitcoin.
- Digitalt gull? Verdi er lik [sett inn prosent] av markedsverdien på gull.
- Se på naboen: Ta utgangspunkt i markedsverdien til lignende kryptovalutaer, og justere deretter.
- Bokførte verdier i tilknyttede fond: Mange kryptovalutaer har tilknyttet fond, med midler som brukes til å forbedre kryptovalutaen, eller blokkjeden. Midlene kommer hovedsakelig fra «ICO»-innsamlingen (kryptovalutaenes IPO). Noen fond gir ut reviderte kvartal- og årsrapporter, med nøyaktig verdi av midlene (som regel eiendeler av ulik kryptovaluta). Det gir oss en bokført verdi, selv om det ikke direkte eies av blokkjeden eller kryptovalutaen.
Eller vi kan nøye oss med å studere kursbildet og la teknisk analyse fortelle oss hva fremtidens verdi kan bli.
Bildet under er noe vi laget i 2019, for å se hvilken effekten Bitcoins første og andre halvering hadde på markedsprisen, og hva som kunne skje før/under/etter tredje halvering hvis trenden fortsatte.
«X» viser prisen i dag og bommer ikke fullstendig med den stiplede linjen (selvfølgelig bare flaks).
