Slik bør du spare for å bli millionær om 10 år

Dersom du følger denne sparestrategien vil du være millionær om 10 år, selv med en moderat inntekt.

Slik bør du spare for å bli millionær om 10 år

Dersom du følger sparestrategien under vil du være millionær om 10 år, selv med en moderat inntekt*.

Det er mulig å opparbeide seg en formue på en gjennomsnittlig inntekt, selv med lite innsats. Ulempen er at det er også veldig lett å ikke gjøre det. De fleste med en normal inntekt kan lett se for seg bruksområder for hver krone de tjener, og mange finner derfor mindre rom til sparing på slutten av måneden enn de egentlig ønsker.

De fleste husker et tidspunkt tidligere i livet hvor de levde og overlevde på en lavere inntekt, uten økonomisk kollaps. Alle lønnsmottakere klarer også å spare over 10 prosent av inntekten sin månedlig - i form av feriepenger. Disse to eksemplene indikerer at det er mulig å spare mer, men at det er vanskelig. Denne artikkelen ser til forskningens verden for å finne ut hvordan du best kan lure deg selv til å spare, hvor du får mest for pengene med minst innsats og den beste måten å øke inntekten din på.

1. Bind deg til masten: forplikt deg til fast månedlig sparing

Boken “Save more tomorrow” gir en løsning på hvordan du kan overvinne fristelsen til å bruke opp sparepengene dine. Økonomen Shlomo Benartzi viser at når vi tar beslutninger om fremtiden er det mye lettere for oss å spare enn når vi tar dem om nåtiden. Dette kan nok de fleste kjenne seg igjen i: det er lettere å planlegge å spare neste måned, enn det er å faktisk spare i inneværende måned. Løsningen, i følge Benartzi, er å binde seg til masten ved å forplikte seg til å spare i fremtiden.

Du har allerede hørt det fra banken din og tanten din: en fast månedlig sparing er den viktigste grunnsteinen i en god investeringsstrategi for småsparere. Årsaken er at den faste månedlige sparingen har potensial til å bli usynlig, tilsvarende til feriepenger. Og selv om skulle være fristet en gang i blant så sitter det trolig langt inne å ta ut sparepengene til et impulskjøp. Trikset for å beskytte sparepengene dine mot deg selv i fremtiden, er å gjøre det vanskelig å ta ut pengene.

Benartzi viser at en vellykket sparestrategi er avhengig av at den fremadskuende delen av hjernen din får all makt, mens de impulsive gis så lite som mulig når det gjelder din investeringsstrategi. Jo vanskeligere det er å ta ut pengene, desto mer sannsynlig er det at du når målet ditt. Gode eksempler fra virkeligheten er huslån, pensjonssparing og BSU-konto. Men selv det å øke terskelen littegrann - som å spare i et fond hvor du må selge andeler - vil i sterk grad øke sannsynligheten for at din sparestrategi lykkes.

Kilde: http://www.amazon.co.uk/Save-More-Tomorrow-Practical-Behavioral/dp/1591844843

2. Sikre høy avkastning og lave kostnader: Invester i indeks-fond

Hvor mye tid bør du som småsparer bruke for å sikre at du plasserer pengene dine på et steg med høy avkastning?

  • Det første delen av svaret er at du bør eie aksjer. Historisk er avkastningen på aksjer veldig mye høyere enn all annen sparing, mellom 7 og 11 prosent avhengig av hvilken periode du ser på. Så lenge du har en lang tidshorisont og kan leve med svingninger vil det alltid lønne seg å legge pengene der du får mest igjen for dem over tid.

Hvilke aksjer bør du investere i?

  • Dersom du ikke har spesiell innsidekunnskap om et spesifikt selskap så er svaret klart: aksjefond. Et fond vil investere i selskaper med ulik risikoprofil (et svinger opp når et annet svinger ned), noe som gjør at du kan sitte igjen med samme avkastning med mindre risiko.

Hvilket aksjefond er best?

  • Banken din vil trolig kunne vise deg en liste over fond som over tid har gjort det bra. Her er det grunn til å være skeptisk Årsaken til at du blir presentert med en imponerende liste kan være at de dårlige fondene er lagt ned. Forskning viser at selv de flinkeste forvalterne over tid ikke får bedre avkastning enn markedet. Historisk avkastning er dessverre ikke en indikator for framtidig avkastning. Undersøkelser viser faktisk at flertallet av aktive forvaltere gjør det dårligere enn sin referanseindeks. På toppen av dette har aktivt forvaltede fond ofte store gebyrer, som gjør at du som kunde faktisk sitter igjen med mindre enn den generelle markedsutviklingen.

Løsningen på dette problemet er indeksfond. Indeksfond har som mål å gi avkastning tilsvarende utviklingen av en børsindeks, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks. De gjør dette med enkle regelstyrte og sjeldne kjøp, noe som gjør at de kan ta veldig lave gebyrer, gjerne så lite som en tiendedel av et fond som er aktivt forvaltet. Siden indeksfond er enkle å administrere så tillater de som regel lav førsteinvestering og månedlig sparing, noe som gjør de perfekt til vår investeringsstrategi for småsparere.

Det er de siste årene kommet til flere norske indeksfond. Blant de to mest populære er DNB og KLP.

https://www.klp.no/person/fond/indeksfond
https://www.dnb.no/privat/sparing-og-investering/fond/aksjefond/indeksfond.html

Kilde: https://pressroom.vanguard.com/.../Updated_The_Case_for_Index_Fund_Investing_4.9.2014.pdf

Tips! Forsøk å øke egen inntekt: Bytt jobb for å få lønnsøkning

Desto mer du sparer, desto fortere når du målet ditt. En del internasjonal forskning, men også norske undersøkelser, viser at et jobb-bytte er noe av det lureste du kan gjøre for å øke inntekten din. En ny jobb synliggjør verdien av ferdighetene dine og er dokumentert å omtrent alltid overgå det du selv i beste fall kan forvente i inntektsvekst på din nåværende arbeidsplass, blant annet fordi man ofte går opp et stillingsnivå. I tillegg vil en ny jobb ofte øke trivsel og gi deg en brattere læringskurve.

Kilde: http://www.nifu.no/news/kombinasjonen-videreutdanning-og-jobb-bytte-gir-okt-inntekt-og-yrkesstatus/

* Regnestykket i toppen er basert på langsiktig historisk avkastning fra aksjemarkedet (8 %) og at du sparer kr 6000 i måneden, i underkant av 15 prosent av en norsk gjennomsnittslønn i 2014. Da vil du etter 10 år kunne forvente å sitte igjen med 1,1 millioner kroner. Effekten blir naturligvis mye større over tid: dersom du hadde klart å spare like mye over et helt arbeidsliv (40 år) så vil du sitte igjen med nesten 20 millioner kroner.

Merk! Denne strategien tar ikke opp noen av de viktigste spørsmålene du bør stille deg før du begynner å investere: hva er målet med investeringen og hvilken risiko er jeg villig til å bære. Det antas at du har penger å tape og er risikonøytral.