Tezos – Tredje generasjon blockchain?

Tezos er en blokkjede-plattform for smarte kontrakter og desentraliserte applikasjoner. Det har et unikt styresett, krever mindre energi for validering og bruker et programmeringsspråk som er designet spesifikt til å kunne bevise matematisk om kontrakten virker som den skal.

Tezos logo

Men før vi ser nærmere på Tezos, og hvorfor det kan være et av prosjektene som vil omtales som tredje generasjon blockchain, går vi kjapt i gjennom utviklingen siden Bitcoin startet det hele.

Første generasjon

Blockchain-teknologi ble tatt i bruk allerede på 90-tallet. Men det var Bitcoin som var først ute med å lansere et åpent, tillitsfullt og desentralisert nettverk. Første generasjon blockchain ble til. Hovedhensikten er å utføre betalinger uten mellomledd (les: sentralbanker), og dra nytte av alle fordeler det medfører.

Andre generasjon

Men hva om det er vilkår som må være oppfylt for at transaksjonen skal gjennomføres?

Ethereum gjorde det mulig å legge til det som blir kalt for smarte kontrakter i blokkjeden. Det åpnet opp for uendelige bruksområder, hvor reiseforsikring er blant det som er enklest å forklare:

La oss si at flyet ditt blir kansellert på grunn av dårlig værforhold. Du har en reiseforsikringen som dekker ekstrautgifter, i tillegg til at du har rett på økonomisk kompensasjon i visse tilfeller.

For å få tilbake penger må du sende inn krav om refusjon. Behandlingstiden kan ta alt fra noen dager til flere måneder.

Med Ethereums smarte kontrakter kan prosessen bli langt mer effektiv.

Forsikringsselskapet kan koble sammen flybilletter og databasen for all flytrafikk. Dersom flyet blir kansellert, eller forsinket i mer en x-antall timer, utbetales pengene til kunden umiddelbart.

Tredje generasjon?

For at noen skal kunne omtales som tredje generasjons blockchain, må de ha løst dagens problemer. Det gjelder blant annet energiforbruk, hastighet, sikkerhet og styresett.

Både Bitcoin og Ethereum benytter seg av «proof of work» (PoW) til å validere transaksjoner. Kort forklart betyr det at en «miner» må løse kompliserte matematiske problemer for å frigjøre en ny blokk som legges til i blokkjeden. Når det er stadig flere som konkurrerer om å løse disse oppgavene, sørger protokollen i Bitcoin for at vanskelighetsgraden øker – i tråd med at det skal ta omtrent 10 minutter å lage en ny blokk.

Bitcoin har nå et årlig strømforbruk på 73 terrawatt-timer, omtrent like mye som hele Østerrike. Det høres ikke bedre ut når nærmere 60 prosent av «mining-pools» er lokalisert i Kina, som i stor grad bruker elektrisitet produsert i kullkraftverk.

Kullkraft

Det må legges til at både Bitcoin og Ethereum jobber med å forbedre dette (som f.eks med «sharding», «SegWit» og Casper»). Det er ikke slik at det som omtales som tidligere generasjoner av blockchain stopper å utvikle seg.

Bitcoin og Ethereum klarer henholdsvis 7 og 15 transaksjoner i sekundet. Sammenlignet med VISA, som visstnok skal klare å håndtere 56.000 transaksjoner i sekundet, er det tregt.

Problemer med sikkerhet har ikke oppstått på grunn av svakheter i selve blokkjeden, men på grunn av kodefeil i programmer som bruker Ethereum som plattform.

Og det er her Tezos kommer inn i bildet:

Tezos kan – hvis de klarer å løse disse problemene – bli en av plattformene som anses å være tredje generasjon blockchain. (Det vil sannsynligvis være flere plattformer som kommer til å måtte dele tittelen.)

Under folkefinansiering (ICO) i juli 2017 ble det samlet inn nærmere 2 milliarder kroner. Deler av midlene blir nå brukt til å støtte forskning, utdanning og applikasjoner som følger Tezos sin protokoll.

Delegated Proof of stake

Tezos bruker «delegated proof of stake» til å oppnå konsensus – altså å sikre nettverket og kontrollere om transaksjonene er gyldige.

Fordelen med «proof of stake» fremfor «proof of work», er at algoritmen krever langt mindre strømforbruk. I stedet for å konkurrere mot andre på å løse den neste blokken i kjeden, blir én «stakeholder» plukket ut (på en deterministisk måte) til å gjøre jobben.

Med TzScan kan man utforske hele nettverket, inkludert transaksjoner, blokker og "bakere".

Passive inntekter med baking

Validering av nye blokker i Tezos omtales som baking. Med et depositum på minst 10.000 Tezos kan man sette opp en egen node – for eksempel med en Ledger Nano S– og starte bakingen.

Belønningen for å ”bake” er at man mottar nye, ferske Tezos på kontoen, som i skrivende stund utgjør 10,3 % i årlig avkastning. Dette er derimot forventet å bli noe lavere etter hvert som flere blir med på valideringen.

Men det er mulig å bli med på moroa selv om man ikke har tilstrekkelig med Tezos, eller om man ikke har kjennskap til kommandolinjer, sikkerhet og den slags!

Du kan velge å delegere bort dine Tezos til andre som tar hånd om valideringen.

Fordelen er at det først og fremst er enkelt. Du slipper også risikoen for å miste Tezos. Du gir nemlig ikke fra deg dine private nøkkelkoder, men kun tillatelse til å bruke midlene som depositum til å validere nye blokker.

Ulempen er at man blir trukket et gebyr av den man velgere å delegere bort til. My Tezos Baker gir deg oversikt over hvilke aktører som finnes. Bortsett fra å se på hvem som har laveste gebyr, er det lurt å se det i kombinasjon med utbetalingsprosessen, at tjenesten er sikker, og at det er høy oppe tid – og for all del ikke velg en aktør som allerede er over-delegert.


Tezos bakeoppskrift

Kilde: @Tezos_Korea

Skjermdump av Tezzigator

En skjermdump av en tilfeldig konto i Tezzigator som viser hva man har tjent i hver syklus.

Innovasjoner og styresett

Det som skiller Tezos ut ifra andre prosjekter er måten de har valgt å løse kommende innovasjoner og endringer på.

Deltakere i Tezos må følge bestemte regler i protokollen, på samme måte som i Bitcoin og Ethereum. Men hva skjer når noen ønsker å endre på reglene?

Et godt eksempel er forslagene om å øke blokk-størrelsen i Bitcoin for å få plass til flere transaksjoner og dermed løse noe av skaleringsproblemet (samtidig som det skaper nye problemer).

Alle, eller flesteparten, var ikke enig i forslaget. Det resulterte i at blokkjeden ble splittet (kjent som «hard fork») – og vi fikk Bitcoin Cash.

For de som er sterkt enige, eller uenige i endringen, er valget enkelt om hvilken protokoll de ønsker å følge. For resten kan valget bli avgjort på basis av hva man tror andre vil følge, enn hva man selv mener er best. I tillegg vil splittelser være ødeleggende for nettverkseffekten.

I Tezos er det ikke behov for slike «hard forks» for å gjøre endringer i de faste reglene i protokollen. Blokkjeden er nemlig delt inn i tre protokoll-lag; Nettverk, transaksjoner og konsensus.

Alle med tilstrekkelig depositum kan være med på å stemme om forslag til endringer skal implementeres i protokollen. Hvis flertallet stemmer ”ja”, blir protokollen endret, uten at det er nødvendig å splitte nettverket.

Sikkerhet

Det er hjelper ikke om blokkjeden til Tezos er sikker dersom kontraktene er full av feil.

I Tezos må man bruke Michelson som programmeringspråk. Michelson er designet spesifikt til å kunne bevise matematisk om kontrakten fungerer som den skal («formal verification»). Kort forklart betyr det at det er langt mindre risiko for kritiske feil.

Ulempen er med det er at det tar lengre tid å programmere, og derav mer kostbart. Men om kontrakten skal ta vare på milliarder av kroner, eller inneholde sensitive helseopplysninger om millioner av mennesker, så sier det seg selv at nytten sannsynligvis vil overstige kostnaden.

For å gjøre det enklere å lage kontrakter som samsvarer med Michelson, har Tezos utviklet et eget programmeringsspråk kalt for Liquidity.

Skalering

I Tezos blir det opprettet en ny blokk hvert minutt. Hver blokk har plass til 500 kilobyte, noe som tilsvarer 5 megabyte hvert tiende minutt.

Akkurat nå skal nettverket håndtere 40 transaksjoner pr. sekund. Det ligger derimot allerede et forslag ute (Velos), som visstnok skal kunne sende opp til 10.000 transaksjoner i sekundet.

«Delegated Proof of stake» er en god begynnelse med tanke på skalering. Planene videre baserer seg på at prisen på båndbredde vil reduseres i takt med at antall transaksjoner i nettverket øket. I tillegg nevnes det en mulig implementering av ZK-Stark, men dette er trolig flere år frem i tid.

Var denne artikkelen nyttig?