Tenk som en økonom

Å tenke som en økonom innebærer å ha en kritisk og rasjonell tankegang. Her holder det ikke å ta beslutninger basert på magefølelsen eller det ene og alene på hva andre tenker og mener.

Å tenke som en økonom innebærer å ha en kristisk og rasjonell tankegang. Her holder det ikke å ta beslutninger basert på magefølelsen, selv om det ofte er et ord som dukker opp når det kommer til en forklaring til velykkede aksjehandler. Satser du en tusenlapp på rødt i et europeisk rulett-brett har du tatt et irrasjonelt valg, siden oddsen for gevinst er 48,6 %. Du skal heller ikke ta avgjørelser som er ene og alene basert på hva andre tenker og mener. I tillegg til å være mest mulig rasjonell, må man også være klar over hvilke alternativer man står ovenfor. Det å velge alternativ A kan isolert sett virke lønnsomt, men om man sammeligner det med alternativ B og C, kan det oppstå alternativkostnader. 

Ekstra skattetrekk som sparing

Det å bevisst betale for mye i skatt som en spareform kan virke fornuftig. Men når et risikofritt alternativ er å plassere pengene i en høyrentekonto med en langt bedre rente, er det ikke lurt å skatte for mye økonomisk sett, snarere tvert imot. Les mer om alternativkostnad. Argumentet for denne type sparing er ofte at det er sparing man ikke ser, og heller ikke har mulighet til å ta ut. I så fall kan BSU eller en spareavtale med faste trekk være et gunstigere alternativ.

LES OGSÅ: Slik bør du spare for å bli millionær om 10 år

"Kjøp nå, betal senere"

Du har helt sikkert sett tilbudskampanjer som lokker med betalingsutsettelse opp til flere år. Noen opererer med skyhøy rente fra dag én, samt månedlige gebyrer. Det skal ikke så må mye regning til for å se at slike kampanjer åpenbart ikke lønner seg. Det er derimot enkelte aktører, blant annet i møbel- og elektronikkbransjen, som tilbyr rente- og gebyrfri betalingsutsettelse. Med tanke på inflasjon og alternativkostnaden du får ved å kunne plassere pengene et annet sted, er slike lokketilbud faktisk lønnsømme. Dog forutsetter det at det ikke er et impulskjøp, og at pengene ikke blir brukt på finansiere andre varer.

Et eksempel fra Bohus sin kampanje

Bohus annonserer nå med 3 års rente- og gebyrfri delbetaling. Kjøper du møbler f.eks for 20.000 kroner, blir månedsbeløpet 555,55 kroner i 3 år. For å se hvor mye du "sparer" på å benytte deg av tilbudet ser vi først på alternativet å plassere 20.000,- i en høyrentekonto, for så å betale 556 per måned i 3 år fra denne kontoen. I en tidligere artikkel om høyrentekontoer, var det Svea Direkt som kom best ut med en innskuddsrente på 3,45 %. Med dette som utgangspunkt ser vi på rentene du tjener på å velge delbetaling. Siden du må ta ut 556 kroner av høyrentekontoen hver måned, varierer beløpet du får renter på. Samtidig med dette opptjener du renter, som igjen forrenter seg (kjent som renters rente). Det gjør regnestykket noe mer komplisert, men heldigvis finnes det snarveier. Plotter vi inn tallene for startbeløp, månedlige utbetalinger, renten og antall måneder i Bankrate.com sin kalkulator, ser vi at vi ender opp med 1060 kroner etter 3 år. Økonomisk sett lønner det seg da å velge delbetaling hos Bohus (så lenge det er rente- og gebyrfritt). Selv om 1060 kroner fortjeneste etter 3 år ikke er noe å "hoppe i taket" for, hjelper denne tankegangen til å foreta bedre beslutninger i lignende situasjoner.

Lønner det seg å ha lån?

Svaret på det er både ja og nei. For å sette det litt på spissen; tar du opp et lån med 90 % rente til å investere i noe som gir 91 % avkastning, lønner deg seg å ta opp lånet (gitt 0 i inflasjon og alternativkostnad). Det samme gjelder om du tar opp et forbrukslån til å nedbetale kredittkortgjeld med høyere rente. Nå er riktignok forbrukslån ikke et gunstig lån i forhold til lån med sikkerhet (f.eks boliglån), men det er fortsatt bedre å nedbetale et lån med 15 % rente enn det er med et lån på 20-25 %. Poenget er at du må ta avgjørelser basert på hvilke alternativer du står ovenfor, og hva disse alternativene gir i "gevinst".