Svindelmetodene du bør kjenne til

Svindelmetodene du bør kjenne til

Det beste man kan gjøre for å unngå å bli lurt, er å kjenne til de vanligste svindelmetodene.

Greetings,

I am Dr. Richard Scott, Managing Director Audit Department of Credit Suisse Bank here in London. I have a deep believe that you will be very honest, committed and capable of assisting me in this business venture. I am contacting you to stand as the next of kin/Will beneficiary to a late foreign customers of my bank so that the total sum of £15,800,000.00 GBP ... At the end of this transaction you will take 45% of the total inheritance and I will take 55%.

Det er ikke alle svindelmetoder som er like åpenbare som e-posten jeg fikk av Dr. Richard Scott (som tydeligvis har fått et strålende inntrykk av meg!). Svindlerne kommer stadig opp med nye, kreative metoder på å loppe folk for penger. Dette skjer i økende grad gjennom sosiale medier – som må sies å ha blitt den nye arenaen for svindlere.

Selv om det finnes uttallige ulike svindelmetoder, er det visse likhetstrekk som går igjen. Ved å kjenne til metodene som er listet opp nedenfor, vil du ha lettere for å oppdage eventuelle svindler i fremtiden. Husk alltid på at hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det!

«Nigeriabrev»

E-posten fra «Dr. Richard Scott» kalles for «Nigeriabrev». Metoden går ut på at man blir bedt om å sende penger for at vedkommende skal få fraktet et betydelig større beløp ut av landet. Som fortjeneste blir man lovt å få andel av det totale beløpet, som i e-posten ovenfor var på 45 prosent.

Til tross for at alle varsellampene blinker, og at dette er en mye omtalt svindelmetode i media, ble det estimert at denne type forskuddsbetalingssvindel påførte folk et tap på litt over 100 milliarder kroner på verdensbasis.

Ponzi-metoden

Ponzi-metoden går ut på å lure folk til å tro at de kan investere penger i noe som gir skyhøy avkastning, med liten eller ingen risiko involvert. I realiteten når ikke pengene lenger enn til svindlerens lommebok. Det ikke finnes noe investeringsobjekt, og heller ingen reell verdiskapning. 

Nye deltakere står for hele finansieringen av utbytte til gamle deltakere. Utbyttet er ment til å lokke deltakeren til å investere et enda høyere beløp og eventuelt verve nye medlemmer. Slik kombineres gjerne en ponzi-svindelenmed et pyramidespill, hvor det hele tiden må verves nye medlemmer for å holde luftslottet oppe. Når mange nok av deltakerne ønsker å ta ut penger samtidig, eller at svindleren er fornøyd med fortjenesten, forsvinner svindleren av med pengene.

Deltaker Beløp Svindlerens konto
1 innbetaler 50.000 kr 50.000
2 Innbetaler 30.000 kr 80.000
1 Får utbetalt 70.000 kr 10.000
1 Innbetaler 200.000 210.000
2 Får utbetalt 50.000 kr 160.000
3 Innbetaler 50.000 kr 210.000
4 og 5 Innbetaler 80.000 kr 290.000
3 Får utbetalt 70.000 kr 220.000
6 Innbetaler 100.000 kr 320.000

Ved å bruke deltakernes penger om hverandre, får svindleren det til å virke som at investeringen går etter planen. Ofrene blir da fristet til å investere enda mer penger, samtidig som de anbefaler andre å gjøre det samme. Til slutt stikker svindleren av med 320.000 kroner.

Noen faktorer som gir grunn til å heise varselflagget:

  • Det blir gitt lovnader om høy avkastning og lav risiko
  • Investeringsobjektet er ikke registrert på børs
  • Avkastningen på investeringen følger ikke markedet det tilsynelatende opererer i
  • «Forvalteren» er ikke å finne i konsesjonsregisteret
  • Investeringsstrategien hemmeligholdes eller beskrives som svært kompleks

Datingsvindel

Dette er kanskje den mest kyniske svindelen av dem alle – hvor svindlere målretter seg mot sårbare og ensomme mennesker. For i følge FBI er de typiske ofrene for datingsvindel kvinner på over 40 år, som enten er skilt eller enke. I mange tilfeller ender det opp med fatale økonomiske konsekvenser for svindelofferet, som på toppen av det hele kan bli dømt som medskyldig i hvitvasking av penger.

Datingsvindel går ut på at svindleren oppretter falske kontoer på ulike nettdatingtjenester, som for eksempel Match.com og Tinder. For å øke sin troverdighet oppgir gjerne vedkommende et yrke som blir forbundet med tillitt – for eksempel sykepleier, lege, politi og lærer. Jobben innebærer lengre utenlandsopphold, slik at svindleren kjøper seg nok tid til å få bygget opp et godt forhold til offeret. 

LANGSIKTIG SVINDEL: Svindleren kan bruke flere måneder på å manipulere frem et «kjærlighetsforhold» med offeret – Det er da pengeforespørslene begynner å komme.

Det kan gå flere måneder før svindleren forsøker å få offeret til å overføre penger. Det er vanlig av svindleren ber om penger for å dekke reisekostnader,   eller at noen i familien får akkutte problemer og behøver penger til behandling. Slik fortsetter det helt til svindelofferet stopper å overføre penger. Da går gjerne samtalen over i en aggressiv og truende tone – alt for å få mest mulig penger ut av svindelen.

Facebook-svindel

iPhone til 9 kroner? Nei takk.

Med nesten to milliarder brukere, er Facebook en attraktiv arena for svindlere. Det dukker stadig opp nye svindelmetoder på Facebook, men mange har de samme likhetstrekkene: Et innlegg som forteller at du kan vinne noe, eller få noe til en veldig billig penge (som f.eks iPhone). Det eneste du behøver å gjøre er å dele innlegget med andre. Når innlegget er delt, kommer du videre til en nettside hvor du blir bedt om å oppgi kontaktinformasjon. Denne informasjonen blir som regel solgt videre til tredjeparter, som også vil sende deg «utrolige tilbud». I visse tilfeller blir man også lurt inn i en abonnements-felle.

Slik unngår du å bli lurt på Facebook:

  • Sjekk at siden er verifisert av Facebook (blå hake ved siden av navnet)
  • Ikke klikk på videoer og bilder som viser noe «sjokkerende» eller «umulig»
  • Ikke godta venneforespørsler fra folk du ikke kjenner
  • Vær generelt skeptisk til alle gjettekonkurranser og personlighetstester
  • Innlegg som «hvordan du kan se hvilke brukere som har sett på din profil», eller «slik får du tilgang på dislike-button», er bare lureri.
  • Selv om siden eller innlegget har flere hundretusener med «likes», kan disse være kjøpt eller komme fra falske brukere
  • Seriøse bedrifter har ikke Facebook-sider med mangelfull informasjon

Tips! Sjekk Datahjelperne.no for å holde deg oppdatert på hvilke svindelmetoder som pågår på Facebook.

Fiktive fakturaer

Pass opp, ferievikarer! Om sommeren er det høysesong for fiktive fakturaer.

Fiktive fakturaer er et økende problem. Spesielt utsatt er bedrifter som mottar store antall fakturaer, og som i tillegg har en svak internkontroll som ikke klarer å fange opp dette. Det sendes også ut fiktive fakturaer til privatpersoner, som denne jeg mottok i februar:

Fakturaen fra «Telenor» innholder informasjon som ikke skal stå på en faktura, og mangler informasjon som skal være på plass. I tillegg bærer teksten preg av Google Translate. Det tok med andre ord ikke så mange sekunder før jeg kunne konkludere med at dette var en falsk faktura.

Hvis svindleren hadde benyttet en standard fakturamal som vi er kjent med i Norge og sendt fakturaen til personer som allerede er kunde hos Telenor, ville risikoen vært større for at flere hadde latt seg lure.

Privatpersoner kan forhindre å bli lurt av fiktive fakturaer ved å først og fremst sjekke om de i det hele tatt er kunde hos det aktuelle firmaet. Deretter bør man se etter feil og mangler på fakturaen. Er man fortsatt i tvil kan en som regel få oversikt over fakturaer på bedriftens nettside.

Bedrifter reduserer risikoen ved å ha en god interkontroll på inngående fakturaer, som blant annet kan være å kontrollere grunnlaget for fakturering, bruke datasystem som oppdager duplikater, sørge for at utsteder av fakturaen er oppført i leverandørregisteret og kreve at flere personer må godkjenne samme faktura.