Styringsrenten

Les om styringsrentens påvirkningskraft og hvordan endringer i renten påvirker din privatøkonomi.

Helt siden finanskrisen inntraff høsten 2008, har styringsrenten blitt redusert med 5,25%. Under det siste rentemøte kunne de heller ikke utelukke en negativ styringsrente i nær fremtid. Reduksjonen i styringsrenten skyldes blant annet en svakere antatt vekst i norsk økonomi, høyere arbeidsledighet og en forventning om at prisveksten vil avta.

Styringsrentens påvirkningskraft

Styringsrenten er Norges Bank sitt viktigste hjelpemiddel til å påvirke den norske økonomien. Det er ganske fascinerende å se hvor mye som endrer seg i markedet etter en endring i styringsrenten. Til og med en kort uttalelse fra Norges Bank kan få store konsekvenser. Vi skiller hvordan endringen i styringsrenten påvirker inflasjonen gjennom tre ulike kanaler; etterspørselskanalen, valutakurskanalen og forventningskanalen.

En reduksjon i styringsrenten, slik vi ser idag, fører til at bankene får en lavere rente på sine innskudd i Norges Bank. Denne renten blir kalt for foliorenten. Når bankene tidligere hadde et større behov for å låne penger, var det bankenes lånerente i Norges Bank (D-lånsrenten) som ble sett på som styringsrenten.

Etterspørselskanalen: Når bankene får en lavere rente på sine innskudd, er de ikke like interessert i å ha pengene på bok. De setter dermed ned renten til sine kundene. Det stimulerer privatpersoner og bedrifter til å investere mer med lånte penger.

Valutakurskanalen: Når pengene taper seg raskere i verdi, øker det motivasjonen for å investere og bruke pengene. Når rentenivået er lavt, vil det også redusere etterspørselen etter norske kroner. Når etterspørselen faller vil kronen bli svakere. En svak krone fører til økt eksport ettersom produktene blir billigere for utlendinger å kjøpe. Samtidig vil man oppleve økte priser på importvarer i Norge. 

Forventningskanalen: Et lavere rentenivå fører igjen til forventninger om økt inflasjon. Økt inflasjon og en svekkelse i kronen, er begge forhold som trekker lønnen opp under lønnsoppgjøret. Dette igjen fører til slutt at forventningen om økt inflasjon blir en realitet.

LAV RENTE: Selv om en lavere styringsrente betyr en reduksjon av blant annet boliglånsrenten, er det et klart varsel om en svakere økonomisk vekst i Norge.

Slik påvirkes din økonomi

Selv om en lav styringsrente blant annet fører til en lavere rente på boliglånet, er det viktig å være klar over at dette ikke nødvendigvis bare er gode nyheter for de med mer gjeld enn egenkapital. En lav styringsrente er først og fremst et tydelig varsel om dårlige økonomiske utsikter. Over tid kan det føre til deflasjon, eller en redusering i inflasjonen. Det betyr blant annet at verdien på boliglån stiger. Så selv om du får en lavere boliglånsrente, kan en nedgang i inflasjonen føre til at realrenten (renten fratrukket skatt og inflasjon) egentlig ikke blir gunstigere. 

LES OGSÅ: Småsparernes favorittfond

Selv om lavere renter får oss til å opprettholde forbruket til en viss grad, kan det fort snu. Det kan gå ut over arbeidsplasser, noe vi ser et tydelig eksempel på i oljebransjen. Det er også ventet et fall i lønnsveksten. Du kan med andre risikere å gå ned i lønn. 

I tabellen nedenfor ser man at vårt naboland Sverige, allerede har en negativ styringsrente. Det betyr at svenskene nå må betale penger for å ha dem i banken. Ikke overraskende har det blitt solgt flere Pengeskap av typen Franz Jäger siden den negative renten ble innført. Det har også ført til at flere penger har tatt opp høyere lån, som igjen har ført til en betydelig vekst i boligprisene. I Stockholm har boligprisene steget med 20% årlig - da er det ikke rart at det begynner å snakkes om en boligboble.

I bunnen av tabellen finner vi Ukraina, som nå har en styringsrente på intet mindre enn 22 prosent. Det skyldes et forsøk på å dempe hyperinflasjonen i håp om å redde valutaen, etter mye krig og politisk uro. 

Land Styringsrente
Sveits -1,25 - -0,25%
Sverige -0,50%
Danmark 0,05%
USA 0,25 - 0,50%
Norge 0,50%
Storbritannia 0,50%
Australia 2,00%
Island 5,75%
Argentina 13,00%
Brasil 14,25%
Ukraina 22,00%