Statens pensjonsfond

Statens Pensjonsfond

19. september 2017 kl. 02:01 bikket Statens Pensjonsfonds (SPU) markedsverdi over 1.000 milliarder dollar for første gang i historien. Derimot har oljepengebruken oversteget oljeinntektene. Fondets avkastning er viktigere enn aldri før.

Olje og gass har gitt oss verdens største statlige fond.

Siden produksjonen av olje og gass fra Ekofiskfeltet startet i 1971, har Norge innkassert enorme pengebeløp. Dersom fondet ble fordelt på landets innbyggere ville hver enkelt fått utbetalt 1,5 millioner kroner. Like imponerende er det at fondet i gjennomsnitt eier 1,3 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. 

Det skulle likevel gå 25 år før man klarte å avsette de første kronene til SPU, bedre kjent som «Oljefondet».

Det lille og det store fondet

Statens Pensjonsfond er delt inn i Statens Pensjonsfond Utland og Statens Pensjonsfond Norge (SPN). Sistnevnte blir gjerne omtalt som det «lille fondet», til tross for en verdi på 220 milliarder kroner og fondet er den største institusjonelle investoren i det norske aksjemarkedet.

Folketrygdfondet har mandat til å forvalte SPN. Pengene stammer fra overskuddene i folketrygden, hvor siste innskudd var i 1979. Det er dermed et «lukket fond» hvor det kun legges til avkastningen. Fondet investerer i aksjer (ca. 60 %) og obligasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Det er først når vi sammenligner verdien av det «lille fondet» med Oljefondet, at vi skjønner hvorfor førstnevnte har fått sin benevnelse. Med en markedsverdi på nærmere 8.000 milliarder kroner – eller åtte billioner om du vil – er Oljefondet verdens største statlige fond.

De enorme pengesummene forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM). Siden første innskudd ble gjort i 1996, har det til sammen blitt satt inn 3,4 milliarder kroner. Resten av pengene er avkastningen som fondet har generert gjennom 21 års forvaltning.

Oljefondets utvikling i markedsverdien

Fondet investerer i aksjer (65,1 %), rentepapirer (32,4 %) og eiendommer (2,5%). De største enkeltinvesteringene er gjort i Nestlé, Apple og Alphabet (Google), med et investeringsbeløp på henholdsvis 51, 44,9 og 36,5 milliarder kroner.

Handlingsregelen

Innføringen av «Handlingsregelen» åpnet opp for at statsbudsjettet kunne ha et underskudd av SPUs kapital på inntil tre prosent (tidligere fire prosent). Det skal i utgangspunktet gjenspeile fondets forventede realavkastning.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

I beregningene utelates det først inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten, og vi får det som kalles for et «oljekorrigert underskudd». Men det stopper ikke der:

I beregningene skal det også korrigeres for svingningene på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Vi ender opp med «det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet». Det er dette tallet som altså ikke skal overstige tre prosent av fondskapitalen ved inngangen av året.

Ser vi på hvor mye oljeinntekter det i Statsbudsjettet foreslås å bruke i 2017, ender det opp på nøyaktig tre prosent av fondskapitalen:

Statens Pensjonsfonds kapital 01.01: 7.510 milliarder kroner
Budsjettert strukturelle, oljekorrigerte underskudd: 225,6 milliarder kroner
Prosentandel: 225,6 / 7510 = 3 %.

Få budsjettet i balanse

For å få budsjettet til å gå opp må det tilføres penger. I mange land er den eneste løsningen å ta opp lån. I Norge har derimot inntekter fra oljenæringen vært mer enn nok til å få budsjettet i balanse.

I 2016 ble det for første gang i historien tatt ut mer penger i Oljefondet enn hva som kom inn. Det oljekorrigerte underskuddet endte på 209 milliarder kroner, mens netto oljeinntekter beløp seg til 204,1 milliarder kroner. Netto uttak av fondet ble dermed på 4,9 milliarder kroner.

Innskudd, markedsverdi og rente- og utbytteinntekter

Selv om det i 2016 ikke ble gjort netto innskudd i Oljefondet, betyr ikke det at verdien på fondet sank. Fondet har nemlig to andre kilder til å vokse: innskudd fra avkastning på investeringene og at markedsverdien stiger.

Fondet endte opp med et overskudd på 204,7 milliarder kroner, takket være rente- og utbytteinntekter. På grunn av en sterk kronekurs (negativ innvirkning), resulterte markedsverdien på Oljefondet opp med fattige 0,5 prosent.

Oljefondets innflytelse

Oljefondet har eierandeler i nesten 9.000 selskaper. Det er derfor begrenset hvor delaktige de kan være i hvert selskap. De var likevel med å stemme i over ti tusen generalforsamlinger, hvor seks prosent av stemmene var imot styrets anbefaling. Mesteparten av sakene gjaldt styrets uavhengighet og nominasjonsprosess. Fondet solgte seg ut av 64 selskaper som ikke oppfylte Etikkrådets retningslinjer. Slik er de med på å påvirke selskapers holdninger og atferd.