Tre grunner til at banken din ikke vil at du skal spare i indeksfond

I de senere årene har banker i Norge begynt å tilby sparing i indeksfond til sine kunder. Her er tre gode grunner til at du bør gripe den muligheten.

I de senere årene har banker i Norge begynt å tilby sparing i indeksfond til sine kunder. Her er tre gode grunner til at du bør gripe den muligheten.

Hva er et indeksfond? Et indeksfond har som mål å gi avkastning tilsvarende utviklingen på en indeks, som for eksempel Oslo Børs sin hovedindeks (OSEBX). Måten man får til dette, er gjerne ved at en datamaskin kjøper og selger etter faste regler, i forsøk på å speile indeksen som helhet. Litt forenklet kan man si at fondet kjøper en lik andel av hvert av selskapene på børsen.Dette kalles for en passiv investeringsstrategi. Motsatsen er en aktiv strategi, der forvaltere kjøper og selger aksjer som de tror på. Målet deres er å «slå indeksen». Men er det verdt det?

1. Indeksfond har veldig lave gebyrer

Hvis du kjøper et vanlig aksjefond så betaler du en kombinasjon av tre gebyrer: tegningsgebyr når du kjøper, forvaltningsgebyr hvert år og til slutt et salgsgebyr når du selger. Hvor høye disse gebyrene er kan variere en del. Blant fondene som i dag er tilgjengelig på fondsnettstedet Morningstar har flertallet et startgebyr på mellom tre og fire prosent av det du investerte. I tillegg tilløper det et årlig forvaltningsgebyr, som varierer fra en halv til 2 prosent. Og på toppen av dette igjen har en de fleste fond et lavere salgsgebyr, i gjennomsnitt på en halv prosent.

Siden indeksfond ikke har forvaltere, så er det naturlig at gebyrene blir lavere. Noen utenlandske fond har nesten ikke gebyrer, mens for eksempel norske DNB har lagt seg på 0,3 prosent forvaltningsgebyr, og har verken kjøps- eller salgsgebyrer.

2. Minst like god avkastning som vanlige fond

Den avkastningen man som kunde sitter igjen med som sparer er fratrukket gebyrer. La oss si du investerte 10 000 kroner i et fond med 3 prosent kjøpsgebyr, for eksempel. Så er det bare 9 700 kroner som du får avkastning på. Og dersom det fondet har 1 prosent årlig forvaltningsgebyr, så må den slå indeksen med minst 1 prosent bare for at du skal ende opp likt.

Mye av forskningen som er gjort på aksjefond viser i gjennomsnitt klarer ikke forvalterne å «slå indeksen». Forvaltere av aksjefond omtrent like resultater som indeksen for øvrig. Hvis en da trekker fra gebyrer, risikerer man å sitte igjen med mindre avkastning enn en ville ha fått i et indeksfond.

Flere banker viser gjerne til imponerende historikk på sine aksjefond, som viser at de slår indeksen. Grunnen til at slike oversikter ofte er misvisende, er at alle de fondene som gikk dårlig ble lagt ned, slik at du bare blir presentert med de fondene som tilfeldigvis gikk bra. Dessverre er ikke historikk en god indikator på fremtidig avkastning.

LES OGSÅ: Sannheten om aksjeinvesteringer

3. Bra for småsparere

Siden indeksfond er så enkelt å drifte, har de fleste indeksfond ingen minstekrav til hvor mye du må investere. Siden det er gratis å kjøpe og selge, så er indeksfond en god løsning for småsparere som vil prøve seg i aksjemarkedet med en mindre sum.

Å spare i aksjefond kan være en veldig god vei inn i aksjemarkedet, både for en fersk småsparer og erfarne. Men pass på: selv om sparing i aksjer gir veldig god avkastning over tid, så må man kunne tåle store svingninger.