Av Kent Rammen Roksvåg

Oppdatert 09 aug. 2022

Slik påvirker inflasjonen økonomien din

Inflasjon i drivstoff

Inflasjon, inflasjon, inflasjon.

Det går ikke en dag uten at det dukker opp nyhetsartikler om prisstigninger og rentehevinger – og her kommer enda en!

Matvarer har blitt dyrere. Drivstoff har blitt dyrere. Og prisen pr. kilowattime? Jo, den har blitt veldig mye dyrere. Lønnsøkningene har ikke klart å holde følge med inflasjonen, og vi har dermed fått mindre kjøpekraft for pengene.

Hva skjedde?

Pandemien gjorde at vi sparte mer penger. Når alt åpnet opp igjen stod mange klare til å endelig begynne å bruke penger. Høy etterspørsel, kombinert med lavere tilbud på grunn av etterslepet av nedstengningnene, og prisen på varer har gått opp.

Og når det så vidt begynte å løsne, kom Russlands invasjon av Ukraina. Ett av sanksjonene mot Russland er å forby import av olje fra landet. I tillegg har Russland stoppet å levere gass til enkelte land i Europa. Gassrøret som legges mellom Russland og Tyskland er satt på hold. Ukraina sliter naturligvis med å eksportere varer, som bygg, hvete og jernmalm. Alt dette gjør at tilbudet synker, uten at etterspørselen har gått ned.

Langt over inflasjonsmålet

Lav og stabil inflasjon er det som har vist seg å være best for økonomien.

Norges Bank, i likhet med mange andre sentralbanker verden over, har et inflasjonsmål på 2 prosent over tid (nær økningen i bruttonasjonalprodukt). Det betyr at om 5 kilo ris koster 100 kroner i dag, er det optimalt om den øker til 102 kroner i løpet av ett år.

Problemet nå er ikke bare at prisene stiger for raskt, men også at det er stor usikkerhet om hvor høy inflasjonen vil være de neste årene. Vi står altså i en situasjon som er det motsatte av målet om lav og stabil inflasjon.

Konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen (KPI) viser prisutviklingen på et utvalg av cirka 650 varer og tjenester som private husholdninger kjøper. Slik ser utviklingen ut siden 1930:

Årlig inflasjon (deflasjon) i Norge fra 1930 til 2022

Kilde: SSB. Se bildet i full størrelse.

Inflasjonen for de siste 12 månedene (april 2021 til april 2022) er 5,39 prosent, noe som er mer enn det dobbelte av målet. Vi må helt tilbake til 1988 for å finne høyere inflasjon.

Fordelt over kategorier ser prisutviklingen slik ut:

Endring i konsumprisindeksen (KPI) fra april 2021 til april 2022

Kilde: SSB. Se bildet i full størrelse.

Virkemiddel mot høy inflasjon

Sentralbankene svarer med å ta i bruk sitt viktigste virkemiddel: Styringsrenten. Dette er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank. Og når den går opp, fører det til at renten på lån og innskudd til selskaper og privatpersoner også øker.

Det gjør at selskaper tar opp mindre lån, ettersom de økte rentekostnadene gir negativ nåverdi på flere av de planlagte prosjektene. Da blir det også mindre penger i omløp, som er det man er ute etter for å redusere inflasjonen. I tillegg vil privatpersoner forbruke mindre, siden en større del av budsjettet går til å betjene lån, samt at det er større insentiv til å la pengene stå på sparekonto med høyere rente.

Fra 0 prosent til 4(?) prosent

Styringsrenten ble satt til rekordlave 0 prosent i mai 2020 på grunn av den økonomiske nedgangen som følge av koronautbruddet, med fall i produksjon og sysselsetting. Der holdt renten seg uendret til september 2021. Men på relativt kort tid, er styringsrenten nå økt med 0,25 prosentpoeng tre ganger, til 0,75 prosent.

Men for å få redusert inflasjonen kreves det ytterligere rentehevinger. Det forventes at renten skal videre opp til 2,3 prosent ved utgangen av 2023. Selv om det også etter økningen er relativt lavt historisk sett, vil den raske endringen få merkbar effekt på økonomien.

Renteprognosen til Norges Bank 1/22

Kilde: Norges Bank. Se bildet i full størrelse.

Lavere inflasjon er derimot ikke det eneste målet. Det må samtidig passes på at det ikke gir for store negative utslag i produksjon og sysselsetting. I tilfelle vil det kunne gi lavere vekst i BNP og landet kan havne i resesjon.

Kjøpekraft

For å finne ut av hvor mye inflasjonen påvirker privatøkonomien vår, må det ses på i sammenheng med lønnsvekst.

Dersom prisene øker med 10 prosent i løpet av et år, og du samtidig har en lønnsøkning på 10 prosent, får du kjøpt like mye varer og tjenester som før. Kjøpekraften er altså uendret. Men med dagens inflasjon er det få yrker som holder tritt med prisøkningene.

For å finne ut av hvor mye inflasjonen har påvirket din lønn må man se på reallønnen, som tar hensyn til konsumprisindeksen.

Eksempel:

Årslønnen din går opp fra 500 000 kroner til 520 000 kroner. I samme periode har konsumprisindeksen gått fra 115 til 121,5.

\text{Reallønn} =\frac{\text{Nominell lønn}}{\text{Prisnivå}}x100 \\[10pt] \text{Reallønn i 2021} =\frac{500 000}{115}\ x100=434\ 783\ kroner \\[10pt] \text{Reallønn i 2022} =\frac{520 000}{121,2}\ x100=429\ 443\ kroner \\[10pt] \text{Endring i reallønn} = \text{Reallønn i 2022}-\text{Reallønn i 2022}=429\ 443-438\ 783=-9\ 340\ kroner
År Lønn Prisnivå (konsumprisindeksen) Reallønn
2021 500 000 kr 115 434 783 kr
2022 520 000 kr 121,5 429 443 kr
Sum 20 000 kr -9 340 kr

I dette tilfelle spiser inflasjonen opp mer enn lønnsøkningen, og man ender opp med en kjøpekraft som er 9 340 kroner lavere.

Endringen i kjøpekraften blir enda mer nøyaktig om vi finner reallønn etter skatt. For det kan hende at selv om lønnen har holdt følge med inflasjonen, at man likevel sitter igjen med mindre penger på grunn av høyere skatt og lavere fradrag.

Her kan man blant annet se på endringer i skattesats på alminnelig inntekt, høyeste marginale skattesats, trinnskatt, formuesskatt og personfradrag.

År 2021 År 2022 Endring
Skattesats på alminnelig inntekt 22 % (18,5 % I Troms og Finmark) 22 % (18,5 % I Troms og Finmark) 0 %
Høyeste marginale skattesats 46,4 % 47,4 % 1 %
Formuesskatt 0,85 % 0,95 % 0,1 %
Personfradrag 52 450 kr 58 250 kr 5 800 kr
Trinnskatt Trinn 0 Trinn 1 Trinn 2 3 4 5
2021 0-184 800 kr (0 %) 184 800-260 100 kr (1,7 %) 260 100-651 250 kr (4 %) 651 250-1 021 550 kr (13,2 %) Over 1 021 550 kr (16,2 %)
2022 0-190 349 kr (0 %) 190 350-267 899 kr (1,7 %) 267 900-643 799 kr (4 %) 643 800-969 199 kr (13,4 %) 969 200- 1 999 999 kr (16,4 %) Over 2 000 000 kr (17,4 %)

Lån

Høyere styringsrente gir høyere lånerente. De med høyt boliglån vil dermed kunne oppleve en betydelig endring i økonomien.

Eksempel

  • 3 millioner kroner i boliglån
  • 30 års nedbetaling
  • Renten endres fra 2,35 prosent til 4 prosent

Terminbeløp før: 11 545 kroner (5 750 kroner i renter)

Terminbeløp etter: 14 323 kroner (10 000 kroner i renter)

Differanse: 2 778 kroner (4 250 kroner i renter)

Hvordan inflasjonen påvirker investeringene dine

Det er ingen aktivaklasser som liker høy og ustabil inflasjon. Men det er visse typer som er mindre utsatt enn andre.

I aksjemarkedet øker vanligvis avkastningskravet som følge av at selskapets kostnader til både lån og egenkapital går opp.

I tillegg kan renteøkningene dempe den økonomiske veksten hvis selskapene setter nye prosjekter og investeringer på hold, og at forbruket til privatpersoner går ned. Det påvirker derfor også kontantstrømmene til selskapene i negativ retning.

Når dette er formelen for å finne fundamentalverdien av et selskap:

\text{Selskapets verdi}=\displaystyle\sum_{i=1}^T\frac{\text{Fri kontantstrøm til egenkapital}}{\text{(1+avkastningskrav)}^{t}}

Er det ikke vanskelig å se at endringene i telleren og nevneren resulterer i lavere verdi. Spørsmålet er da om dette allerede er priset inn i dagens aksjekurs.

Er eiendom og infrastruktur unntakene?

Utleieprisen er kjent for å øke i takt med konsumprisindeksen. Det betyr at så lenge det står i kontrakten at prisen skal følge inflasjonen, eller utleier har vilje og evne til å betale økningen i prisen, er ikke det noe problem. Faktisk kan det i tider med høy inflasjon være at eiendomsaksjer øker mest i verdi.

Det samme gjelder for visse typer infrastruktur. Prosjektene til mange av disse selskapene har ofte lang varighet, slik at de allerede kan ha låst inn finansieringskostnadene til en lavere rente (salg av langsiktige obligasjoner).

Dette må ses på i sammenheng med vekst. Generelt vil lav vekst og høy inflasjon være til fordel for infrastruktur, mens høy vekst og høy inflasjon er mest fordelaktig for eiendom.

Nedenfor er verdiutviklingen til børsfondet PAVE, som består av cirka 100 infrastruktur-selskaper, mot indeksen S&P 500:

Infrastruktur vs. S&P 500

I perioden har PAVE-fondet og S&P 500 Total Return hatt en negativ avkastning på henholdsvis 9,3 prosent og 13,8 prosent. Infrastukturselskapene har dermed gjort det 4,5 prosent bedre enn aksjemarkedet i USA. Dersom inflasjonen og usikkerheten øker ytterligere vil kanskje denne sektoren prestere enda bedre, eller i det minste fungere som en viss grad av beskyttelse mot prisøkninger.