Av Kent Rammen Roksvåg

Oppdatert 09 aug. 2022

Slik bygger du en solid kryptoportefølje

Denne artikkelen følger med mal i Excel – Last ned her.

Investering i kryptovaluta hører sammen med ekstreme verdisvingninger, og er den aktivaklassen med høyest risiko. Sunn fornuft tilsier at det bør utgjøre en liten del av den totale investeringsporteføljen – kanskje ikke mer enn 4-5 prosent, eller ikke ha det med i det hele tatt.

For det er egentlig ganske få som har risikoprofil med nok evne og vilje til å håndtere svingningene man utsettes for i kryptovalutamarkedet.

Men hvis du er blant unntakene, hvilke kryptovalutaer bør du ha i porteføljen og hvordan skal fordelingen være?

Bitcoin og Ethereum

Nybegynnere starter som regel med å kjøpe Bitcoin (BTC) og Ethereum (ETH). Det er tross alt de to største og de som flesteparten har hørt om. Og kanskje har man latt seg friste av de eventyrlige avkastningene disse to har hatt:

17. juli 2010 fikk du kjøpt én Bitcoin for cirka 50 øre. I skrivende stund er prisen 210 600 kroner. Det tilsvarer en avkastning i perioden på 42 119 900 %. En hundrelapp ville blitt til 42,1 millioner kroner.

8. august 2015 fikk du kjøpt én Ether for 7,5 kroner. Nå er prisen 11 000 kroner, noe som betyr en avkastning på 146 567 %. Her er hundrelappen blitt til cirka 147 000 kroner.

Prisutvikling for Bitcoin og Ethereum siden oppstart (logaritmisk skala)

Se bildet i full størrelse.

Det er ikke feil om kryptoporteføljen kun består av Bitcoin og Ethereum. Det er egentlig mer fornuftig enn å gå «all in» i en eller annen relativt ukjent kryptovaluta, i desperat jakt på lignende skyhøy avkastning.

Men i likhet med å sette opp en aksjeportefølje er det fornuftig å se på hvordan kryptovalutaene beveger seg i forhold til hverandre, og å finne kombinasjonen som gir den forventede risikoen og avkastningen som passer for deg.

I tillegg reduserer man risikoen ved at porteføljen inneholder kryptovaluta med ulike tilnærminger til hvordan nettverket oppnår konsensus (enighet om hvilke transaksjoner som er gyldige eller ikke).

Slik går du frem:

Trinn 1: Undersøk og finn potensielle kryptovalutaer

Fordelen ved å la porteføljen bestå av kryptovaluta som er blant topp 100 etter markedsverdi, er at det generelt er større sannsynlighet for at «prosjektet» er legitimt, samt at det får nok oppmerksomhet til å tiltrekke seg utviklere og brukere av nettverket.

For nettverksaktiviteten er blokkjedens viktigste faktor. Ingen bruk, ingen nytte. Sjekk derfor trenden i antall transaksjoner: søk på «navn på kryptovaluta» + «daily transactions». Bare husk på at det i kryptovaluta-verden er ulike definisjoner på hva som anses å være en transaksjon.

Samme regel her gjelder som i alle andre investeringer: Du må vite hva det er du plasserer pengene i. Bruk Google, Reddit, Twitter, Discord, og så videre, til å finne den informasjonen du behøver. Kun et raskt søk på navnet til kryptovalutaen etterfulgt av «scam», vil være nok til å unngå de dypeste fallgruvene.

Som en del av risikospredningen bør man også tenke på å velge kryptovaluta med ulike tilnærminger til hvordan konsensus løses, og veien videre. Det kan hende at den ene metoden viser seg å være overlegen enn den andre, og vi får vinnere og tapere (selv om protokollene kan endres).

Den viktigste inndelingen er mellom såkalt «proof-of-work» (POW) og «proof-of-stake» (POS). Både Bitcoin og Ethereum bruker POW-varianten (planen er at Ethereum skal gå over til å benytte POS). Herfra kan man igjen skille mellom ulike varianter. Noen velger å fokusere på hastighet fremfor desentralisering, andre velger det motsatte, og resten går for noe i mellom. En solid portefølje vil derfor inneholde noe av alt.

Trinn 2: Antall kryptovaluta i porteføljen og vekting

På samme måte som med aksjer reduserer vi risikoen ved å ha flere aktiva i porteføljen. Vi reduserer selskapsrisiko (selv om kryptovaluta ikke er selskaper), men står igjen med markedsrisiko.

Det er ikke like mange kryptovalutaer som det finnes aksjeselskaper, slik at det holder med rundt 6-7 kryptovalutaer i porteføljen. Flere enn dette og man vil oppnå ganske lik verdiutviklingen som kryptomarkedet (som også kan være aktuelt).

La oss si at du har plukket ut følgende kryptovalutaer:

  • Bitcoin
  • Ethereum
  • Cardano
  • Algorand
  • Tezos
  • Filecoin

Hvordan bør fordelingen være?

Fordeling etter markedsverdi (indeksfond-varianten)

Vi kan for eksempel la markedsverdien bestemme hvor stor andel av porteføljen de bør utgjøre, på samme måte som i de fleste aksje-indeksfond.

Det gir oss følgende vekter:

Kryptovaluta Markedsverdi (15.juni 2022)
Bitcoin (BTC) 386 055 875 256 USD
Ethereum (ETH) 125 084 878 361 USD
Cardano (ADA) 15 514 899 834 USD
Algorand (ALGO) 2 042 902 640 USD
Tezos (XTZ) 1 177 065 677 USD
Filecoin (FIL) 1 126 910 749 USD
Totalt 531 002 532 517
Vekt
Bitcoin (BTC) 72,70 %
Ethereum (ETH) 23,56 %
Cardano (ADA) 2,92 %
Algorand (ALGO) 0,38 %
Tezos (XTZ) 0,22 %
Filecoin (FIL) 0,21 %
Totalt 100 %

En slik fordeling gjør at mange av de alternative kryptovalutaene kun utgjør en alt for beskjeden andel av porteføljen. Løsningen er å legge til forutsetninger: som for eksempel at Bitcoin og Ethereum ikke skal utgjøre mer enn halvparten av porteføljen, og at ingen av de alternative kryptovalutaene skal utgjøre mer enn 20 prosent av porteføljen.

Da vil fordelingen se slik ut:

Kryptovaluta Vekt
Bitcoin (BTC) 37,76 %
Ethereum (ETH) 12,24 %
BTC og ETH totalt 50 %
Cardano (ADA) 20 %
Algorand (ALGO) 14,10 %
Tezos (XTZ) 8,12 %
Filecoin (FIL) 7,78 %
Alternativ kryptovaluta totalt 50 %
Eksempel på kryptoportefølje basert på markedsverdi med tilpasninger

Se bildet i full størrelse.

Fordeling etter laveste-risiko-rammeverket

Et annet alternativ, som er mer målrettet, er å velge porteføljer som havner på «efficient frontier»-kurven. Det er der hvor du i teorien får høyest avkastning til lavest risiko.

Metoden går ut på at man først finner forventet avkastning og standardavvik til de ulike kryptovalutaene, enten utelukkende fra historiske kurser eller i kombinasjon med simuleringer. Deretter bruker man korrelasjonen og kovariansen mellom de ulike eiendelene til å sette sammen porteføljer, ved blant annet bruk Solver-verktøyet i Excel, som gir lavest forventet risiko til ulike forventede avkastninger.

Denne metoden innebærer en del utregninger, men du kan laste ned Excel-malen vi har laget som utgangspunkt.

Eksempel på kryptoporteføljer som lander på «efficient-frontier»-kurven

Se bildet i full størrelse.

Kurven ovenfor viser de optimale porteføljene på «efficient frontier»-kurven. Merk at 100 % Bitcoin-porteføljen ikke er optimal ettersom den ikke gir høyest avkastning til lavest risiko. I dette tilfellet får vi gratis lunsj ved å legge til 1,6 prosent i Filecoin.

Det er ikke nødvendigvis slik at man skal følge resultatet fra slike modeller til punkt og prikke. Ofte er det «bare» et utgangspunkt til ytterligere justeringer. Men det vil gi pekepinn på hvor mye risiko man må ta på å oppnå ønsket avkastning, eller vice versa. Resultatet er at du får en langt mer solid kryptoportefølje enn hva lykkehjul eller «all in»-strategier ville gitt.

Husk å rebalansere porteføljen jevnlig. Det innebærer både å selge/kjøpe kryptovaluta for opprettholde balansen i kryptoporteføljen, men også kjøpe/selge kryptovaluta for å ikke ha for mye eller lite i forhold til investeringsporteføljen (for eksempel 5 prosent i kryptovaluta).