Skatteregler for kryptovaluta

Hovedregelen i Skatteloven er enkel: Alle inntekter er skattepliktige – med mindre det finnes fritak i loven.

Bitcoin og andre kryptovalutaer anses som formuesobjekt, og det er heller ingen fritak.

Det betyr at gevinst ved realisasjon (salg) er skattepliktig, jfr. Skatteloven §5-1 (2). Samtidig er tap ved realisasjon fradragsberettiget, jfr, Skatteloven §9-4 (1).

Gevinst og tap beregnes ved å trekke inngangsverdien (hva du kjøpte det for) fra utgangsverdien (hva du solgte det for). Positiv sum betyr gevinst som er skattepliktig. Negativ sum betyr tap som er fradragsberettiget. Husk at inngangsverdi

Formuen er markedsverdien av det man har stående pr. 1. januar.

Hver enkelt transaksjon må beregnes

Det er uproblematisk å holde orden på inngang- og utgangsverdier for de som kjøper og selger kryptovaluta et par ganger i året. Men for aktive tradere kan beregning av gevinst og tap bli til et mareritt. Skatteetaten krever nemlig at det blir gjort for hver eneste realisasjon av kryptovaluta – og det blir det fort mange av.

Eksempler på når realisasjon oppstår:

• Selger Bitcoin og mottar Ether
• Selger Ether og mottar dollar
• Kjøper en pizza med Bitcoin
• Mister eller blir frastjålet private nøkler

For aktive tradere er Kryptosekken.no et nyttig verktøy. Her kan du importere Excel-filer eller koble API fra handelsplattformer, som automatisk henter alle transaksjoner. Alt føres deretter automatisk inn i RF-1159, som leveres sammen med skattemeldingen.

Valgfritt prinsipp

Det ligger feilinformasjon ute på nettet som sier at realisasjon av kryptovaluta må beregnes etter FIFU-prinsippet (først inn først ut), på samme måte som med aksjer. Fakta er at du kan velge å følge hvilket som helst prinsipp, eller ikke bruke det i det hele tatt.

"Det er ikke noe krav om at den enheten som er kjøpt først må selges først (det gjelder ikke noe FIFU-prinsipp (først inn først ut), slik det gjør for blant annet aksjer)." - Skatteetaten

Og hva velger man når det er valgfritt? Det som gir deg lavest mulig skatt på gevinst, eller høyest mulig fradrag på tap.

Eksempel:

10. januar: kjøp av 2 Bitcoins til 50.000 kr pr. stk.
20. februar: Kjøp av 4 Bitcoins til 55.000 kr pr. pr.stk
30. mars: Kjøp av 8 Bitcoins til 60.000 kr pr.stk
10. september: Kjøp av 2 Bitcoins til 90.000 kr pr. stk
20. november: Salg av 3 Bitcoins til 100.000 kr pr .stk

Hvis du hadde fulgt FIFU-prinsippet ville skatteberegningen og gevinsten blitt slik:

Utgangsverdi: 3 x 100.000 = 300.000 kr
Inngangsverdi: (2 x 50.000) + (1 x 55.000) =155.000 kr
Gevinst/tap: 145.000 kr

HIFU-prisnippet (høyest inn først ut) ville gitt lavest gevinst og dermed lavest skatt på det aktuelle salget:

Utgangsverdi: 3 x 100.000 = 300.000 kr
Inngangsverdi: (2 x 90.000) + (1 x 60.000) = 240.000 kr
Gevinst/tap: 60.000 kr

Det viktigste er uansett at du holder kontroll på hvilke kryptovaluta som er solgt, slik at ikke inngangsverdier på kjøp brukes flere ganger.

Valutagevinst og -tap

Gevinst og tap skal fastsettes i norske kroner på transaksjonstidspunktet. Men på grunn av sammenslåingsprinsippet slår man to fluer i en smekk. Det er med andre ord ikke nødvendig å foreta en separat valutagevinst og -taps beregning, som følge av kursendringer mot for eksempel amerikanske dollar. Det betyr at selv om verdien på den digitale valutaen har falt i verdi, kan du likevel sitte igjen med gevinst som følge av endringer i valutakursen.

Slik føres gevinst, tap og formue inn i skattemeldingen

Kryptovaluta rapporteres ikke inn automatisk. Du må selv sørge for å melde fra gevinst, tap og formue til Skatteetaten.

Gevinst føres inn under post 3.1.13 "Gevinst andre finansprodukter".

Tap føres inn i post 3.3.13 "Tap andre finansprodukter".

Formue føres inn i post 4.1.10 "Formue andre finansprodukter".

Hva markedsverdien er 1. januar finner du blant annet på CoinMarketCap.com.

All formue på over 1.480.000 kroner blir beskattet med 0,85 % årlig (2018-sats – gjelder for de i skatteklasse 1).