Sannheten om aksjeinvesteringer

Få sannheten om aksjeinvesteringer, slik at du får et realistisk bilde av aksjemarkedet. Det vil blant annet hjelpe deg med å finne investeringsproduktet som passer din risikoprofil.

Alt for mange forbinder aksjer med daytrading, og ikke som en langsiktig investeringsmulighet. Daytrading høres langt mer spennende ut. Tanken på å kunne leve av og kjøpe og selge aksjer, gjerne mens du sitter med laptopen på en strand i Karibia, er forlokkende. Så lenge man sørger for å få med seg de siste nyhetene i aksjemarkedet, henter aksjetips fra andre og ser etter mønstre i aksjekursene, er sannsynligheten stor for å tjene gode penger på daytrading, eller?

Siden aksjer da blir forbundet med muligheten for rask profitt, vil aksjehandel samtidig bli sett på som ren gambling hos konservative småsparere. For hvis man ikke har lyst til å ende opp i en situasjon hvor boligen blir tvangssolgt, så burde man holde seg langt unna all form for aksjehandel.

Disse ytterpunktene er begge like uheldig og misvisende. Ja, det finnes de som tjener til livets opphold som daytrader. Samtidig finnes det også de som taper både hus og hytte som følge av aksjeinvesteringer. Dette representerer derimot ikke gjennomsnittsutfallet i aksjemarkedet.

Målet med denne artikkelen er verken å fraråde eller å oppfordre til å kjøp av aksjer. Jeg ønsker derimot at du blir klar over relevant fakta, slik at du får et mer realistisk bilde av aksjemarkedet.

Alltid to sider av en handel

Det høres kanskje banalt ut, men når du kjøper en aksje er det samtidig noen som selger den. Det betyr at du som kjøper aksjen har troen på at den vil gi deg en positiv avkastning, mens selgeren mener det vil lønne seg å gå ut av sin posisjon. Begge kan ikke ha rett.

Når du kjøper og selger aksjer innenfor et relativt kort tidsrom, så forsøker du å slå markedet. Tenk over hva markedet egentlig består av. Store foretak og institusjoner med et hav av analytikere, aksje-roboter som gjennomfører tusenvis av handler før du har rukket å blunke og ikke minst drevne investorer med mange års erfaring. Det er blant annet disse du må slå for å oppnå en meravkastning. Dette betyr ikke at det er umulig å få til gode handler i markedet. Det betyr derimot at det er svært vanskelig og ytterst få som klarer å slå markedet over tid.

Aktivt forvaltede fond

Nedenfor ser utviklingen i det aktiv forvaltede fondet, DNB Norge, med Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) til sammenligning. Etter 10 år har fondet slått sin referanseindeks med knappe 0,11%. Det forteller oss at selv et profesjonelt forvalterteam som har utført daglige handler, i utgangspunktet ikke har klart å slå markedet over tid. Riktignok finnes det fond som har gjort det betydelig bedre enn markedet, men samtidig finnes det fond som har gjort det vesentlig dårligere. Utfordringen blir da å velge riktig fond. Da tar man gjerne utgangspunkt i forvaltningskostnadene og hvordan fondet har gjort det i forhold til sin indeks.

Kilde: morningstar.no

Siden det har vist seg at du på ingen måte er garantert en bedre avkastning i aktivt forvaltede fond, er det mange som har valgt å plassere pengene i indeksfond (passivt forvaltede fond). I slike fond er det ikke behov for store forvalterteam, siden fondets oppgave kun er å følge en indeks så tett som mulig. Det betyr at indeksfond generelt sett har et lavere forvaltningshonorar enn i aktive forvaltede fond.

Statistikken er (dessverre) imot deg

Figuren nedenfor viser hvordan den gjennomsnittlige investor har gjort det i forhold til andre aktivaklasser i løpet av en 20-års periode. Med unntak av EM Asia, inflasjon og Japan, kunne du satt pengene dine i hvilken som helst annen aktivaklasse, og likevel fått en bedre avkastning så lenge du beholdt posisjonen. Dette forteller oss at den gjennomsnittlige investoren har slitt med å "time" markedet. Samtidig forteller figuren oss at internasjonale aksjemarked har gitt en god historisk avkastning, så lenge du beholdt aksjeposten.

Kilde: Richard Bernstein Advisors LLC

Kurtasjespøkelset

Kurtasje er en provisjon som megleren tar for å gjennomføre handelen på børsen. Den må du betale ved både kjøp og salg. For den langsiktige investoren vil ikke kurtasjen være av alt for stor betydning, når posisjonen uansett har tenkt å beholdes i flere år. Det er først når man utfører hyppige handler med kjøp og salg at kurtasjen virkelig må tas hensyn til.

Bildet nedenfor viser salgskursen til Telenor fra 8. desember til 5. januar. Det er tatt utgangspunkt i kjøp til en aksjekurs på 144 og salg rett før børsslutt den 23. desember til en kurs på 147,2.

Kilde: bloomberg.com

Eksempel på at kurtasjen ødelegger for gevinsten:

La oss si at du kjøpte 70 aksjer i Telenor til kr. 144 pr. stk, for så å selge de samme dag til kr. 147,2 pr. stk. Anskaffelseskost: 70 x 144 = 10.080 Salg: 70 x 147,2 = 10.304
Gevinst før kurtasje = 224
Kurtasje på 0,039%: (10.080 x 0,0039) + (10.304 x 0,0039) = 7,9. 
Gevinst etter kurtasje = 216,1 

Så selv med en investering på litt over 10 tusen kroner, som ble kjøpt på dagens bunnpunkt og solgt på dagens topppunkt (noe som nesten er umulig), har kurtasjen spist opp 3,6 prosent av gevinsten. Det høres kanskje ikke så mye ut i utgangspunktet. Men om du hadde foretatt 100 transaksjoner i løpet av en dag, så ville kurtasjen hatt en enda større påvirkning på avkastningen. 

Her vil riktignok en professjonell daytrader ha gunstigere avtaler på kurtasje og som regel satse på aksjer med langt større volatilitet. Det illustrerer likevel poenget at daytrading på langt nær er noe for «mannen i gata».

Risikoprofil

Når banker og andre fondsselskap skal veilede kundene til å velge fondet som passer dem best, tas det utgangspunkt i investeringshorisonten og risikoprofilen. Målet er å tilby deg et fond som passer ditt risikonivå. Er du ute etter å investere pengene i minst 5 år, blir du anbefalt å velge aksjefond og kombinasjonsfond. For kortere investeringsperiode blir rentefond ofte anbefalt. Investeringshorisonten er forholdvis enkel å ha en plan på, men det er ikke like enkelt å fastsette din risikoprofil. Hvordan kan du vite hvor store verdisvingninger du tåler, før du har opplevd dem? Du kan anta hvor stor risiko du tåler å bære, men sannheten er at du aldri helt vet hvordan du vil reagere før du står midt oppi det. Det er med andre ord mange som likevel ikke holder hodet kaldt dersom investeringen er halvert. Du må også være klar over er at risikoprofilen din vil variere med tiden. Det kan blant annet skyldes endring i din økonomisk situasjon, jobbutsikter og alder (med tanke på tidshorisont).

Tenk deg nøye om over hvor høy risiko du er komfortabel med å bære. Dersom du er usikker kan du med fordel anta at du tåler mindre risiko enn du tror. Hele hensikten med å anslå din risikoprofil er å investere i et produkt som passer deg godt. Det gjør at du tåler svingningen som kommer, uten at du blir ukomfortabel og ender opp med å selge deg ut på det verst tenkelige tidspunkt. Ta gjerne denne risk-quizen for å få et nogenlunde bilde på din risikoprofil.