Restskatt

Restskatt

Rent økonomisk er det bedre å måtte betale restskatt enn å ha penger tilgode på skatten. Det forutsetter derimot at man har satt av tilstrekkelig med penger til å betale restskatten før rentene begynner å løpe.

Regelen er enkel: har du betalt for mye skatt i inntektsåret, vil du få tilbake det overskytende beløpet. De som har betalt for lite skatt i løpet av inntektsåret, må innbetale det manglende beløpet - kalt for «restskatt» eller «baksmell» - til skatteoppkreveren. Til slutt er det de som har kommet i balanse, som verken har betalt for mye eller for lite skatt. 

Lønnsomt

Til tross for at renten på skatt til gode er svært lav, er det mange som velger å spare ved å be om høyere skattetrekk. Den eneste fordelen, som kan være nødvendig for noen, er at det blir som en «skjult sparing» og som det ikke går an å bruke før skattepengene kommer (hvis ikke man ber om et lavere skattetrekk enn opprinnelig).

På grunn av lave renter på skatt som har til gode, vil det egentlig lønne seg å få baksmell på skatten – selv om det ikke kan virke slik der og da.

Så lenge restskatten tilbakebetales før rentene begynner å løpe, er dette å regne som et lån du tjener penger på. I løpet av året kan for lite innbetalt skatt bli brukt til å nedbetale gjeld eller spare for å oppnå renteinntekter. Vær oppmerksom på at både tabelltrekk og regler knyttet til endring av skattekortet, hindrer restskatten fra å være gjenstand for betydelig spekulasjon.

Eksempel:

Det har bevisst innbetalt 50.000 kroner for lite. Beløpet blir brukt til å nedbetale kredittkortgjeld, med en rente på 20 prosent. 25.000 kroner innbetales i juni og 25.000 kroner i desember. Restskatten betales før 31. mai slik at man unngår renter.

Sparte renter i inntektsåret: 2.500 kroner
Sparte rente fra årsskifte til 31. mai: 2.083 kroner
Totalt sparte renter: 4.583 kroner

I realiteten er gjerne restskatten alt annet enn planlagt, og vil for mange komme som «et sjokk». Da er det også naturlig å tenke seg at det ikke er satt av penger til manglende innbetalt skatt, noe som i verste fall føre til betalingsproblemer. 

Ulike grunner til at du får restskatt

I det store og hele vil restskatt oppstå som følge av at en ikke har kontrollert at opplysningene på skattekortet og selvangivelsen stemmer, at det er endringer i inntekter eller fradrag fra fjoråret, eller at en bevisst har valgt å skatte for lite. Typiske grunner til at man får restskatt er:

  • Lønnsøkning
  • Lavere rentekostnader
  • Skjev belastning av gjeldsrenter for ektefeller og samboere
  • Mottatt bonus
  • Aksjeutbytte og aksjegevinst
  • Flere arbeidsgivere benytter tabelltrekk
  • Mistet retten på ulike fradrag
  • Utleieinntekter og andre biinntekter
  • Feil tabellkort i forhold til forventede inntekter og fradrag

Slik unngår du baksmell

Det beste du kan gjøre for å unngå restskatt, er å sjekke om tallene på skattekortet og selvangivelsen er korrekt. Oppdager du at noe ikke stemmer, er det enkelt å endre både selvangivelsen og skattekortet på Skatteetaten.no.

Husk å sjekk at tallene stemmer så tidlig som mulig. Hvis du oppdager at du har betalt for lite skatt og retter opp dette i oktober, blir det fort mye ekstra skatt som må «tas igjen» i de to påfølgende månedene. Det kan føre til en vanskelig økonomisk situasjon, som vil følge deg videre inn i det neste året.

Blir du klar over endringer i enten inntekter eller kostnader, bør du også gå inn å endre tallene så raskt som mulig.

Selv om tabelltrekk automatisk justerer skatten etter hvor mye du mottar i lønn, vil det ikke håndtere endringer i kapitalinntekter og kapitalutgifter. Hvis du for eksempel får inn mer inntekter i form av renter, utbytte og aksjegevinst, må du selv sørge for at det trekkes nok i skatt. vil det øke grunnlaget for beregning av skatten. Det samme gjelder dersom du har lavere rentekostnader sammenlignet med fjoråret. Da vil du få fradragsført mindre på selvangivelsen, som fører  til at du må betale mer i skatt.

Pass også på at det er kun hovedoppdragsgiver benytter seg av tabelltrekk, mens eventuelle andre arbeidsgivere tar i bruk prosenttrekk. Slik hindrer man at fradragene som er medregnet i tabellkortet kommer med flere ganger.

For selvstendig næringsdrivende

I motsetning til lønnsmottakere hvor det er arbeidsgiver som trekker skatt, må selvstendig næringsdrivende selv sørge for at det blir innbetalt tilstrekkelig med forskuddsskatt. Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hvor mye man kommer til å tjene i løpet av et år, og det vanlig, og forståelig, å være i overkant forsiktig og pessimistisk når det kommer til å oppgi forventet inntekt.

Hvis det i løpet av året viser seg at resultatet blir bedre enn forventet, kan du endre skattekortet (RF-1102), slik at du får en høyere forskuddsskatt i de resterende terminene. Du kan også lage et KID-nummer på Skatteetatens sider for å betale mer i forskuddsskatt eller restskatt.

Slipp å betale renter

For å unngå renter på restskatt, må du innbetale det du vet du skylder i skatt innen 31. mai. Skyldig beløp finner du på siste side i selvangivelsen, hvor du også finner kontonummer og KID-nummer for betaling. Har du gjort endringer på poster i selvangivelsen, må du selv beregne hvor mye skatt du skylder – her er skattekalkulatoren til stor hjelp.

Dele opp restskatten

Hvis du får restskatt på under 1.000 kroner, må du betale tilbake alt på samme termin (forfallsdato 22. juni eller tre uker etter at skatteoppgjøret var klart – avhengig av når du mottok skatteoppgjøret).

Er restskatten på over 1.000 kroner, betales beløpet tilbake over to terminer.

Er restskatten på under hundrelappen, inklusive renter, skal ikke dette betales.

Hva om jeg ikke klarer å betale tilbake restskatten innen forfallsdatoen?

Først kommer det et rentetillegg som i skrivende stund er på 0,38 prosent per år (fastsettes med utgangspunkt i styringsrenten, fratrukket satsen på alminnelig inntekt).

Rentene beregnes fra 1. juli i fjor til forfallsdatoen på første faktura. Skylder du for eksempel 50.000 kroner i restskatt, vil ikke rentetillegget utgjøre mer enn 216 kroner, på grunn av den lave renten.

Men etter forfallsdatoen er renten langt høyere:

Hvis ikke restskatten er betalt innen forfallsdatoen, begynner forsinkelsesrenten, på 8,5 %, å løpe. Kun tre måneder etter forfall, vil rentene ha vokst til 1.071 kroner – eller 1.287 kroner inkludert rentetillegget over.

Om ikke det er nok, vil kemneren ty til andre tiltak for å få inn pengene. Det vanligste er utleggstrekk, enten som trekk i lønn, pensjon eller andre godtgjørelser. Det er ikke bare en belastning på privatøkonomien, men det kan også oppleves som pinlig ovenfor arbeidsgiveren.

Hvis ikke det er mulig kan skatteoppkreveren ta utlegg i formuesgoder, som blant annet bolig, bil og hytte – som til slutt kan bli begjært tvangssolgt.

Så lenge utleggstrekket varer vil du ha en betalingsanmerkning, som i praksis vil si at du ikke får tatt opp lån og kreditt. Når kemneren har fått sitt, vil betalingsanmerkningen slettes.

Hvis du åpenbart vet at du ikke klarer å tilbakebetale restskatten innen fristen, er det lurt å ta kontakt med kemneren i din kommune for å forsøke å få til en betalingsplan, så raskt som mulig.

Men ikke ta det for gitt at bare du kontakter dem, så løser alt seg: Staten blir ofte sett på som den strengeste kreditoren av dem alle, og stiller mange krav for å inngå en avtale. Merk at selv om du får innvilget en betalingsplan, vil det ikke stoppe forsinkelsesrenten.