Prospektteori - Unngå feilbedømmelser

Har du noen gang solgt en aksje som lå litt over kjøpsprisen, selv om den den mest sannsynlig ville fortsette å stige? Eller har du tviholdt på en aksje som lå under kjøpsprisen, i håp om at aksjen før eller senere vil stige i verdi? Da har du i teorien valgt å selge vinneren og beholde taperen. 

Har du noen gang solgt en aksje som lå litt over kjøpsprisen, selv om den den mest sannsynlig ville fortsette å stige? Eller har du tviholdt på en aksje som lå under kjøpsprisen, i håp om at aksjen før eller senere vil stige i verdi? Da har du i teorien valgt å selge vinneren og beholde taperen. Den endelige beslutningen er basert på subjektive- og ikke objektive verdier. Grunnen til det er at vi i gevinstsituasjoner ønsker å unngå risiko. I tillegg vil vi, selv om gevinsten er liten, få den gode følelsen i formm av stolthet. Derimot vil vi i tapssituasjoner være mer åpne for risiko. Vi krysser fingrene og håper på at aksjeverdien en dag vil snu. Så i stedet for å ta tapet som det er, lar vi aksjen falle enda lenger ned. Så lenge vi ikke selger aksjen, vil vi i teorien ikke ha gått på noe tap. Men strengt talt så risikerer vi å tape enda mer enn hva vi i utgangspunktet hadde tapt. Du skal selfølgelig holde på aksjen hvis du har solide begrunnelser til at aksjeverdien vil snu, men beslutningen skal være basert på objektive verdier.

For å sitere Jesse Livermore:

I never argue with the tape. Getting sore at the market doesn't get you anywhere.

LES OGSÅ: Sannheten om aksjeinvesteringer

Hvis vi må betale 40 kroner mer enn nødvendig for en vare på 100 kroner, så vil vi mest sannsynlig føle at å måtte betale disse 40 kronene svir. Men hvis vi må betale 5.000 kroner mer for en bil på 400.000 kroner, vil vi tenke "pytt pytt". 40 kroner ER 40 kroner og 5.000 kroner ER 5.000 kroner. Likevel svir de 40 kronene langt mer. Vi mister perspektivet. Dette er ganske aktuelt når det kommer til kjøp av bolig. Om vi må by 100.000 kroner over takst, vil det føles OK med tanke på at kjøpesummen uansett er stor. Om vi i tillegg må by flere ganger i en budrunde, kan vi lett miste vårt egentlige referansepunkt. Referansepunktet vårt kan fort bli det siste budet vi la inn, selv om også dette budet er godt over vårt egentlige referansepunkt.

I tillegg er det et problem at den negative følelsen av tap, ikke er lik den motsvarende positive følelsen av gevinst. Vi vektlegger i større grad negative følelsen av tap. 500 kroner i tap og 500 kroner i gevinst går derfor ikke opp i opp. Rent økonomisk gir det ingen mening. Dette er vist i grafen nedenfor.

Disse observasjonene kalte psykologene Kahneman og Tversky for prospektteorien. De registrerte store feilvurderinger i beslutninger. Det gjaldt ikke bare for amatører, men også profesjonelle aktører. Forskning viser at aktivt betjente fond gjør det dårligere enn passivt betjente fond. Det viser seg derfor at fenomenet er ganske utbredt. Ved å være klar over prospektteorien, vil du i større grad kunne unngå de klassiske fallgruvene som er nevnt i denne artikkelen.