Egen pensjonskonto – lavere kostnader og bedre oversikt over pensjonssparingen

Egen pensjonskonto kommer 1. januar 2021 for alle med innskuddspensjon hos nåværende arbeidsgiver.

Allerede fra 1. februar kan man velge å flytte pensjonskontoen til en annen leverandør enn det arbeidsgiveren benytter seg av.

Eller man kan velge å reservere seg mot at pensjonskapitalbevis samles hos arbeidsgiverens pensjonsleverandør – hvor alt blir samlet hvis ingen aktive valg blir gjort.

Valgene gjør du på portalen Norsk Pensjon.

I tillegg blir det slutt på at man må være ansatt i minst 12 måneder for å med seg opptjent pensjonskapital (kravene om å ha fylt 20 år, minst 20 prosent stilling og opptjening kun over 1 G, gjelder fortsatt).

Dette samles i pensjonskontoen

Pensjonskontoen består av den aktive innskuddspensjonen i bedriften og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Pensjonskonto

Forvaltningsalternativer

Det har også tidligere vært mulig å flytte, eller samle, pensjonskapitalbevis til hvilken som helst leverandør.

Det som er nytt nå er at de med innskuddspensjon også kan gjøre det samme med pensjonssparingen fra nåværende arbeidsgiver – man bestemmer selv hvordan den aktive pensjonen skal forvaltes.

Du får følgende forvaltningsalternativer:

  1. La pensjonen stå samlet hos arbeidsgiverens pensjonsleverandør (automatisk)
  2. Flytte pensjonen over til en pensjonsleverandør du selv velger (aktivt valg)
  3. La pensjonskapitalbevisene stå plassert hos de samme aktørene som i dag ved å reservere deg mot at de flyttes til arbeidsgiverens pensjonsleverandør (aktivt valg)

(det er ikke mulig å splitte pensjonskapitalbevisene når disse først er blitt samlet på pensjonskontoen.)

Alternativ to, selvvalgt leverandør, vil gi enda flere alternativer avhengig av hvilke fond de tilbyr i pensjonskontoen.

Og da er det store spørsmålet, hva bør jeg velge?

Det korte svaret er at du bør velge alternativet som gir mest mulig pensjon for pengene, til ønsket risiko.

I de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å samle innskuddspensjonen på ett sted ettersom det gir lavere kostnader. Derfor er reservasjons-alternativet noe du sannsynligvis ikke er tjent med å velge.

Da står vi igjen med å la arbeidsgiverens pensjonsleverandør forvalte pengene, hvor du bestemmer risikoprofilen (for eksempel 80 prosent aksjer og 20 % rentefond). Eller du velger aktøren på egen hånd, med en skreddersydd- eller standard portefølje.

Hvis pengene forvaltes likt, som for eksempel i et globalt indeksfond, er det ikke vanskeligere enn å velge aktøren med lavest kostnad (merk at arbeidsgiver ikke dekker forvaltningsgebyret på pensjonskapitalbevis ved selvvalgt leverandør).

Oversikt og priser på leverandører som tilbyr egen pensjonskonto

Her får du snart oversikt og priser over pensjonsleverandører som tilbyr egen pensjonskonto.

PensjonsleverandørAdministrasjonskostnaderForvaltningskostnaderAktivt eller passivt forvaltet
A---
B---
C---
D---
F---
G---

Kostnader

Når pensjonskontoen forvaltes av pensjonsleverandøren til arbeidsgiver:

Arbeidsgiver dekker både administrasjon- og forvaltningskostnader på den aktive innskuddspensjonen i bedriften.

Arbeidsgiver dekker også administrasjonsgebyret på pensjonskapitalbevis, men ikke forvaltningshonoraret.

Når pensjonskontoen forvaltes av selvvalgt leverandør:

Her må du selv dekke administrasjonsgebyr og forvaltingshonorar. Det gjelder både pensjonssparingen fra arbeidsgiver og for pensjonskapitalbevisene.

Derimot kompenserer arbeidsgiver for deler av kostnadene til den aktive innskuddspensjonen, såkalt «standard kompensasjon». Kompensasjonen tilsvarer det arbeidsgiver ville betalt om forvaltningen var hos arbeidsgiverens pensjonsleverandør.

Hvis forvaltningskostandene er billigere hos den selvvalgte leverandøren, vil arbeidsgiver sette inn differansen på din pensjonskonto.

Aksjeandel i egen pensjonskonto

Med aksjeandel siktes det ofte mot hvor stor del av porteføljen som investeres i aksjer i forhold til rentepapirer.

Avkastningen på aksjene varierer underveis og kan i perioder bli negativ. Aksjer har dermed høyere risiko enn rentepapirer, som generelt har veldig lav risiko.

Belønningen for økt risiko er høyere forventet avkastning.

Investeringshorisont

Investeringshorisonten på pensjonssparing er helt fra begynnelsen av arbeidslivet til man går av med pensjon.

En investering som holdes på over 40 år, vil ha god tid til å hente seg inn fra den ene krisen etter den andre.

For vi bryr oss om hvor mye vi til slutt får i pensjon, ikke verdihistorikken.

Nedtrapping

Investeringshorisonten blir kortere etter hvert som pensjonsutbetalingene nærmer seg.

Aksjeinvesteringer har gjerne en anbefalt sparehorisont på 5-10 år. Det taler for at aksjeandelene reduseres til fordel for rentepapirer gradvis når det er 5-10 år til utbetalingene starter.

Men for avkastningens del viser historikken at nedtrapping betyr at du sannsynligvis får lavere pensjon, enn om du hadde hatt 100 prosent aksjeandel hele veien.

Og det er her man ender opp i å ta stilling til «hvor mye risiko er du komfortabel med å ta» – som du selvfølgelig ikke helt klarer å forutse før du står i det.

Tips: Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å få bedre forståelse om risikoprofil + mye mer!

Bli en bedre investor og smartere forbruker

Få gratis tilgang på eksklusivt innhold og markedsoversikt i nyhetsbrevet.