Investering med risiko

Investering med risiko

Som følge av et lavt rentenivå blir vi anbefalt alternative investeringer - som aksjefond. I denne artikkelen ser vi på hvor viktig det er å være innforstått med risikoen involvert og det å ha en klar plan over hvor lenge man har tenkt til å investere.

Når renten er lav er forbrukerøkonomer raskt ute med anbefalinger mot å se etter andre alternativer - da gjerne aksjefond. For når renten i bankinnskudd er lavere enn inflasjonen, «taper» man penger på ha de plassert i sparekontoen. Det er verken heldig for privatøkonomien eller for motivasjonen til å spare penger. For noen kan det likevel være best å holde seg til sparekontoen, til tross for lave renter.

Få risikofrie alternativer

Problemet er bare det at «penger på bok», sammen med nedbetaling av gjeld, er de eneste alternativene vi har til å investere penger helt uten risiko. Aksjefond på sin side, kan ha alt fra lav risiko til meget høy risiko, ettersom hvilket fond man velger å investere i. Du kommer uansett ikke utenom å måtte bære risko, uansett hvor diversifisert (spredt) fondets portefølje måtte være. For noen er bare tanken på at sparepengene kan reduseres nok til å heller la pengene stå trygt plassert på sparekontoen.

Tidshorisont og risikoprofil

De som til nå har valgt å spare penger i en vanlig sparekonto blir rådet til å investere i andre produkter som innebærer risiko. Det henvises til statistikk som viser at aksjemarkedet historisk sett har gitt en høyere avkastning enn alle andre spareformer - noe som også er helt riktig. Risikoen som følger med blir forsvart ved at så lenge tidshorisonten er lang nok, vil man kunne tåle høyere risiko. Også det er riktig. Store kurssvingninger underveis vil egentlig lite å si, så lenge du til slutt får solgt andelene med gevinst, og at avkastningen står i stil med risikoen du har måtte bære.

Første utfordring er dermed å fastsette en tidshorisont på investeringen. For selv om dette tilsynelatende kan virke som en enkel sak, kan det være situasjoner som oppstår som gjør at andelene blir solgt på et tidligere tidspunkt enn planlagt. Fluktuerer (svinger) kursen til fondet mye i verdi, kan man da være uheldig å selge seg ut når verdien er på et lavt nivå og dermed risikere å tape penger på investeringen.

For å unngå at andelene blir solgt før planlagt, er det først og fremst viktig at man har tilstrekkelig med penger stående på en vanlig sparekonto. Denne bufferkontoen er ment til å dekke kostnader knyttet til uforutsette hendelser. Det kan være alt fra kjøp av ny vanskemaskin til å dekke reparasjon på bilen. Det er enklere å la pengene stå når man ikke har umiddelbart behov for dem.

Videre er det viktig at du har en klar plan på når du ønsker å ta ut pengene – altså selge andelene. Er det penger som skal være med på å finansiere en ny bolig om fem år? Eller en ny hytte om tre år? Kanskje du sparer til pensjon? Jo klarere plan du har på investeringen, desto lettere er det å følge den. Dersom du ikke har noe direkte mål med investeringen, bør du i hvert fall sørge for å holde posisjonen lenge nok i forhold til investeringens risiko.

Da er vi over på neste utfordring: risiko. Hvordan vet man egentlig hvor mye risiko man tåler? Svaret er ganske enkelt at du ikke vet hvordan du vil håndtere dette, med mindre du har vært i lignende situasjoner før. Èn ting er å tenke seg til hvordan man vil forholde seg til svingninger i kursen, men det er en helt annen sak når du står midt oppe i det. Eksempelvis vil en halvering av investeringens anskaffelseskostnad få mange til å opptre alt annet enn rasjonelt.

Så hvordan takler man risikoen?

Hovedregelen er at man ikke skal investere mer enn hva man har råd til å tape. Privatøkonomien skal med andre ord ikke sprekke som følge av et tap. Får man problemer med å betjene faste kostnader som følge av dette, så har man rett og slett investert for mye penger. Når man har råd til å tape det man har investert, vil man ha mer is i magen dersom kursen skulle falle mot lavere nivåer.

Videre er det lurt å begynne å investere i aksjemarkedet gjennom et fond som er godt diversifisert. Da reduseres risikoen for store tap. Du legger med andre ord ikke alle eggene i samme kurv. Hvis for eksempel et selskap i fondets portefølje går konkurs, vil det ikke ha så mye å si når porteføljen inneholder flere tusen selskaper.  

Det man likvel skal være klar over er at at selv om en diversifisert portefølje reduserer risikoen, så vil man fortsatt være utsatt for det vi kaller for den generelle markedsrisikoen. Når verdensmarkedet er under en finanskrise, vil selv den mest diversifiserte portefølje gi en betydelig nedgang.

Hvilken investering anbefales?

Jo lenger du har tenkt til å spare, desto større risiko kan du bære. En sparehorisont på 30 år, åpner opp for å investere i fond med 100 % aksjer. Ved kortere sparehorisont - som 5 år - er det fornuftig å investere en større andel i renter. Det er verdt å merke seg at porteføljen i en langsiktig investering bør endres underveis. Man kan med fordel øke andelen i renter gradvis når investeringsperioden nærmer seg slutten, samtidig som at andelen investert i aksjer trappes ned.

På grunn av lave forvaltningskostnader, risiko og historisk avkastning, kan et globalt indeksfond (som følger MSCI-indeksen) være et godt alternativ dersom du har en sparehorsiont på minimum fem år. Indeksfondets årlige kostnader bør ikke overstige 0,30 %.

Helt til slutt vil jeg legge til at de som vegrer seg for en hver form for risiko, kan det være fornuftig å holde seg til risikofrie investeringer som tradisjonelle sparekontoer og eventuelt nedbetaling av gjeld. Det er bedre med 2-3 % sikker avkastning enn det er med et tap i aksjemarkedet, som følge av handlinger basert på at man har vært ukomfortabel med risikoen som er involvert.