Hva er «stablecoin» og er det løsningen på mindre volatilitet i kryptovaluta?

Bitcoin og andre kryptovaluter blir ikke tatt i bruk som valuta før verdien holder seg noenlunde stabil. For når verdien kan svinge med 10-20 prosent på et døgn, er det ikke annet enn spekulasjon med ekstrem risiko å holde på kryptovaluta. Nøkkelen er å få opp likviditeten – at det blir flere brukere av kryptovaluta.

Selv om Bitcoin allerede har rukket å feire 10-års jubileum, er det fortsatt å regne som relativt nytt: Facebook ble for eksempel lansert 25 år etter at «World Wide Web» ble introdusert i 1989.

I stedet for å vente i flere år på at svingningene skal stabilisere seg, kan i mellomtiden bruk av «stablecoins» være løsningen.

Hva er «stablecoin»?

«Stablecoin» er en kryptovaluta som er direkte knyttet til et annet stabilt aktivum, som blant annet amerikanske dollar og gull. Det betyr, ved hjelp av ulike metoder, at verdien av «stablecoinen» er forhåndsbestemt, som for eksempel at én mynt skal være verdt én amerikansk dollar.

Den tar dermed fordelene fra å være en kryptovaluta, som sikkerhet, lave transaksjonskostnader, anonymitet, åpenhet, og legger til stabilitet og tillit lik den vi kjenner fra amerikanske dollar og euro.

Problemet er at «stablecoin» – i skrivende stund – er mest stabil ved bruk av sentraliserte løsninger, noe som går i mot det generelle prinsippet i kryptovaluta om desentralisering.

«Stablecoin» Tether versus Bitcoin

«Stablecoin» Tether vs. Bitcoin. Kilde: Yahoo! Finance

Hensikten og bruksområder

Hensikten med «stablecoin» er altså å minimere risikoen ved å holde kryptovaluta, slik at man ikke behøver å veksle tilbake til nasjonale valutaer. Det er en fordel for spekulanter som midlertidig ønsker å låse inn profitt, og som raskt kan reinvesteres. Ettersom gevinsten ikke blir realisert – i form av at gevinsten ikke veksles til for eksempel norske kroner – unngår man også i flere land å måtte rapportere og skatte av gevinsten.

Bruksområder er altså i bunn og grunn i alle tilfeller hvor det ønskes stabilitet. Det kan være nettbutikken som tar betalt i Bitcoin, og som er avhengig av at verdien holder seg stabil for å kunne utbetale lønn til sine ansatte og til å kjøpe nye varer. Eller som et alternativ til borgere i land med økonomisk ustabilitet som ønsker å sikre sine verdier.

«Stablecoin» deles inn i 3 ulike typer:

1. Valutasikret, sentralisert IOU (I owe you) «stablecoin»

Gemini Dollar (GUSD), grunnlagt av Winklevoss-tvillingene, er et eksempel på en valutasikret, sentralisert IOU.

Dette systemet er ganske enkelt å forstå: Én Gemini dollar er verdt én amerikansk dollar. Når du kjøper Gemini dollar plasseres tilsvarende verdi i amerikanske dollar trygt i banken. Når du senere veksler tilbake, tas USD ut av banken samtidig som at "GUSD-kupongen” blir oppbrukt.

Andre populære «stablecoins» som tilhører denne kategorien er Tether, USD Coin og TrueUSD.

Vekslingsforhold 1:1 mellom Gemini Dollar og amerikanske dollar

Vekslingsforhold 1:1 mellom Gemini Dollar og amerikanske dollar

2. Kryptovaluta-sikret, desentralisert «stablecoin»

Kryptovaluta-sikrede, desentraliserte «stablecoins» er sikret av en kombinasjon av kryptovalutaer, som skal følge verdien til en annen stabil valuta.

Men siden kryptovalutaer ikke akkurat er kjent for å seg stabilt i verdi, blir denne varianten litt mer komplisert:

Det mest kjente prosjektet til å ta i bruk denne varianten er MakerDao, med valutaen DAI. Det er to måter å skaffe seg DAI på:

1) Kjøpe det på det åpne markedet.

2) Pantsette eiendeler (foreløpig kun mulig med Ethereums «smart contracts») og motta DAI. Eiendelene må til enhver tid være minst 150 % av genererte DAI. For å frigjøre pantsatte eiendeler må man tilbakebetale DAI «stablecoins» samt et stabilitetsgebyr.

Hvordan holder verdien seg stabil i forhold til dollar?

Når prisen på én DAI er lavere enn én USD, vil det være sterkere insentiv til å generere flere DAI, og dermed øke tilbudet som i teorien reduserer prisen.

I motsatt tilfelle, når prisen pr. DAI er høyere enn dollaren, vil brukerne av nettverket tjene på å betale tilbake DAI for å frigjøre pantsettelsen til en rabattert pris.

Dersom prisen allikevel ikke stabiliserer seg, kan man påvirke tilbudet og etterspørselen blant annet ved å øke eller redusere stabilitetsgebyret. Alle endringer i nettverket må først få flertall gjennom stemmegivning, hvor alle som eier Maker-tokens (MRK) kan delta.

Hvis verdien av kryptovaluta faller drastisk, slik at sikringen faller for eksempel fra 150 % til 125 %, blir kontrakten likvidert. Eiendelene som ble pantsatt selges da gjennom auksjon til kjøper som er villig til å betale mest.

3. Seigniorage-aksjer

Den siste varianten av «stablecoin», som enda ikke er testet ut i praksis, er seigniorage-aksjer. I likhet med kryptovaluta-sikrede «stablecoins» deles også her brukerne opp i to deler: de som holder aksjene og de som holder myntene.

Men her er det "kun" tilbud og etterspørsel som skal holde verdien stabil. Altså ingen reserve, på godt og vondt.

Seigniorage-aksjer støtter seg til kvantitetsteoriens ligning: MV=PT, hvor M er pengemengden, V er omløpshastigheten, P er prisen, og T er transaksjonsvolumet. Her holdes både omløpshastigheten og transaksjonsvolumet ukjent. Slik kan verdien av myntene holdes stabil ved å øke eller redusere pengemengden. Myntene som produseres utdeles til aksje-eierne i forhold til hvor mye de eier fra før av.

Veien videre for «Stablecoins»

«Stablecoins» gjør ikke at verdien på Bitcoin eller andre kryptovaluter holder seg stabil. Det kan derimot bidra til at flere tar i bruk kryptovaluta, som i sin tur øker likviditeten og skaper et mer stabilt marked. Men om det går på bekostning av økt sentralisering, og at man er avhengig av nasjonale valutaer, går man tilbake til start. Det som er sikkert er at variantene forbedrer seg over tid, og at det vil komme enda flere løsninger i fremtiden. Til slutt, hvis sikkerheten anses å være lik mellom en sentralisert- og en desentralisert løsning, vil sistnevnte få flest brukere.