Hva er det som avgjør hvilke aksjefond vi kjøper?

I fjor nettokjøpte vi aksjefond for 16,8 milliarder kroner. Fordelingen var omtrent lik mellom indeksfond og aktive forvaltede fond.

Men vi har fortsatt mest penger investert i aktiv forvaltning: Av de fem aksjefondene med høyest forvaltningskapital, er det kun én av disse som er passiv forvaltet.

Globale indeksfond er fortsatt et stykke unna av å være fundamentet i aksjeporteføljen til folk flest.

Se de mest populære aksjefondene og hvilke faktorer som avgjør valget (og om de har nytte for seg).

Aksjefondene vi kjøper vi mest av nå

Dette er fondene med høyest netto tegning i januar:

1. DNB Miljøinvest - 707 millioner kroner
2. DNB Global Indeks - 307 millioner kroner
3. Storebrand Fornybar Energi - 293 millioner kroner
4. KLP AksjeGlobal Indeks V - 215 millioner kroner
5. DNB Grønt Norden - 203 millioner kroner

Her er det lite å spore av kull og våpen.

Interessen for bærekraftige fond og «grønne aksjer» har skutt i været. Det er selvfølgelig positivt. Men hovedårsaken til at vi nå kjøper andeler i disse fondene, er ikke at vi plutselig er blitt enda mer miljøbevisste, men at disse aksjefondene har levert høyest avkastning de siste par årene.

«S&P Global Clean Energy-indeksen» økte med 44 prosent i 2019, og 141 prosent i 2020. Det har med andre ord vært enkelt for fond som investerer i samme sektor å levere høy avkastning – og det har de gjort.

DNB Miljøinvest leverte i 2020 en avkastning på 66 prosent. Det tiltrekker seg både kunder og penger. Vi så det samme med DNB Teknologi (som fortsatt er Norges mest populære fond)

Men hvis vi tar en nærmere titt, ser vi også at fondet ble slått av referanseindeksen med 71 prosent samme år. Året før ble mindreavkastningen på «kun» 7,6 prosent. Det bør ikke tiltrekke seg kunder og penger.

Du kunne investert i en passiv forvaltet ETF (børsnotert fond) som følger samme indeks, og endt opp med en avkastning på 137 prosent før kostnader.

Nå er to år en alt for kort tidsperiode til å si noe om forvalternes dyktighet (som ifølge Ted Aronson tar mellom 20 og 800 år å bevise).

Men denne artikkelen skal ikke handle om hvilke fond som er bra eller dårlig, men om det som avgjør hvilke aksjefond vi velger.

Faktorer som avgjør hvilke fond vi velger

I følge VFFs fondsundersøkelse for 2020, er risiko den viktigste faktoren når kunder skal velge aksjefond. Deretter kommer historisk avkastning og fondets kostnader:

(med kun åtte prosent som svarer at fondets miljøprofil er svært viktig, er det som nevnt ikke det som er årsaken til den økte interessen for bærekraftige fond)

I praksis er det historisk avkastning – med størst vekt på de siste årene – som påvirker oss mest på hvilke aksjefond vi kjøper. Se bare på hvilke fond vi kjøper mest av, og hvordan netto tegning følger verdiutviklingen i fondet.

Det kan virke som at så lenge avkastningen har vært høy nok, er de andre faktorer nærmest uten betydning.

Er fondenes historiske avkastning et godt mål på fremtid avkastning?

Det er intuitivt at fond som har gjort det bra de siste årene, vil fortsette å gjøre det bra de neste årene.

Undersøkelser viser derimot at det er ingen sammenheng mellom tidligere og fremtidige prestasjoner – det er helt tilfeldig. Det er mer nyttig som et mål på hvilke fond vi bør unngå, enn hvilke vi bør velge (Choi og Zhao, 2020).

En annen undersøkelse viser at av 545 aksjefond, inndelt i fire kvartiler basert på prestasjon, var det kun åtte prosent av fondene som fortsatt befant seg i øverste kvartil tre år senere (Liu og Brzenk, 2019).

Konklusjon: Historisk avkastning er ikke et godt mål på fremtidig avkastning.

Selv ikke den obligatoriske teksten; «historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning», setter en demper på å bruke dette som en avgjørende faktor (Ayton, Newall og Weiss-Cohen, 2019).

Jeg tror mange – som faktisk legger merke til den – ser på det kun som en nødvendig ansvarsfraskrivelse, og at det kan tolkes som at «vi kan ikke garantere, men kom igjen, se hva vi har prestert så langt!»

Historisk avkastning er et typisk eksempel på noe som vi ikke kan unngå å påvirkes av i valgene våre, uansett om vi er klar over hva statistikken forteller oss. Løsningen er ofte å følge egne regler og sjekklister, men her må man dypere ned i atferdspsykologien for å bli klokere.

(Noe Kahneman helt sikkert kan hjelpe oss med).

Så hvilke faktorer bør være avgjørende?

Kostnader er den mest pålitelige faktoren til fondets fremtidige prestasjoner (Carhart, 1997; Kinnel, 2016). Fondene med laveste kostnader slår fondene med høyere kostnader, uavhengig av tidligere prestasjoner. Det er derfor billige globale indeksfond har sin fordel!

Du kan se på høye kostnader som et fotballag som begynner hver eneste kamp med -1 i mål. Når sesongen er over, befinner laget seg sannsynligvis i nedre del av tabellen.

Så om du skal velge mellom to fond som investerer innenfor samme sektor, bør du velge fondet med lavest kostnader, uavhengig av om det andre fondet kan vise til bedre avkastning (gitt at avkastning i fondet ikke er så lav at fondet risikerer å bli lagt ned).

Aller viktigst er det uansett å tenke på om fondet passer inn i porteføljen og at risikoprofilen din er komfortabel med investeringen.

Det å hoppe fra bransjefond til bransjefond, kun basert på avkastningshistorikk, er sjeldent en vinnende strategi. Du kan være heldig, men for flesteparten vil det resultere i at det tar enda flere år å nå sparemålene, som er alt det handler om.

Kanskje er Wayne Gretzkys populære sitat en god oppsummering på denne artikkelen:

«I skate to where the puck is going, not where it has been».