Fundamental analyse - Slik verdsetter du aksjer (del 1)

Les om hva fundamental analyse er og hvordan du kan bruke det som er verktøy til å verdsette aksjer.

Fundamental analyse er alfa og omega når det kommer til verdsettelse av selskaper og aksjer. En analyse kan bestå av alt fra noen få nøkkeltall til omfattende analyser av selskapets virksomhet, bransjen og industrien selskapet opererer i, og makroomgivelser. Hensikten med å gjennomføre slike fundamentale analyser er å gjøre opp en mening om selskapets "faktiske verdi" er ulik markedsverdien. Hvis selskapets aksjekurs er 50, men du kommer frem til i dine analyser at den faktiske verdien er på 90, er det et tegn på at selskapet er undervurdert av markedet. Det gir følgelig en kjøpsmulighet for investoren.

Utfordringen er at du selvfølgelig kan ta feil av verdien på selskapet. Det betyr ikke nødvendigvis at du har gjort direkte feil i regnestykkene, men heller at de kvalitative faktorene enten er over- eller undervurdert. Selv om det skulle vise seg at du hadde rett i din vurdering, er det uvisst hvor lang tid det tar før aksjekursen korrigerer seg. Det kan ta alt fra noen uker til flere år. Til syvende og sist er det markedet som bestemmer hva som er virkelig verdi på selskapet.

Rammeverket for fundamental analyse

Nedenfor ser du hva rammeverket for fundamental analyse består av. Det er på ingen måte en fasit på fremgangsmåten, men heller som hjelp til å se hva som hører inn under kategoriene, og hva som er vanlig å ta med. Husk at det finnes andre verdsettelsesmetoder enn de som er listet opp nedenfor (inntjeningsbaserte metoder). Ved fare for konkurs, kan det være bedre å verdsette selskapet etter likvidasjonsmetoden (balansebasert verdsettelse).

Klikk her for større bilde.

Effisient aksjemarked og teknisk analyse

I internasjonale regnskapsstandarder blir virkelig verdi definert som "den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere". Det betyr at den løpende aksjekursen viser den virkelige verdien til selskapet. Det er nettopp dette som er hovedargumentet for skeptikere av fundamentale analyser. De mener at aksjeprisen allerede gjenspeiler all tilgjengelig informasjon (effisient markedshypotese), og at du dermed ikke kan komme frem til en annen "virkelig verdi" en denne.

Det er også de som foretrekker å se etter trender og volumbevegelser (teknisk analyse). Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilken metode som er best å benytte seg av, ettersom alle investeringer er ulike. Begge metodene kan uansett med fordel kombineres. Siden en fundamental analyse er langt mer tidkrevende enn tekniske analyser, vil fundamentale analyser egne seg mer mot langsiktige investeringer, mens tekniske analyser kan benyttes til kortsiktige investeringer.

Kvalitative- og kvantitative faktorer

Nedenfor er det listet opp kvalitative- og kvantitative faktorer som er typisk å se på når man gjennomfører en fundamental analyse. Kvalitative faktorer blir ofte alt for "den kunstneriske delen av investeringer". Det er faktorer som ikke kan tallfestes - i motsetning til kvantitative faktorer. Du kan ikke ta feil av driftsresultatet til et selskap, siden det står svart på hvit i årsrapporten. Hvordan du verdsetter forretningsmodellen til et selskap, kan derimot være betydelig ulikt på hvordan en annen person vil verdsette samme faktor. Vurderinger av kvalitative faktorer er med andre ord basert på skjønn, noe som kan være svært utfordrende for investorer å vurdere.

Kvalitative faktorer:

  • Forretningsmodell
  • Ledelse og organisasjon
  • Bransje
  • Konkurranseforhold
  • Lover og reguleringer

Kvantitative faktorer:

  • P/E (pris i forhold til inntekter)
  • P/B (pris i forhold til bokført egenkapital)
  • ROE (avkastning på egenkapital)
  • EPS (inntekt per aksje)
  • EBITDA (resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger)
  • Gjeldsgrad
  • PEG (pris i forhold til inntekter delt på forventet vekst i inntekter)
  • Utbyttehistorikk
  • Kontantstrøm

Før vi kaster oss ut i en omfattende analyse, er det viktig at du har en god nok forståelse om regnskap og aksjemarkedet. I neste del av artikkelserien begynner vi derfor med å se på resultatregnskap, balanse, kontantstrøm og generelt om aksjemarkedet.

Del 2 kommer snart