Faktorfond – En hybrid av indeksfond og aksjefond

Faktorfond

Glem magefølelsen – Her er det datamaskinen som bestemmer!

Riktignok etter at forvalterne har matet den med sine algoritmer. Men når først det er gjort, kan forvalterne lene seg tilbake å la aksjeroboten plukke ut aksjer til porteføljen raskere enn du rekker å si «Excel-ark». Det betyr mindre jobb for forvalterne, og følgelig lavere forvaltningskostnader.

Faktorfondets metode

Et faktorfond kan ses på som en hybrid av indeksfond og aktive forvaltede aksjefond: Forvaltningskostnadene holdes lave ved å automatisere forvaltningsprosessen, og roboten handler aksjer basert på forhåndsprogrammerte egenskaper.

Det benyttes ulike faktorer til å vekte porteføljen, så kalt «smart beta-strategi». Man ser da etter selskaper som har de beste egenskapene innenfor hver enkelt faktor – for eksempel egenkapitalavkastning under faktoren «verdi», eller selskaper med lav markedsverdi, under faktoren «størrelse». Slike egenskaper har i følge empirisk forskning vist seg å gi meravkastning.

Selv om utplukkelsen av aksjer basert på faktorer som «størrelse», «verdi», «momentum» og «volatilitet», på ingen måte er revolusjonerende, er målet med faktorfondet å oppnå en meravkastning, men samtidig holde kostnadene nede.

Små selskaper har historisk sett vist seg å gjøre det bedre enn store selskaper. Roboten vil dermed velge ut de selskapene i referanseindeksen som har lavest markedsverdi.

I faktoren «verdi» kan det ligge mange ønskede egenskaper. Det vanligste er å se etter aksjer som har en lav pris i forhold til inntekt (P/E) og en lav pris i forhold til bokførte verdier (P/B).

Akademiske studier har også vist at aksjer som har gjort det bra de siste 6-12 måneder, gjerne vil fortsette å gjøre det bra de neste månedene. Forvalterne legger da inn for eksempel 12 måneders løpende egenkapitalavkastning i algoritmene til aksjeroboten.

Aksjer som svinger lite i verdi, altså som har lav volatilitet, har gitt en bedre avkastning over tid enn hva aksjer som har høy volatilitet har hatt. Siden risiko måles som svingninger i kursen, vil dette være stikk i strid mot prinsippet om at høyere risiko skal belønnes med en høyere forventet avkastning.

Faktorfond i Norge

I skrivende stund finnes det seks ulike faktorfond fra tre selskaper:

  • Storebrand
    • Global Multifaktor
    • Global Verdi
    • Trippel Smart
  • KLP
    • Aksjeglobal LavBeta 1
    • Aksjeglobal LavBeta 2
  • Fronteer Solutions
    • Fronteer Harvest A
    • Fronteer Harvest B

KLP har de laveste forvaltningskostnadene på sine fond; LavBeta 1 og LavBeta 2, men henholdsvis 0,27 prosent og 0,30 prosent.

Fronteer Solutions følger etter med 0,59 prosent i Harvest A, og 0,39 prosent i Harvest B (minsteinnskudd på 5 millioner kroner). Begge har derimot et øvre tak på 2 prosent i årlig forvaltningsavgift.

Storebrand har 0,75 prosent i årlig forvaltningkostnad på alle tre fondene.

Slik har fondene gjort det i forhold til sin referanseindeks:

Faktorfond 2012 2013 2014 2015 2016
Global Multifaktor -0,83 % 3,45 % 3,14 % 6,70 % -0,71 %
Global Verdi -2,64 % 9,91 % 1,70 % -4,30 % 0,21 %
Trippel Smart -4,19 % -5,80 % -5,55 % 5,54 %
LavBeta 1 3,79 % -1,32 % 0,68 %
LavBeta 2


1,15 %
0,76 %
Harvest A (nystartet)









Og slik har de gjort det i forhold til hverandre:

Kilde: Morningstar.no