Før du investerer i aksjer og forsøker å slå markedet

«Hvilke aksjer bør jeg kjøpe?»

Ingen.

Det bør være utgangspunktet ditt.

Først og fremst er ikke aksjer egnet som kortsiktig investering på grunn av risikoen, eller svingningene i markedet.

Og selv om aksjemarkedet har vist seg å gi god avkastning for langsiktige investorer, finnes det alternativer som gir høyere avkastning – særlig når vi tar høyde for risiko.

Det er tre enkle spørsmål du bør stille deg selv før du investerer i aksjemarkedet:

1. Kan jeg spare i BSU og få skattefradraget?
2. Har jeg lån med høy rente?
3. Trenger jeg pengene innen fem år?

De to første spørsmålene går på at du bør plassere pengene der du oppnår høyest risikojustert avkastning.

BSU og nedbetaling av gjeld er risikofrie plasseringer. Det er kanskje ikke like gøy som å handle aksjer, men gevinsten er sannsynligvis større og det er umulig å tape penger.

BSU: 22,4 prosent avkastning

I BSU kan du spare 27 500 kroner i året, opptil 300 000 kroner totalt. Skattefradraget er på 20 prosent. Det betyr at om du sparer det årlige maksbeløpet, betaler du 5 500 kroner mindre i skatt (gitt at du har høy nok inntekt).

I tillegg ligger BSU-renten som regel et par prosent over det du får i sparekontoer. Med en rente på 3,15 prosent, får du 866 kroner i årlige renteinntekter, eller 676 kroner etter skatt, om du setter inn maksbeløpet 1. januar.

Det gir en årlig, risikofri avkastning på 22,4 prosent etter skatt. Du vil aldri kunne oppnå høyere risikojustert avkastning ved å investere i aksjer. Bonusen er at sparingen tar deg et steg nærmere å kjøpe egen bolig, som også har vist seg å være en god investering.

Nedbetaling av gjeld

Med nedbetaling av gjeld kan du få god avkastning uten å ta risiko. Det gjelder særlig for lån uten sikkerhet, med rente på fem prosent og oppover (subjektiv grense).

Avkastningen du får på å nedbetale gjeld, er lik renten på lånet: Hvis du for eksempel har 50 000 kroner i gjeld, med 20 prosent rente, utgjør rentekostnadene 10 000 kroner i året. Disse forsvinner når gjelden er nedbetalt. Resultatet er 20 prosent avkastning på investeringen (nedbetalingen).

Du skal lete lenge etter en rasjonell investor som heller ville plassert pengene sine i aksjer, enn å gå glipp av en slik risikofri avkastning.

Fem prosent-grensen er subjektiv

Det lønner seg ikke å nedbetale gjeld med fem prosent rente, om alternativet er en investering med ti prosent avkastning (som har vært gjennomsnittlig årlig avkastning til S&P 500, siden 1928).

Men investeringer i aksjemarkedet har ingen avkastningsgaranti. Det baserer seg på forventninger. Og forventninger betyr risiko – resultatet kan bli bedre eller dårligere.

Hvordan vi opplever risiko er individuelt. Noen får panikk av verdifall på 40 prosent. Andre tar det med knusende ro (det er derfor viktig å se investeringen i sammenheng med tidshorisont og risikotoleranse).

Det gjør det umulig å konkludere med at fem prosent garantert avkastning, slår ti prosent kanskje-avkastning.

Det vi derimot kan konkludere med, er at når alt annet er likt, er garantert avkastning er bedre enn forventet avkastning.

Tre ganger «nei» som svar på spørsmålene – Hva nå?

«Hvilke aksjer bør jeg kjøpe?»

Alle.

Det bør være utgangspunktet ditt nå.

Med kjøp av alle aksjer mener jeg å investere i indeksfond som dekker det globale aksjemarkedet:

Globale indeksfond skal gjenspeile aksjemarkedets verdiutvikling i utviklede land. Det er altså ikke «globalt». Men siden det fanger opp mesteparten av verdien til verdens aksjeselskaper (som handles fritt), er det godt nok allikevel.

Verden indeksfond er bredere, og investerer i tillegg en mindre andel (cirka ti prosent) i fremvoksende markeder. Det er enda nærmere å kjøpe «alle aksjer», men det koster deg litt ekstra i året.

Uansett valg av globale- eller verden indeksfond: du forsøker ikke å slå markedet.

Investering i enkeltaksjer, bransjefond, regionale fond ...

Andre investering enn å kjøpe «alle aksjer», betyr sannsynligvis at du forsøker å slå markedet:

Plukker du ut ti forskjellige aksjer fra Hovedindeksen, forsøker du å gjøre det bedre enn det norske aksjemarkedet.

Investerer du i teknologifond, forsøker du – via forvalterne – å oppnå høyere avkastning enn teknologisektoren, i tillegg til resten av markedet.

Og sannsynligheten for at du klarer å slå markedet er liten:

Siste tall fra SPIVA viser at 72 prosent av europeiske aksjefond gjorde det dårligere (etter kostnader), enn S&P 500 Europe 350-indeksen.

Selv om du velger aksjefond som har oppnådd høyest meravkastning de siste årene, er det ingen sammenheng for fremtidige prestasjoner (Choi og Zhao, 2020).

En annen studie viser at av de 25 prosent beste aksjefondene, var det kun åtte prosent av disse som holdt seg innenfor samme kvartil tre år senere (Brzenk og Liu, 2019).

Da kommer det kanskje ikke som en overraskelse at heller ikke individuelle investorer – deg og meg – i gjennomsnitt ikke klarer å slå markedet, hverken før eller etter kostnader (Barber og Odean, 2013).

Med andre ord: Du sitter sannsynligvis igjen med mer penger om du investerer langsiktig i globale- eller verden indeksfond, enn om du forsøker å slå markedet på egen hånd, eller via profesjonelle forvaltere.

Har du en fordel? Klart du skal utnytte det!

Men kanskje du er, eller blir, den som faktisk konsekvent klarer å slå markedet.

Da skal du ikke la statistikken til den gjennomsnittlige investoren stoppe deg fra å utnytte de fordelene du har, eller din «edge», som strekker seg lengre enn å velge aksjer blant dagens vinnere, anbefalinger og nyhetsoverskrifter.

Selv da kan det være en idé at globale indeksfond fortsatt er fundamentet i aksjeporteføljen.

Oppsummert: Ingen aksjer Alle aksjer Aksjeplukking