Enkle betalingsmidler får deg til å bruke mer penger

Vi går mot et kontantløst samfunn. Les om hvordan enkle betalingsløsninger kan påvirke ditt forbruk.

Vi beveger oss stadig nærmere mot et kontantløst samfunn. Det finnes knapt steder som ikke lenger aksepterer andre betalingsløsninger enn kontanter. Et flust av alternative betalingsløsninger (SMS, mobilapper, visa- og kredittkort) har gjort det enklere enn noensinne å betale for varer og tjenester. Dette går derimot utover ditt forbruk i følge en rekke studier.

Kredittkort

De som benytter et kredittkort har helt sikkert merket at det er fort gjort å bruke mer penger enn planlagt. Allerede på 70-tallet ble det bevist at bruk av kredittkort får oss til å bruke mer penger enn hva vi ville gjort dersom vi benyttet oss av kontanter som betalingsmiddel (Hirscman 1979). Betaling med et plastikk-kort, kombinert med utsatt betaling, gjør at vi ikke føler at kjøpet "svir" like mye. 

Nyere studier gjennomført av Journal of Consumer Research, kom med følgende resultater på bruk av kredittkort i motsetning til kontanter: Bruk av kredittkort gjør at vi danner et feilaktig bilde av kost-nytte. Det viste seg at kredittkortbrukerne fokuserte mer på fordelene med produktet, enn hva prisen var. Prisen kom med andre ord i andre rekke. I motsatt tilfelle var de som benyttet seg av kontanter mer opptatt av pris, enn produktets egenskaper.

Bruk av kredittkort får oss altså ikke bare til å bruke mer penger, men også til å kjøpe produkter i en høyere prisklasse. Da er det ikke så rart at kredittkort ofte tilbyr rabatter i butikker og restauranter. 

Det er også verdt å nevne at en høy kredittgrense på kredittkortet, kan føre til at du sammenligner produktets pris mot kredittgrensen. For eksempel så vil en genser til 500 kroner føles billigere dersom du betaler med et kredittkort med en kredittgrense på 100.000, enn om du hadde betalt med en tusenlapp.

LES OGSÅ: Indeksfond - Småsparernes favorittfond

Ingen andre betalingsmidler slår kontanter

Det har aldri før vært enklere å betale for produkter. Betalingen går stadig enklere og raskere. Hold mobiltelefonen inntil en terminal, og vipps så har du betalt. Dessverre fører det som nevnt til at vi også bruker mer penger. Vi mister også raskt oversikten på hva vi har brukt pengene på, siden alt går så raskt. Flere studier viser at man husker flere kjøp foretatt med kontanter, enn om det ble betalt med et annet betalingsmiddel. Vi har altså lettere for å glemme kredittkjøp, spesielt når summene er lave.

Så selv om kontanter kan være et tungvint betalingsmiddel, så er det ingen andre betalingsmidler som i like høy grad gir samme pengefølelse og kontroll på summene som fysiske kontanter. I tabellen nedenfor har vi listet opp hvordan ulike betalingsmidler skiller seg fra kontanter.

Betalingsmiddel Pengefølelse Kontroll på beløp Åpenhet i forhold til kontanter
Kontanter Veldig høy Høy Høy
Sjekk Medium Høy Medium
Kredittkort Medium Medium Lav
Debet-kort Medium Medium Lav
Mobilbetaling Medium Medium Lav
Debetkort Medium Medium Lav
Forhåndsbetalt kort Lav Lav Veldig lav
Avtalegiro Veldig lav Veldig lav Veldig lav

"Out of sight, out of mind"

Legg merke til at avtalegiro som betalingsmiddel kommer dårligst ut i tabellen ovenfor. For selv om avtalegiro gjør faste betalinger enkelt, fører det samtidig til at slike betalinger nærmest blir usynlig. Pengefølelsen blir borte og vi mister fort oversikt over hvor mye vi har betalt. Det gjelder særlig når trekkene varierer etter forbruk, som for eksempel mobilbruk og strøm. I følge The Review of Economics and Statistics, brukte strømkunder med automatisk trekk 8 prosent mer i strømforbruk, enn kunder som betalte etter ordinære regninger. Det viser tydelig at man bruker mer penger når man mister oversikt over pengebruken.

Vær bevisst

Så lenge man er bevisst på bruken - og har kontroll på pengene, så behøver ikke bruk av kredittkort, mobilbetaling eller autotrekk være kilden til et sikkert pengesluk. Sørg for at du sjekker saldoen hyppig, og se gjerne over kontoutskriftene. Da får man raskt en oversikt på hva man har brukt pengene på, og hva man kanskje ikke lenger bør bruke penger på.

Kilder:

http://www.anpad.org.br/admin/...
http://www.jcr-admin.org/files...