Aksjer for nybegynnere

Få en enkel innføring i aksjer på under 15 minutter – inkludert skatt på aksjer, psykologi og sammenligning av priser hos de ulike nettmeglerne. 📈 Se hvor og hvordan du kjøper dine første aksjer (inkludert video-guide).

Aksjer er ikke vanskelig, og du behøver ikke mye penger for å investere.

«Men, det er risikabelt!»

Risiko er ikke farlig. Det betyr at markedet svinger i verdi. Med en diversifisert portefølje (ikke alle eggene i samme kurv) og en lengre tidshorisont på investeringen, reduseres risikoen på et nivå som mange er komfortable med.

Er du ivrig etter å komme i gang med å kjøpe aksjer?

Gå direkte til valg av nettmegler

Hva vil det si å eie en aksje?

Kjøper du én aksje i Equinor, så blir du faktisk medeier i Norges største selskap - riktignok en veldig liten sådan. Denne ene aksjen gir deg likevel samme rettigheter som andre, langt større aksjonærer i Equinor.

Som aksjonær har du rett til å delta og stemme under generalforsamlingen og motta din andel av utbytte. Du kan til og med kreve å tale under forsamlingen, selv om møtelederen kan sette begrensninger.

Hvorfor skal man investere i aksjer?

Det korte svaret er: For å oppnå høyere potensiell avkastning på pengene dine.

Historisk sett er det nemlig ingen andre spareformer som har gitt større avkastning over tid enn aksjemarkedet. Men da må du tåle å se at aksjene svinger i verdi, ha tålmodighet og tenke langsiktig.

Hovedindeksen 1996-2020

Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) har i perioden 1996 til juni 2020 steget med 750 prosent. Kilde: Oslo Børs

Gjennomsnittlig årlig avkastning Oslo Børs Hovedindeks fra 1996 til 2020

I samme periode har gjennomsnittlig årlig avkastning vært 12,73 prosent (10,69 prosent etter inflasjon).

En «heads up» før du kaster deg ut i aksjemarkedet

Skal du investere eller spekulere i aksjemarkedet?

Det som skiller begrepene fra hverandre er hvor mye risiko som er involvert. Kjøper du aksjer i et selskap som skal beholdes over lengre tid, er dette å regne som investering. Hyppige kjøp og salg faller inn under spekulasjon.

I filmer fremstilles ofte aksjemarkedet som ekstrem spekulasjon, for det er det som er spennende. «The Wolf of Wall Street» ville vært kjedelig om det handlet om en risikoavert person som sparte i indeksfond.

Spekulasjon uten «research» = gambling

Om du skal spekulere i aksjer må du vite hva du driver med. Hvis ikke er det ren gambling, og i likhet med casino faktisk høyere sannsynlighet for tap enn gevinst:

Forestill deg at du spiller roulette og satser på at ballen ender opp i et av de røde feltene. Ved første øyekast kan de se ut som det er 50 % sannsynlighet for at du vinner, siden du kan velge mellom rød eller svart.

Men så oppdager du at hjulet også har to grønne felt, «0» og «00». Da er det ikke lenger en 50-50 sjanse, men ganske nøyaktig 47,37 %. I aksjemarkedet kan disse grønne feltene forbindes med kurtasje, som er kostnadene du betaler megler for å kjøpe og selge aksjer.

En spekulant må slå markedet. En investor følger markedet

Du må ikke nødvendigvis slå markedet for å tjene penger på aksjer. Du kan også kjøpe aksjer for å bli med på den potensielle, langsiktige verdistigningen (det er forøvrig dette som skiller begrepene «trader» og «investor» fra hverandre). Det er kanskje ikke like morsomt, men sannsynligheten for at du oppnår en positiv avkastning er langt større.

Hvem er det markedet egentlig består av?

Warren Buffett illustrasjon

Når du kjøper eller selger en aksje, er det alltid noen som sitter på andre siden av bordet. Det kan være en fondsforvalter med 40-års erfaring, en avansert aksjerobot proppfull av algoritmer, eller Warren Buffett for den saks skyld. Poenget er at aksjemarkedet består av veldig mange flinke folk (og roboter), og det er altså disse du må slå hvis du skal tjene penger som «trader».

Kjøpe på topp

Hvis du går inn i aksjemarkedet på «feil tidspunkt», eller mer bestemt, før finanskriser, kan det ta mange år før du i det hele tatt går i null.

Dersom du kjøpte andeler i et indeksfond som følger hovedindeksen på Oslo børs rett før finanskrisen nådde sitt høydepunkt i august 2018, ville det tatt 2 år og 3 måneder før andelene var tilbake på samme verdi. Norge kom seg derimot raskt ut av den økonomiske krisen. NYSE-indeksen (verdens største aksjemarked) brukte over 6 år på å komme tilbake på 10.300 poeng:

NYSE Composite Indeks

Så selv om aksjemarkedet historisk sett har gitt en bedre avkastning enn bank og pengemarkedsfond, betyr ikke det at avkastningen i aksjer alltid er høyere enn andre spareformer, til tross for om investeringen beholdes i flere år.

Dette bør du vite før du kjøper aksjer

Aksjesparekonto (ASK)

Skal du investere langsiktig i aksjer eller fond? Da bør du opprette aksjesparekonto.

Aksjesparekontoen gjør det mulig å kjøpe og selge aksjer og fond, uten å betale skatt. Det skjer først når man velger å ta ut gevinsten fra kontoen. For utsatt skatt er lønnsomt, ettersom man kan bruke en del avkastningen som ellers ville gått til skatt, til å reinvestere i flere aksjer og fondsandeler. Det kan utgjøre betydelig forskjell på lang sikt.

Utbytte

Som nevnt innledningsvis har aksjonærer krav på sin andel av utbytte.

Dersom generalforsamlingen beslutter at det skal utdeles 5 kroner i utbytte pr. aksje til eierne, og du for eksempel eier 1.000 aksjer i selskapet, vil du motta 5.000 kroner i utbytte.

Ink-dag og ex-dag

To begreper du bør kunne i forbindelse om utbytte, er «ink-dag» og «ex-dag».

For å ha rett på selskapets utbytte må du eie aksje på «ink-dagen». Det er denne dagen vedtaket om utdeling av utbytte godkjennes av generalforsamlingen.

Første handelsdag etter dette kalles for «ex-dagen». Aksjene som blir kjøpt er uten rett på utbytte. Du kan fortsatt selge aksjen og ha rett på utbytte siden du var eier av aksjen på «ink-dagen».

Utbyttes påvirkning på aksjekursen

Når retten på å motta utbytte bortfaller, ser man gjerne at aksjekursen faller omtrent tilsvarende størrelsen på utbytte. Det er også logisk når man tenker på at det som tidligere var selskapets egenkapital, nå er blitt til kortsiktig gjeld til aksjonærene.

Eksempel på hvordan utbytte påvirket aksjekursen til Telenor:

Utbyttes påvirkning på aksjekursen

I dette tilfellet ble det vedtatt et utbytte på 4,4 kroner pr. aksje til Telenors aksjonærer. Det utgjorde 2,9 % av aksjekursen på «ink-dagen».

Dagen etter var aksjekursen 2,58 % lavere, nå som aksjen ble handlet uten rett på dette utbytte.

Selv om det her hadde lønnet seg å kjøpe aksjen rett før utbytte-kravet utgikk, for så å selge dagen etter, kunne det like gjerne godt andre veien.

Klikk her for å få vite mer om utbytte.

Skatt på aksjer

Hovedregelen i skatteloven at alle inntekter er skattepliktig og at det gis fradrag for kostnader og tap ved realisasjon.

Aksjer er intet unntak.

Det betyr at om du selger (realiserer) en aksje med gevinst, er denne inntekten skattepliktig. Samtidig er salg av aksjer med tap fradragsberettiget. (Det samme gjelder for aksjesparekonto, men da først når det gjøres uttak som overstiger innskuddet.)

Alt går som regel automatisk

Alt av gevinst, tap, utbytte og formue, er som regel forhåndsutfylt i skattemeldingen. Dersom noe er feil, eller ikke er tatt med, må man fylle ut skjema RF-1159 og levere det inn sammen med skattemeldingen.

Inngangsverdi og utgangsverdi

Inngangsverdien – eller kostprisen – er det du betalte for aksjen, inkludert alle gebyrer. Utgangsverdien er hva du solgte aksjen for, fratrukket alle gebyrer.

Skattepliktig gevinst oppstår når inngangsverdien er lavere enn utgangsverdien. I motsatt tilfelle, når utgangsverdien er lavere enn inngangsverdien, er det fradragsrett for tap på aksjene.

Eksempel på fastsettelse av inn- og utgangsverdi
»

Kjøp av 5 aksjer til 50 kroner pr. stykk, 250 kroner totalt.
+ 79 kroner i kurtasje på kjøp (avgift til megler)
= Inngangsverdien er 329 kroner.

Salg av 5 aksjer til 60 kroner pr. stykk, 300 kroner totalt.
- 79 kroner i kurtasje på salg
= Utgangsverdi er 221 kroner.

Utgangsverdi: 221 kroner
- Inngangsverdi: 329 kroner
= -108 kroner (fradragsrett på tap)

Legg merke til at selv om aksjen har økt i verdi fra 50 til 60 kroner pr. stk, ender vi opp med tap på grunn av kurtasjen som oppstod ved kjøp og salg av aksjene.

PS: Det er en vanlig misforståelse å tro at kostprisen og salgsprisen ikke allerede er korrigert for kurtasje-kostnaden. Det er altså ikke slik at man kan trekke fra disse kostnadene på skatten i etterkant, siden det allerede ligger i beregningene for gevinst og tap.

Aksjonærmodellen

Regelsettet som brukes til beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, kalles for aksjonærmodellen.

Aksjeinntekter regnes som alminnelig inntekt, med en sats på 22 %.

I tillegg kommer det en oppjusteringsfaktor på 1,44. Det betyr at den effektive skattesatsen på gevinst og fradrag på tap av aksjer er 31,68 %.

Slik beskattes aksjer:

  • Utgangsverdien trekkes fra inngangsverdien
  • Eventuell ubenyttet skjermingsfradrag reduserer skattepliktig inntekt ved gevinst
  • Skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget tap oppjusteres med et faktortall (1,44 for år 2020)
  • Skattepliktig inntekt etter oppjusteringen beskattes som alminnelig inntekt (22 % sats for år 2020)
  • Ved tap får man fradrag på skatten i alminnelig inntekt (skjermingsfradraget kan ikke øke tapet, kun redusere gevinsten)
Eksempel på beregning av skattepliktig inntekt:
»

Utgangsverdi: 1.000 kr
- inngangsverdi: 200 kr
= Aksjegevinst: 800 kr

- Ubenyttet skjermingsfradrag: 100 kr
= Skattepliktig inntekt før oppjustering: 700 kr
+ Oppjusteringsfaktor på 1,44: 308 kr
= Beløp til beskatning: 1.008 kr

22 % skatt på alminnelig inntekt: 222 kr


Eksempel på beregning av fradragsberettiget tap:
»

Utgangsverdi: 200 kr
- inngangsverdi: 1.000 kr
= Fradragsberettig tap før oppjustering: 800 kr
+ Oppjusteringsfaktor på 1,44: 352 kr
= Fradrag på skatt: 1.152 kr

22 % fradrag på alminnelig inntekt: 253 kr

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradrag er en årlig kompensasjon du får av skattemyndighetene, som gir lavere skattepliktig inntekt.

Fradraget skal reflektere avkastningen du kunne oppnådd dersom du hadde plassert pengene i et risikofritt produkt – for eksempel høyrentekonto – i det aktuelle året. Renten fastsettes av Skattedirektoratet hvert år i januar, som da gjelder for fjoråret.

For å ha rett på fradraget må du eie aksjen 31. desember.

Slik beregnes skjermingsfradraget:
»

Skjermingsgrunnlag = inngangsverdi + (ubenyttet skjermingsfradrag - utbytte)

Skjermingsfradrag = skjermingsgrunnlag * skjermingsrente

Aksjens inngangsverdi: 10.000 kr
Skjermingsrente: 1,3 % (holdes uendret alle årene)
Utbytte på 20 kroner deles ut i år 2 og skattes av i år 3.
Salg av aksjene skjer i år 4.

År 1:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 0 kroner
Skjermingsgrunnlag = 10.000 kr
Skjermingsfradrag = 130 kr

År 2:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 130 kr
Skjermingsgrunnlag = 10.000 + 130 = 10.130 kr
Skjermingsfradrag = 132 kr
Utdelt utbytte = 20 kr


År 3:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 130 + 132 - 20 = 242 kr
Skjermingsgrunnlag = 10.130 + 242 = 10.372 kr
Skjermingsfradrag = 135 kr

År 4:
Ubenyttet skjermingsfradrag = 242 + 135 = 377 kr

Børs

Oslo Børs

Foto: Stein Henningsen

En børs er en organisert markedsplass hvor meglere omsetter verdipapirer, blant annet aksjer, på vegne av kunder. De knytter kjøpere og selgere sammen. Når prisen på hva kjøper er villig til å betale for aksjen, er lik hva selger ønsker for aksjen, blir handelen automatisk gjennomført.

I Norge har vi Oslo Børs, hvor 195 selskaper er notert; deriblant kjente norske selskaper som Telenor, Equinor og DNB.

Børsen holder åpent hverdager mellom 09:00-16:20:

  • Førbørsperiode: 08:15-09:00
  • Regulær handel: 09:00-16:20
  • Sluttauksjon: 16:20-16:25
  • Etterbørsperiode: 16:25-17:30

I før- og etterbørseriode registrerer meglere kjøp- og salgsordre de har mottatt fra kunder. Når børsen åpner kl. 09:00 starter den automatiske handelen. Den første ordren som gjennomføres blir dagens åpningskurs. I sluttauksjonen samles alle kjøps- og salgsordre og beregner hvilken pris det kan omsettes flest aksjer på, som da blir sluttkursen.

For handel av amerikanske aksjer, er børsene NYSE og Nasdaq åpen for vanlig handel mellom 15:30 og 22:00 norsk tid.

VPS

Alle som skal handle norske aksjer må ha en VPS-konto (Verdipapirsentralen). Dette ordner megleren for deg når du oppretter konto. Formålet med VPS er å registrere og oppbevare rettigheter – det er beviset på at du faktisk eier aksjene du kjøper.

Kurtasje

Kurtasje er det du betaler megleren for å gjennomføre en ordre. Den består vanligvis av en prosentandel av ordren, i tillegg til en minstekurtasje.

Selv om det ved første øyekast kan virke som en ubetydelig sum, ser vi i eksempelet under at det ved små investeringer er alt annet enn tilfellet:

Du kjøper 5 aksjer i Storebrand til 67 kroner pr. stk, totalt 335 kroner. Megleren tar 95 kroner i kurtasje, slik at kostprisen ender på 430 kroner.

Det betyr at du umiddelbart etter kjøpet har en negativ avkastning på 22 prosent – en elendig start med andre ord!

Storebrand-aksjen går opp hele 30 prosent. Du bestemmer deg for å realisere gevinsten og selger alle aksjene til 87 kroner pr. stk, totalt 435 kroner. Her måtte du også ut med 95 kroner i kurtasje. Du endte opp med å få tilbake 340 kroner.

Til tross for at aksjekursen steg med 30 prosent, sitter du igjen med 5 kroner i gevinst, som tilsvarer kun 1,5 % i avkastning. Kurtasjen har spist opp nesten hele gevinsten.

Så hvordan unngår man at kurtasjen ødelegger såpass mye for avkastningen?

Enkelt: Kjøp aksjer for større beløp og velg nettmegleren med lavest kurtasje.

I tabellen under ser du at kurtasje-andelen utgjør stadig mindre desto flere aksjer du kjøper av gangen, helt til du treffer laveste kurtasje. Hvis du gjør aksjehandler for større beløp (typisk over 50.000 kroner), bør man velge laveste prosent på kurtasje fremfor lav minstekurtasje.

Antall aksjerPrisKurtasje for kjøp og salg utgjør:
16872,54 %
10688,35 %
100680,85 %
1000680,3 % (laveste kurtasje)

Invester aksjer i selskaper du har god kjennskap til

Det er tonnevis av aksjer du kan velge mellom å kjøpe. Det vil alltid være en stor fordel å ha kunnskaper og forståelse om bransjen og selskapet du velger å kjøpe aksjer i. Du trenger ikke være guru på alle aksjer du kjøper, men en viss forståelse er alfa og omega. Sjekk selskapets historikk, om aksjen er lett omsettelig, kontantstrømmen, hvordan markedet utvikler seg, om det er konkurrenter som kan påvirke aksjeverdien og så videre.

Les også: Indeksfond – Småsparernes favorittfond

Psykologi i aksjemarkedet

Du kommer garantert til å bli påvirket av følelser når du gjør valg i aksjemarkedet, noe selv ikke profesjonelle tradere klarer å blokkere ut.

Men forskjellen mellom en dreven «trader» og en nybegynner, er at «traderen» har bygget opp en mer «riktig magefølelse» gjennom kunnskap og erfaring. Det hjelper med andre ord ikke å følge magefølelsen om intuisjonen er full av feil – noe den gjerne er i begynnelsen.

Her er eksempler på psykologiske faktorer som spiller deg et puss:

1 a: Det å tape tusen kroner svir mer enn gleden du får av å vinne tusen kroner

1 b: Den første tusenlappen i gevinst gir større positiv opplevelse enn den neste tusenlappen i gevinst

Denne er lett å si seg enig i for alle som har erfart å både mistet og funnet penger. 500-lappen du fant på gata ga deg kortvarig glede. Men når du mistet 500 kroner var du irritert i flere dager etterpå. Og hvis du sitter med en aksje som øker med tusen kroner i verdi, ville du ikke blitt like glad om verdien hadde økt med tusen kroner én gang til.

I aksjemarkedet betyr det at man har lettere for å selge vinner-aksjen for tidlig, og beholde taper-aksjer for lenge.

Psykologi i aksjemarkedet

2: Vi tar større risiko når alle alternativene er dårlige

La oss si at du får 1.000 kroner, for så å måtte få velge mellom følgende alternativer:

Alternativ A: 50 % sjanse for å vinne 1.000 kroner
Alternativ B: Motta 500 kroner garantert

De fleste vil gå for alternativ B og motta 500 kroner risikofritt.

I et annet tilfelle får du 2.000 kroner, og valget mellom følgende:

Alternativ A: 50 % sjanse for å vinne 1.000 kroner
Alternativ B: Tape 500 kroner garantert

Her velger de fleste alternativ A, for å unngå å miste 500 kroner.

Men om vi ser på det endelige utfallet, så gir en kombinasjon av alternativene A og B ingen mening:

Alternativ A i første valg gir et sluttresultat på 1.500 kroner (1.000 + 500).

I neste valg kunne man fått nøyaktig det samme sluttresultatet om man hadde valgt alternativ B: 2.000 kr - 500 kr = 1.500 kr.

I stedet velger de fleste å gamble på å vinne mer, selv om man også i første valg kunne gjort det samme og fått samme mulige gevinst.

Spread

Når du skal handle aksjer i et selskap vil du se at kjøp- og salgskursen ikke er lik. Denne differansen kalles for «spread». Det er en kostnad kjøper betaler for at megleren skal gjennomføre ordren på børsen.

Spread

Eksempel:

Kjøpskurs Equinor: 137,45
Salgskurs Equnior: 137,55
Spread = Selg (ask) - Kjøp (bid) = 137,55-137,45 = 0,1
Spread i prosent = (Spread / Salgskurs) * 100 = (0,1 / 137,55) * 100 = 0,07 %.

For å enklere forstå at det faktisk er en kostnad for kjøperen, så kan man tenke seg kjøp og salg av aksjer uten endringer i aksjekursen:

Kjøp av 1.000 aksjer i Equinor for kr. 137,55 pr. stk. = 137.550 kroner
Salg av 1.000 aksjer i Equinor for kr. 137,45 pr. stk. = 137.450 kroner

Selv om kursene er uendret, sitter man igjen med 100 kroner mindre på grunn av «spread-kostnaden»

Ved mindre likvide aksjer vil det normalt være en større differanse mellom kjøp og salg, og dermed også en høyere kostnad for kjøper.

Best-ordre og limit-ordre

Hvis du ønsker å være rimelig sikker på at du får kjøpt aksjen, så legger du inn en såkalt best-ordre, også kalt for markedsordre. Det vil si at at du får kjøpt aksjen til den laveste kursen tilgjengelig på markedet. Ulempen med denne type ordre er hvis aksjekursen stiger i verdi innen du får gjennomført handelen, og dermed ender opp med å betale en høyere pris enn planlagt for aksjen.

Den andre type ordre kalles for limit-ordre. Som navnet tilsier så legger du inn en ordre med en limit på hvor mye du maksimalt er villig til å kjøpe aksjen for. Hvis for eksempel dette er samme beløp som kjøperkursen, så kan du være heldig å få kjøpt aksjen dersom noen selgere går ned i pris. Fordelen med denne type ordre er at du kan få aksjen til en bedre pris, men du risikerer også å ikke få kjøpt aksjen i det hele tatt. Det kan stå mange foran deg i køen som fyller sin ordre, og innen det er din tur kan laveste selgerkurs ha steget.

For en langsiktig investor har det ikke så stor betydning om vedkommende må betale en høyere pris tilsvarende «spreaden». En «daytrader» vil ha vanskelig med å tjene penger dersom vedkommende «betaler spreaden» på hver eneste handel spekulanten gjennomfører.

Hold deg oppdatert

Uavhengig av om du er en kortsiktig eller langsiktig investor, er det lurt å holde seg oppdatert på de selskapene man har lagt penger i, men også i markedet generelt. Det betyr å se siste tall på selskapets økonomiske situasjon (fremlagt i kvartal- og årsrapporter), få med seg viktige pressemeldinger fra selskapet og holde seg oppdatert på nyheter som kan påvirke aksjemarkedet.

Vi anbefaler:

  • Selskapenes egne nettsider (søk etter selskapets navn + investor)
  • Tradingview - Følg bevegelser i markedet (inkludert aksjer, råvarer og kryptovaluta). Lag egne tekniske analyser og se andres idéer.
  • Newsweb - Børsmeldinger fra selskaper notert på Oslo Børs
  • Bloomberg / Financial Times - Markedsnyheter

Mer viktig kunnskap

Det å kjøpe aksjer i et selskap uten å lese årsrapporten, er å kjøpe bolig uten å se i prospektet. Det er her du får alle fakta på bordet – ingen spekulasjon. Da er det selvfølgelig en fordel at man faktisk forstår informasjonen som blir lagt ut. Med grunnleggende forståelse om regnskap er man langt på vei.

I tillegg er det viktig å forstå hva som påvirker hvor mye et selskap er verdt. Hva er det som gjør at Tesla inc handles for over 15 ganger selskapets egenkapital, når Toyotas aksjekurs blir kjøpt og solgt for en pris lavere enn deres egenkapital?

Anbefalte artikler på Finanssans.no:

Valg av nettmegler

Når du nå sitter med nødvendige kunnskaper, er det på tide å velge en nettmegler som du vil bruke til kjøp og salg av aksjer. Vi har valgt ut tre nettmeglere som vi mener er gode kandidater for deg som ønsker å komme i gang med aksjehandel:

Samtlige av handelsapplikasjonene er intuitive og brukervennlige. Det skal med andre ord ikke så alt for mange gjennomførte ordre før du har fått satt deg inn i systemet. I tillegg er de gratis å benytte seg av, så lenge du ikke ønsker tilleggstjenester som for eksempel sanntidsinformasjon eller omfattende analyseverktøy.

Det som skiller plattformene fra hverandre er informasjonen de tilbyr, hvilke markeder du får tilgang til, og kurtasjen du må betale for å handle aksjer.

Nordnet

Nordnet er Norges største meglerhus. De har også det største utvalget av aksjer og fond.

Her får du markedsoversikt, grafer og nyheter. I tillegg får du sett ordredybde over de fem beste kjøp- og salgsordrene.

Vi liker veldig godt tjenesten Shareville, som lar deg se hvilke aksjer andre investorer kjøper og selger.

Fordelen med Nordnet (annonselenke) sammenlignet med Sbanken, er at du får tilgang til markedsplasser i hele Skandinavia, samt Tyskland, USA og Canada.

Bli kunde i Nordnet

Nordnets aksjeplattform

Arbeidsflaten i Nordnet

Slik kjøper du aksjer i Nordnets plattform:

  • Klikk på «overfør penger». Her ser du hvilket kontonummer og kidnummer du skal bruke når du skal sette inn penger. Logg inn i nettbanken din og bruk opplysningene til å overføre penger (det tar 1-2 dager før pengene er inne).
  • I søkefeltet skriver du navnet på selskapet du ønsker å kjøper aksjer i.
  • Klikk deretter på «Kjøp».
  • Velg konto og antall aksjer du vil kjøpe. Avslutt med å klikke på «Kjøp».

Sbanken Aksjehandel

I Sbanken Aksjehandel får du oversikt over det mest elementære, som kursbildet på hovedindeksen og selskapene på Oslo Børs.

En vesentlig ulempe er at du kun får handlet aksjer på selskaper notert på Oslo Børs. Så dersom du har tenkt til å handle aksjer i Google eller Facebook, må du gå for en annen nettmegler.

Handelsplattformen kan også virke litt for enkel, særlig etter man har fått mer erfaring med kjøp og salg av aksjer.

For teknisk analyse av kursbildet, kan du blant annet bruke indikatorer som «simple moving avarage» (glidende gjennomsnitt), «relative strenght index» (RSI), «momentum», «stochastic» og «moving avarage convergence divergence» (MACD).

Du får også se hvilke selskaper som er dagens kjøpsanbefalinger, med tilhørende teknisk analyse gjennomført av Apollo Markets.

Sbanken Aksjehandel

Arbeidsflaten i Sbanken Aksjehandel

DNB Aksjehandel

Arbeidsflaten gir et profesjonelt inntrykk, samtidig som det er oversiktlig og brukervennlig. DNB Aksjehandel sitt sterkeste kort er uten tvil tilgangen på analyser og informasjon. Her får du både fundamentale og tekniske analyser (dagens case fra investtech.com), samt Web-TV med daglige markedskommentarer.

Arbeidsflaten i DNB Aksjehandel

Arbeidsflaten i DNB Aksjehandel

Priser

Kurtasje for kjøp av norske, børsnoterte aksjer:

NettmeglerKurtasjeMin. kurtasje
Nordnet Studentrabatt0,15 %1 kr
Nordnet Mini0,15 %29 kr
DNB Ung0,05 %29 kr
Sbanken0,05 %49 kr
Nordnet Normal0,049 %79 kr
DNB Ordinær0,05 %95 kr

Kurtasje for kjøp av amerikanske, børsnoterte aksjer:

NettmeglerKurtasjeMin. kurtasje
Nordnet Mini0,2 %49 kr
Nordnet Studentrabatt0,2 %49 kr
Nordnet Normal0,1 %99 kr
DNB Ung0,2 %Cirka 143,5 kr (15 USD)
DNB Ordinær0,2 %Cirka 211 kr (22 USD)
SbankenKun norske aksjerKun norske aksjer

Sanntidsinformasjon

Nettmeglerne ovenfor tilbyr kurser med 15 minutter tidsforsinkelse. Hvis du ønsker å se aksjekurser for selskaper notert på Oslo Børs i sanntid, med en ordredybde på fem nivåer, er prisen hos de ulike aktørene følgende:

NettmeglerSanntidsinformasjon
NordnetGratis
Sbanken99 kr pr. måned
DNB125 kr pr. måned*

* Dersom du ikke har behov for å se ordreboken, kan du kun få tilgang til sanntidsinfo hos DNB til 12,50 kroner pr. måned.

Oppsummering av nettmeglere

Skal du kjøpe og selge aksjer i mengder som gjør at kurtasjekostnaden ikke overstiger minstekurtasjen, så vil både Nordnet og Sbanken isolert sett være et mye bedre valg enn DNB.

For kjøp og salg av amerikanske, børsnoterte aksjer, er Nordnet det beste valget, - ettersom Sbanken ikke dekker markedet, og DNB har langt høyere priser.

DNBs sterkeste kort er tilgang på informasjon, analyser, samt at du får handlet aksjer på over 15 internasjonale børser.

Det er gratis å opprette aksjehandel-konto hos alle aktørene. Det er ingen problemer med å ha flere VPS-kontoer, ettersom du får full oversikt over alle kontoene i VPS Investortjenester.

Ditt første kjøp

Når du føler du har basiskunnskapene på plass og har valgt nettmegleren som er best for deg, er det duket for ditt første aksjekjøp.

Hvor mye penger du velger å investere vil selvfølgelig avhenge av økonomien din. Vi anbefaler uansett at du begynner i det små og holder deg langt unna smerteterskelen på hvor mye du har råd til å tape. Det viktigste nå er at du blir kjent med systemet og hvordan alt henger sammen.

Nå lurer du kanskje på hvilke aksjer du bør kjøpe?

Forvirret ansikt

Det å plukke ut «vinneraksjer» er alt annet enn enkelt. For at valget ikke skal være basert på ren gjetning – som vi nevnte innledningsvis gir en lavere sannsynlighet enn 50 % for gevinst – må man rett og slett studere selskapet og kursbildet. Det kan blant annet gjøres gjennom tekniske og fundamentale analyser.

Kort forklart så innebærer en teknisk analyse at man ser på ulike indikatorer som baserer seg på aksjeprisen og volumet, for så å trekke en konklusjon om aksjen er overpriset eller underpriset.

Fundamental analyse går i dybden for å kunne gjøre en verdivurdering av aksjeselskapet. Det innebærer å gå gjennom selskapets årsrapport, foreta analyser, utarbeide fremtidsregnskap, før alt diskonteres ned til dagens verdi. Analysen er med andre ord ikke spesielt egnet for kortsiktige spekulasjoner.

I første omgang kan det være lurt å følge nettmeglernes kjøp- og salgsanbefalinger.

Lykke til med dine første aksjer!

Start aksjehandel i Nordnet nå

Kun 1 krone i kurtasje første måned (annonselenke).

Bli en bedre investor og smartere forbruker

Få gratis tilgang på eksklusivt innhold og markedsoversikt i nyhetsbrevet.