Det moderne aksjemarkedet

Det er mye som har skjedd i utviklingen i aksjemarkedet siden bildet ovenfor ble tatt. Les om høyfrekvent aksjehandel, "black boxes", kappløpet mot null og teknologien som blir brukt i dagens aksjemarked.

Det er mye som har skjedd i utviklingen i aksjemarkedet siden bildet ovenfor ble tatt. Hovedprinsippet om at kjøper og selger finner hverandre er fortsatt den samme, men teknologien har definitivt satt sine spor i bransjen. Dette er en verden hvor ett sekund anses som en evighet, hvor såkalte "black boxes" gjennomfører millioner av beregninger på under minuttet, og kjernefysikere og andre tallknusere blir ansatt av meglerhus til å lage komplekse logartimer som forteller hva og hvordan systemet skal tenke, ved kjøp og salg av aksjer. Selskapene som har programmert slike systemer, hemmeligholder sine logaritmer for utenforstående. Faller logaritmene i feile hender kan det få fatale kosekvenser. Selv om handelen idag blir gjennomført av "aksjeroboter", er det selfølgelig fortsatt mulig å kjøpe og selge aksjer på en vanlig måte, utenom å gå gjennom avanserte (og i mange tilfeller overflødige) systemer.

LES OGSÅ: Dine første aksjer

Høyfrekvent aksjehandel

Robothandel har vært mye omdiskutert de siste årene, særlig knyttet til manipulasjon. En aksjerobot er i stand til å legge ut en ordre og trekke den tilbake lenge før du rekker å reagere. Det kan være et forsøk på å manipulere kurser, eller å teste markedets betalingsvilje. En askjerobot kan også utføre millioner av handler hver dag, og er i stand til å foreta et stort antall beregninger i løpet av sekunder. Denne type høyfrekvent handel (HFT) kom tydelig frem i børskrakket kjent som Flash Crack, hvor Dow Jones Industrial Avarage stupte 9 %, for så å komme tilbake på samme nivå på to minutter. Hvem som egentlig hadde skyld i dette er fortsattt uklart. Det som er sikkert er at det var noe som trigget aksjerobotene til å plutselig selge store mengder aksjer, i lynrask hastighet.

Black Box

Det er mye spekulasjoner på hva som egentlig er på innsiden av en "black box", som egentlig bare er et kallenavn på et databasert system som inneholder algoritmer. Her lærer man systemet hva eller hvordan det skal "tenke". Den kan også programmeres til å lære av sine feil, og fortsette med det som var velykket. Det fører til at systemet utvikler seg selv, noe som betyr at man aldri helt eksakt ved hva en black box inneholder. På en annen side er alle logaritmene først programmert av et menneske, og systemet gjør bare det den har blitt fortalt.

For å få forsinkelsen av signalene ned på et absolutt minimum, er disse "svarte boksene" gjerne plassert innenfor kort rekkevidde fra der selve handelen foregår. Kortere distanse betyr raskere overføring av signaler, som igjen betyr å ha et konkurransefortrinn.

I likhet med alle andre børser, er også Oslo Børs i stor grad utsatt for denne type høyfrekvent handel. Man kan stille spørsmål om disse aksjerobotene bidrar til å svekke aksjemarkedet, som kan føre til at personer velger andre investeringsmuligheter. Og om en mulig løsning for å redusere ordrer som trekkes tilbake i løpet av sekundet er å sette et lavt gebyr på ordrer som også ikke går igjennom.

Se dokumentaren "Inside the Black Box of High Frequency Trading" lenger ned i artikkelen.

Kappløpet mot null

I 2010 ble det lagt en fiberkabel som strakk seg fra Chicago til New Jersey. Det som var spesielt med dette prosjektet var den ekstreme viktigheten med å gå korteste vei, selv om det førte til store ekstrakostnader og at det måtte bli gjort en rekke private avtaler med landeiere. Jo færre meter med fiberkabel som ble lagt, desto raskere kom signalene frem. Spread Networks, som utførte prosjektet, klarte å sende signaler fra Chicago til New Jersey, for så tilbake igjen på 13,1 millisekunder. Det er omtrent ti ganger raskere enn tiden du bruker å blunke(!).

LES OGSÅ: Sannheten om aksjeinvesteringer

To år senere, i 2012, ble det tatt i bruk "Laser Beams" som teknologi for å sende signaler. Ved hjelp av 20 tårn klarte MCKay Brothers å sende signaler tur-retur mellom samme destinasjoner på 9 millisekunder. Kun et halvt år senere fikk Tradeworks, med samme teknologi, tiden ned til 8,5 millisekunder, som per dags dato leder kappløpet om å kunne tilby raskeste overføring mellom Chicago og New Jersey.

Alle selskapene ovenfor har forstått at det er store penger i å kunne tilby finansbransjen lynraske signaloverføringer. I boken "Flash Boys", skrevet av Michael Lewis, står det at det at selskapene i Wall Street viste stor interesse for å kunne sende signaler gjennom fiberkabelen til Spread Networks, som da i 2010 var ledende på hastighet. De som aksepterte tilbudet fra Spread Networks måtte ut med litt over 60 millioner kroner pluss kostnader på forskudd. Et av selskapene i Wall Street besvarte tilbudet med; "Can you double the price?", noe som tyder på at pengene ikke var noe problem og et ønske om å være blant få som fikk tilgang til markedets raskeste linje.