Delingsøkonomi: Tilgang fremfor eierskap

Vi har sett nærmere på delingsøkonomien.

Delingsøkonomi i skyggen av Uber:

Delingsøkonomien handler om så mye mer enn hvorvidt Uber opererer innenfor lovverket eller ikke. Uber er strengt talt ikke en del av delingsøkonomien - uten at det av den grunn påvirker Uber som tjeneste i negativ retning. Uber-appen kunne ha blitt brukt til å koble personer med hverandre som skulle samme vei. Det ville i såfall vært en samkjøringstjeneste og vært et godt eksempel på en tjeneste som ville falt inn under konseptet delingsøkonomi. Delingsøkonomien har kommet i skyggen på grunn av all debatten og fokuset rundt Uber, noe som er synd. Det har også ført til at folk har blitt mer skeptiske til tjenester innenfor dette «nye fenomenet».

For delingsøkonomi handler egentlig om å få større tilgang på varer og tjenester, leie fremfor å eie, og utnytte eiendeler mer effektivt.

TILITT: det er viktig at brukerne av delingsøkonomi-tjenestene stoler på systemet.

Faktorer som må oppfylles

For at en tjeneste innenfor delingsøkonomien skal bli velykket, må den være enkel, tidsbesparende, rimelig og trygt. Men kanskje viktigst av alt: folk må ha tillit til tjenesten. Svært få er villig til å leie ut bilen sin dersom forsikringen ikke er god nok. Vi vil heller ikke leie en boremaskin, til tross for at det er penger å spare, dersom prosessen er vanskelig og tidkrevende. For ikke å snakke om det å skulle leie ut et rom til vilt fremmede, hvis det oppleves som utrygt.

Det er derfor vanlig å se at slike tjenester fokuserer på nettopp slike faktorer. Noen med mer hell enn andre. Hos Airbnb kan du for eksempel se anmeldelser av både verten og brukeren. Trygghetsfølelsen må være på tilstrekkelig både for verten og for den besøkende. Jo flere positive tilbakemeldinger vedkommende har fått, desto mer tillit får vi naturligvis til denne personen. 

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi kan defineres som «en økonomisk modell hvor konsumenter har muligheten til låne eller leie eiendeler av andre, også mot betaling». Det finnes andre definisjoner av delingsøkonomi, men alle beskriver omtrent det samme. Hvis du deler en eiendel med andre, uten betaling, er det et eksempel på delingsøkonomi. Hvis du tar betalt for at andre skal kunne benytte eiendelen, kalles det for leie. Delingsøkonomi kan derfor ikke tas bokstavelig talt, siden begrepet blir brukt til å dekker begge tilfeller.

Eksempler på delingsøkonomi:

  • Byttelåne eiender
  • Felleskjøp
  • Leie av hverandre som privatpersoner

Leie fremfor å eie

«People don’t want to buy a quarter-inch drill. They want a quarter-inch hole», sa Harvard professoren Theodore Levitt. Med det mente han at du måtte selge resultater, ikke produkter eller tjenester. Samme utsagn passer også godt til idéen bak delingsøkonomien. Du behøver ikke å eie en dyr boremaskin, som gjennomsnittlig blir brukt 12 minutter i sin livslengde, når du heller kan leie den til en billig penge.

I følge en undersøkelse gjennomført av PWC, viste det seg 43 prosent av amerikanske forbrukere så på det å eie som en byrde. Ved å leie slipper man å tenke på kostnader knyttet til blant annet vedlikehold, reparasjon og verdifall. Det kom også frem at 1 av 2 mener at det å eie gjenstander ikke fører til økt status. Nå handler status mer om hva du gjør og opplever.

Privatpersoner kan lære av bedrifter

Om en bedrift en sjelden gang har behov for et spesialverktøy for å gjennomføre jobben, så går ikke bedriften til innkjøp av verktøyet dersom det er mulig til å leie verktøyet. Ved å eie må også bedriften ta høyde for verdifall, vedlikeholdskostnader, og selvfølgelig kostprisen. Dersom ikke utnyttelsegraden på verktøyet er høy nok, vil det i de fleste tilfeller være økonomisk lønnsomt å leie fremfor å eie.

POPULÆRT: Netflix har nå over 74 millioner brukere.​

På samme måte velger flesteparten nå å leie musikk gjennom Spotify eller andre streamingstjenester, fremfor å kjøpe musikken. Det samme gjelder for filmer og TV-serier. Vi foretrekker å betale en fast sum i måneden for å få tilgang på et enormt utvalg. Du skal ikke høre så mange timer på musikk eller se et visst antall filmer, før regnestykket går i favør av å leie.

Fordeler med delingsøkonomi:

  • Sosiale og miljømessige gevinster
  • Bærekraftig
  • Større utnyttelsesgrad
  • Billigere for forbrukeren
  • Effektivisering
  • Åpner opp for nye tjenester som kommer forbrukeren til gode
  • Fleksible arbeidstider
  • Passive inntekter

Ikke et nytt fenomen

Delingsøkonomi er som nevnt innledningsvis ikke et nytt fenomen. Det er først nå så man kan tjene penger på å dele at interessen virkelig tar av. For moderne markeder som lar folk dele med hverandre har eksistert i over 20 år. Ta for eksempel på Couchsurfing, som har eksistert siden 2004. Dette er et nettsamfunn som gir deg muligheten til overnatte på sofaer (og senger) verden rundt - helt gratis.

Siden delingsøkonomien er i en raskt voksende trend, er det flere nye selskaper som ønsker å markedsføre seg som en slik aktør. Det har ført til at selskaper har utnyttet seg av å fremstå som en aktør i delingsøkonomien, til tross for at de egentlig havner langt utenfor konseptet. Her må også media ta en del av skylden, som har strukket strikken litt for langt for hva som kan kalles en tjeneste under delingsøkonomien.

Aktører innen delingsøkonomien

Det finnes tusenvis av selskaper som hører hjemme under delingsøkonomien, men kun et fåtall av disse har så langt funnet veien til Norge. De siste årene har det også blomstret opp nye norske bedrifter som vil ta sin del av kaken.

Vil unngå et «Kodak-moment»

Store og godt etablerte selskaper sitter ikke passivt og ser på utviklingen uten å sørge for å være en del av den. Allerede i 2011 lanserte BMW «DriveNow». Med et DriveNow-medlemskap kan du benytte deg av en BMW når du måtte trenge det. Du betaler kun etter antall minutter du bruker bilen. Kostnader som forsikring og drivstoff er allerede bakt inn i prisen. Tjenesten er i skrivende stund ikke tilgjengelig i Norge, men kun i våre naboland Sverige og Danmark. Det er uvisst når DriveNow blir tilgjengelig i Norge.

Se Bilreview teste ut DriveNow i København i videoen under:

EKSTRAINNTEKT Med Airbnb kan du enkelt leie ut boligen mens du er på ferie.

Kjente internasjonale aktører

Turo, tidligere kjent som RelayRides, er en markedsplass for leie og utleie av bil. Her du du leid alt fra en Honda Fit til 160 kroner per døgn, eller en Audi R8 til 3000 kroner døgnet. Her er det med andre et stort utvalg av biler som du kan leie. Mange av utleierne tilbyr gratis levering innenfor en gitt rekkevidde, f.eks til hotellet eller flyplassen. Tjenesten er i skrivende stund kun tilgjengelig i USA.

Et knippe utvalg av andre aktører i utlandet:

  • TaskRabbit
  • Zaarly
  • GetAround
  • Lyft
  • Simplist
  • DogVacay
  • Parking Panda
  • Liquid
  • Skillshare
  • Kitchensurfing
  • Zipcar
  • Sunrun
  • Poshmark
  • Sidecar
  • LendingClub
  • Fon
  • Rent a friend

Norske aktører

Nabobil.no er en tjeneste som ligner mye på Turo. Her får du blant annet leid en Renault Twizy til kr. 139 per døgn. Vi kunne ikke finne en Audi R8 som hos Turo, men vi fant en Porsche 911 Carrera til 8000 kroner per døgn. Som utleier er tjenesten en fin mulighet til å utnytte perioder du selv ikke benytter bilen, for å redusere bilkostnadene.

Avamera.com er en ny bildelingsplattform. Her kan du enkelt og sømløst leie ut bilen når du ikke selv har behov for den. Hos Avamera sitter bileiere igjen med 82 prosent av inntektene, som i skrivende stund er 2 prosent mer enn hos konkurrenten Nabobil.no. Leietakere får raskt oversikt over tilgjengelig biler i nærområdet. Prisene strekker seg fra et par hundrelapper til litt over tusenlappen per døgn.

Vpark.no er en tjeneste som gjør parkering veldig mye enklere. Har du planlagt en tur ned til Oslo sentrum, kan du reservere en parkeringsplass i et ønsket område. Du slipper dermed bryet med å lete etter ledige parkeringsplasser. Det er også en fin mulighet til å tjene litt ekstra penger på om du har en parkeringsplass som står mye ubrukt. Tjenesten gjelder også for båtplasser.

Hva med et Canon EOS 400D speilreflekskamera til 400 kroner uken? Eller en Stiga Snowracer for hundrelappen dagen? På Leieting.no kan du leie ut gjenstander du benytter sjeldent. Det er også en fin mulighet å se om noe lønner seg å leie fremfor å kjøpe.

Dette kan du tjene skattefritt:

  • Inntil kr. 10.000 årlig på utleie av fritidseiendom, jf. Skatteloven §7-2 (2).
  • Inntil kr. 20.000 årlig på utleie av bolig som du selv ikke benytter, jf. Skatteloven §7-2 (1) b.
  • Inntekter fra utleie er skattefrie dersom du benytter minst halvparten av boligen til egen bruk (etter utleieverdien, ikke arealet), jf. Skatteloven §7-2 (1) a.
  • Inntil kr. 10.000 på utleie av løsøre (bil, motorsykkel, båt, osv.) så lenge eieren også bruker den i privat sammenheng, jf. Lignings-ABC 2.2.3.
  • Inntekter fra småjobber kan være skattefrie dersom aktiviteten er å regne som hobby (Basert på skjønn. Ved tvil bør du kontakte Skatteetaten.)

Utfordringer med delingsøkonomi

Når utviklingen går raskt er det forståelig at lover og regler henger etter. Mye av utfordringene vi idag ser med delingsøkonomi-tjenester, vil med tiden løse seg uten å by på så alt for mange problemer. Aktører innen delingsøkonomien ønsker å operere i henhold til lover og regler. Det forventes at 50 prosent av arbeidsstyrken i USA vil være frilansere innen 2020. Alt tyder på at vi også i Norge vil få stadig flere frilansere.

Det er ingen tvil om at det er behov for tilpasninger og endringer i lovverket. Det er viktig å stille kritiske spørsmål og ta opp diskusjoner knyttet til skatt, arbeidsforhold og annet hvor delingsøkonomien byr på utfordringer. Lover og regler må tilpasses, eventuelt lage nye, slik at aktører innenfor delingsøknomien kan operere innenfor lovverket. Hverken leverandører eller kunder skal måtte være i tvil om de gjør noe ulovlig ved å ta i bruk nettverket.

Vi ser blant annet at Skatteetaten ønsker innspill fra brukerne av delingsøkonomi-tjenestene, slik at de kan gi enklere og bedre informasjon om skattereglene på å benytte slike tjenester.

Av utfordringer kan vi liste opp følgende:

  • Arbeidsforhold
  • Fødselspermisjon
  • Redusering av faste jobber
  • Skattemyndighetene får mindre kontroll på personers inntekter gjennom tjenestene
  • Reduserte skatteinntekter for staten som følge av at flere holder seg innenfor fritaksgrensene

Til tross for at det er utfordringer med delingsøkonomi-tjenester, tror vi likevel at slike tjenester kan operere side om side med tradisjonelle bedrifter. Vi må bare ikke bruke tiden på å stikke kjepper i hulene, men heller fokusere på å skape en fornuftig regulering av dette «nye fenomenet». For delingsøkonomien har kommet for å bli.