Crowdfunding av lån og salg av aksjer

Crowdfunding, eller folkefinansiering (eller peer-to-peer), kommer vi til å se mye mer av i Norge i årene som kommer. Det er allerede blitt en viktig investeringskilde for gründere, men nå vil også bedrifter og privatpersoner kunne dra nytte av å låne og investere penger direkte til hverandre gjennom crowdfunding-plattformer, uten å måtte gå veien gjennom banken.

Crowdfunding illustrasjon

I Storbritannia, med Funding Circle og Zopa i spissen, utgjør peer-to-peer lån 14 prosent av alle lån som utgis. Til tross for stadig mer konkurranse, viser veksten av penger som lånes ut gjennom Funding Circle alene tydelig interessen for denne type lån i markedet:

Statistikk på penger lånt ut gjennom Funding Circle

Penger som er lånt ut gjennom Funding Circle. Kilde: https://www.fundingcircle.com/... Grafikk: Finanssans.no

Det er også verdt å nevne bruken og omfanget av ICO, som (nær beslektet med crowdfunding) har vært enorm innenfor «blockchain-selskaper». Det er Filecoin, Tezos og EOS et bevis på, med en innsamling på over 5,4 milliarder kroner totalt.

I Norge er markedet for crowdfunding av lån og tegning av aksjer beskjedent. Noe av skylden er at det ikke finnes en egen lov om lånebasert crowdfunding (reguleres på samme måte som finansiell virksomhet), men også at bedrifter rett og slett ikke er godt nok kjent med denne type finansiering enda.

Hva er crowdfunding?

Crowdfunding er når enkeltpersoner går sammen for å gi, låne eller investere penger direkte til et prosjekt, uten å gå veien gjennom banken. Det kan for eksempel være en bedrift som trenger oppstartsmidler til å utvikle et produkt, at det lokale fotballaget trenger et nytt klubbhus, eller at et eiendomsprosjekt behøver finansiering.

Crowdfunding deles opp i fire ulike typer:

  • Donasjon
  • Belønning
  • Aksjer
  • Lån
Flyten i folkefinansiering

Grafikk: Finanssans.no

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilke prosjekter som hører hjemme under donasjon eller belønning, og hvilke prosjekter som åpenbart må gi tilbake penger eller eierandeler for å få finansieringen på plass.

Norske crowdfunding-plattformer av lån og aksjer

Monner tilbyr crowdfunding av lån for norske vekstbedrifter. Forventet avkastning, eller årlig rentekostnad, er typisk mellom 4-12,2 prosent – med en normal lånetid på normalt 6-36 måneder.

Etableringsgebyr for bedrift: 2-4 prosent av lånesummen.
Etableringsgebyr for investor: 1 prosent av tilbakebetalt beløp.

Kameo er en plattform for crowdfunding av bedrifts- og eiendomslån i Skandinavia. Forventet avkastning, eller årlig rentekostnad, ligger på 5-15 prosent – med en typisk lånetid på 3-24 måneder. Selskapet har konsesjon fra Finanstilsynet i Danmark, som igjen er godkjent i Norge gjennom et filial.

Perx (lanseres snart) skal tilby crowdfunding av forbrukslån for privatpersoner. Her skal investorer få en avkastning på 5-9 prosent, og låntakere få et lån uten sikkerhet fra 5 prosent. Selskapet har konsesjon som låneformidler fra Finanstilsynet.

FundingPartner (lanseres snart) tilbyr snart privatpersoner muligheten til å investere i lån til norske vekstselskap, og kunne oppnå en avkastning på 5-20 prosent. Eller kunne tilby lån fra 100.000 kroner til ti millioner kroner. Selskapet venter på konsesjon fra Finanstilsynet som betalingsforetak.

Hos Aparto har du muligheten til å investere i en utleieleilighet med kun 10.000 kroner (som gir én andel). Etter at det er samlet inn tilstrekkelig kapital, setter en advokat opp et aksjeselskap som skal eie leiligheten. Etter 4-5 år blir leiligheten solgt (hvis det er flertall hos aksjonærene). Avkastningen vil være avhengig av prisutviklingen i boligmarkedet, utleieprisen og kostnader knyttet til boligen. Les gjerne artikkelen om investering av utleiebolig.

Avgift for investorer: 2,5 % av investeringen, samt 2,5 % av eventuelt gevinsten i prosjektet.

Aksjer eller lån – hva er best?

Hvilken type crowdfunding som lønner seg for bedrifter avhenger av blant annet selskapet kontantstrøm, eiendeler, hva pengene skal brukes til og varigheten på prosjektet. For investorer vil ønsket risiko og forventet avkastning være avgjørende.

En noe overforenkling for å illustrere hvilken finansieringsform som kan egne seg best:

  • Bedriften har lite kontanter og lett omsettelige varer - I favør av aksjer.
  • Pengene skal gå til et spesifikt objekt, f.eks en ny varebil. – I favør av lån.
  • Pengene skal gå til forskning og utvikling av et nytt solcellepanel med uvisst varighet. – I favør av aksjer.
  • Investoren ønsker høy avkastning og er komfortabel med tilhørende risiko. – I favør av aksjer.
  • Investoren ønsker forutsigbarhet og lav risiko, til tross for lavere avkastning. – I favør av lån (kreditorer står langt sterkere enn aksjonærer under konkursen).

Fordelene med crowdfunding av lån for bedrifter og investorer

For investorer er det først og fremst et alternativ å kunne plassere pengene i. Du bestemmer selv hvilke selskaper du ønsker å låne ut penger til, samt velge prosjektene som passer din risikoklasse. Prosjekter som du kanskje tidligere ikke ville hatt råd til finansiere blir nå mulig på grunn av lavere minsteinnskudd.

«Når banken sier nei», eller at prosessen må gå litt raskere

Bankene krever som regel sikkerhet i eiendeler, i tillegg til at det blir gjort en vurdering om bedriften har tilstrekkelig med kontanter eller lett omsettelige midler til å betjene lånet. På toppen av det hele blir det gjort en vurdering av forretningsplanen.

Fordelen for bedrifter er at dette er en mulighet å få lån, selv om ikke sikkerheten er tilstrekkelig. Eller at betjeningsprosessen i banken tar for lang tid.

Oppmerksomhet!

Se for deg at 50 tusen mennesker bidrar med penger til prosjektet ditt. Alle disse menneskene fungerer som gratis markedsføring, og til og med potensielle kunder.

... og ulempene?

Noen investorer foretrekker å få prosjektet rett i hånda tidligst mulig, uten at forretningsplanen ligger åpent for alle. I tillegg vil noe av avkastningen indirekte gå tapt i avgifter til crowdfunding-plattformen.

Ulempen for bedrifter er at renten på lånet sannsynligvis blir høyere enn hva banken (hvis mulig) ville gitt. Det kan også være vanskelig å samle inn penger dersom prosjektet er komplisert, eller at produktet er ment for bruk i bestemte bransjer (det er lettere å få folk interessert i en ny duppedings til iPhone, enn en ny trafo for elektrikeren.)


Det er ingen tvil om at det er behov crowdfunding i Norge. Ikke bare i form av donasjon og belønning, men også lån og aksjer. Med enklere regelverk og mer kunnskap om dette, vil vi sannsynligvis se at crowdfunding øker markedsandelene, på samme måte som i Storbritannia.

Var denne artikkelen nyttig?