CFD handel

CFD-handel har blitt et svært populært finansielt instrument for investorer. Samtidig er CFDer forbundet med høy risiko og er lite egnet for mannen i gata.

Handel i CFD har eksplodert de seneste årene og har for lengst blitt et svært populært finansielt instrument for investorer. En CFD-handel fungerer som et speilbilde til aksjemarkedet. Forskjellen til et vanlig aksjemarked er at du aldri fysisk eier aksjene du investerer i, men det inngås en kontrakt (derav forkortelsen CFD som står for Contract For Differences) mellom kjøper og selger. Avtalen innebærer at partene utveksler forskjellen fra da handelen oppstod, til handelen ble lukket. I tillegg til aksjer, kan du handle CFDer på indekser, råvarer og valuta verden over.

Hovedgrunnen til at CFD-handel har blitt så populært er på grunn av lave marginkrav. Det betyr at du ikke trenger å gå inn med posisjonens fulle verdi, men kun en viss prosentdel av verdien. Det betyr samtidig at det er økt risiko forbundet med CFD-handel i forhold til et vanlig aksjemarked.

Fordelene med CFD handel:

  • Du kan handle på at aksjer stiger i verdi (long) så vel som synker (short).
  • Du binder ikke opp egenkapital ettersom du kun trenger å gå inn med en viss prosentandel.
  • Du får tilgang til et globalt marked, hvor du kan handle i aksjer, obligasjoner, råvarer og valuta.
  • Det er lav eller ingen kurtasje.

.. og ulempene:

  • CFD er et giret produkt som kan føre til at du kan tape mer penger enn det du har investert.
  • Finansieringskostnader
  • Siden du fysisk sett ikke eier aksjene som du kjøper, har du heller ingen stemmerett i generalforsamlinger.

Her kan du handle CFD

Nettmegler Kurtasje
CMC Markets 0,04 %
IG 0,05 %
DNB Markets 0,10 %
Saxo Bank 0,10 %
Plus500 Ingen

Ovenfor er det tatt utgangspunkt i kurtasje på det europeiske markedet. Selv om Plus500 ikke har kurtasje, blir du belastet med kostnader gjennom en høyere spread.

Kostnader

I CFD-handel fremkommer det kostnader i form av spread, finansiering, kurtasje ved aksjehandel og eventuelt et inaktivitetsgebyr. Sjekk nettmeglerens prisliste for fullstendig oversikt.

Kurtasje er prisen du må betale for å utføre en aksjehandel, som ofte har et minstebeløp. Eksempel: Du kjøper 100 stk. aksjer til en kjøpspris på totalt kr. 50.000. Kurtasjen for handelen er på 0,05 %. Kostnadene knyttet til kurtasje blir da på 200 (50.000 x 0,005).

Spread er differansen mellom kjøp- og salgsprisen. Eksempel: Facebook har en kjøpskurs på 102, og salgskursen er på 100. Differansen/spreaden er i dette tilfellet 2 (102-100).

LES OGSÅ: Dine første aksjer

Finansiering er et gebyr som du enten blir kreditert eller debitert når en posisjon holdes over natten. Ved long-posisjoner blir du belastet en viss prosent over den aktuelle interbankrenten (f.eks Libor). Ved short-posisjoner blir kontoen din debitert med interbankrenten minus en viss prosent.

Inaktivitetsgebyr får du når det går en lengre periode uten at du utfører handler. Perioden varierer hos aktørene, men det er normalt at du blir belastet et inaktivitetsgebyr dersom du ikke har brukt din konto på over 3 måneder.

Eksempel på hvordan en CFD-avtale fungerer: Du kjøper 100 stk. Telenor-aksjer til en kurs på 199/200. Tallet til venstre er salgskursen, mens tallet til høyre er kjøpskursen. I det vanlige aksjemarkedet ville dette kostet deg kr. 20.000. Med CFD-handel trenger du derimot ikke å skyte inn hele posisjonens verdi. Med et marginkrav på 5 % av verdien, ville du i dette tilfellet blitt belastet for kr. 1.000. Du er fortsatt eksponert for posisjonens verdi på kr.20.000, men du har "spart" deg for kr. 19.000 mindre i bundet egenkapital. Differansen mellom salg- og kjøpspris kalles for "spread". I vårt eksempel utgjør differansen 1. Siden salgskursen er på 199, og du kjøpte til en kurs på 200, vil handelen vise et tap på kr.1 per aksje. Kursen må dermed stige med 1 for å gå i null. Deretter stiger aksjekursen til kr. 210 og du bestemmer deg for å selge aksjene. Avtalen som ble gjort ved kjøpstidspunktet gjør at den tidligere eieren må betale deg forskjellen på kr. 10 pr. aksje. Det gir deg en totalgevinst på kr. 1.000. Dersom aksjekursen for salg var 180 når du selger, vil du ha tapt kr. 2.000. Det er det dobbelte av hva du gikk inn med som innskudd, noe som illustrerer risikoen forbundet med å handle med CFDer.

Slik reduserer du risikoen knyttet til CFD-handel

Det er som nevnt mulig å tape mer enn det du har investert på kjøp og salg av CFDer, på grunn av margin-handel. Minstekrav til margin kan være så lavt som 2,5 % av posisjonens verdi. Selv om minstekravet er såpass lavt, betyr det ikke at du ikke kan eller burde gå inn med mer. Det skal ikke mange prosentene i motsatt retning før tapet kan bli betydelig. Hovedregelen er selvfølgelig at du ikke investerer mer enn det du har råd til å tape. Da mener jeg beløpet du er eksponert for, ikke minstekravet.

  • Slå på automatisk stop-loss.
  • Ikke la posisjoner være åpne over natten uten at du har en solid margin.
  • Sikre deg mot valutaeksponering ved å "hedge" f.eks USD/NOK.

CFD-handel strategier

Sikring (hedging)

Det er mange som benytter seg av CFD-handel til å sikre andre langsiktige investeringer. Dette gjelder spesielt i usikre tider, hvor volatiliteten er høy. Sikringen går ut på at du investerer i det stikk motsatte, slik at tap og gevinst veier hverandre opp. Sitter du f.eks med en long-posisjon i Google, kan du sikre denne investeringen ved å gå short i samme aksje og med samme eksponeringsbeløp. Ulempen med sikring er at du selvfølgelig ikke får noe gevinst i denne perioden, men her er formålet å redusere risikoen.

LES OGSÅ: Indeksfond

Svingninger

En annen strategi er å utnytte svingninger i prisene. Siden du kan handle CFDer med relativt lav margin, trenger du heller ikke å gå inn med store innskudd for at denne type investering skal være profitabel. Spekulering i svingninger har en kort tidshorisont. Det er uvanlig å sitte med åpne posisjoner over natten. Her er det raske og hyppige kjøp og salg, i svært likvide aksjer, som gjelder.