Forbrukslån som egenkapital

Flere bruker nå forbrukslån som egenkapital. Med rask nedbetaling kan det være gunstig i forhold til å leie bolig.

Strengere krav til egenkapital, kombinert med høye boligpriser, har ført til at folk tyr til forbrukslån for å dekke inn egenkapitalkravet som er på minst 15 % av boliglånet. Selv om du kan vise til god betalingsevne, hjelper det ikke om du ikke har spart opp tilstrekkelig med egenkapital. 

BSU-grensen som nå er på 200.000 kroner, vil dekke egenkapitalkravet til et boliglån på 1.333.333 kroner. Et søk på finn.no ga oss 307 treff på boliger til salgs innenfor 1.333.333 kroner. Samme søk i Oslo ga oss 3 treff, alle med en størrelse på cirka 20 KVM. Det er med andre ord tydelig at en fullt opp BSU ikke holder for folk flest, spesielt de som skal kjøpe bolig alene.

Økonomisk sett så vil det lønne seg å spare penger, fremfor å ta opp et forbrukslån. Om valget ditt derimot er å måtte fortsette å leie bolig, kontra det å ta opp et forbrukslån til egen bolig, kan regnestykket gå i favør av å ta opp et forbrukslån. Vi ser på tre aktuelle alternativer.

1. Ta opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp

Tar du opp et forbrukslån for å finansiere hele eller deler av egenkapitalkravet, kommer du raskt ut på boligmarkedet, og du slipper å betale husleie som er penger du aldri ser igjen. Ulempen er rentekostnadene. Et forbrukslån har en effektiv rente på 7-20 prosent. For å minimere rentekostnadene er det lurt å nedbetale forbrukslånet over få år, og ta opp et lån på nøyaktig den summen som behøves for å innfri egenkapitalkravet.

2. Leie bolig

Har du et nytt boliglån med 15 % egenkapital, vil rentene og avdragene utgjøre omtrent samme beløp. Det betyr at halvparten blir "borte", mens resten går til boligen. Om alternativet er å leie, vil hele beløpet bli "kastet ut av vinduet". Disse pengene kunne heller vært brukt på å nedbetale boliglån og forbrukslån.

3. Bo hjemme hos foreldre

Dette alternativet er helt klart det gunstigste, økonomisk sett. Du slipper å betjene lån med høye rentekostnader eller måtte betale husleie. Det gir gode forutsetninger for å kunne spare betydelig beløp på kort tid. Ulempen er at det går lenger tid før du kommer ut på boligmarkedet, og det er ikke heldig med tanke på verdistigningen på boliger vi har sett i de siste årene. Det er heller ikke alle som ønsker å bo hjemme hos foreldrene lenger enn nødvendig, noe som gjør begge alternativer ovenfor mer attraktive, til tross for at dette ikke er bedre alternativer for lommeboken.

Begynn tidlig med sparing til bolig

Et fornuftig sparemål til kjøp av bolig kan være 375.000 kroner. 200.000 kroner burde spares opp i en BSU-konto på grunn av god rente og skattemessige fordeler. Resten av beløpet på 175.000 kroner kan blant annet velge å spares i en høyrentekonto. Alternativt kan beløpet plasseres i indeksfond, aksjer eller lignende, men her bør du være klar over hvilken risiko denne type investering innebærer. Generelt sett kan man si at jo lenger tidshorisont du har på sparingen, desto større svingninger tåler du. Investering i en aksje kan varierer kraftig i verdi på kort tid, men vil ofte (likevel ingen garanti) gi en positiv avkastning fra kjøp til salg.

Hensikten med egenkapitalkravet

Hensikten med egenkapitalkravet er for å beskytte bankene, og for å forhindre at boliglånskundene tar opp lån "opp til pipa" og dermed risikerer å ikke klare å betjene gjelden ved blant annet en renteøkning. Når egenkapitalkravet nå har økt fra 10 til 15 prosent, er det enda vanskeligere å kjøpe sin første bolig. For de som ikke får hjelp fra foreldre, arv, eller har oppsparte midler, kan forbrukslån og kredittkort være siste løsning i kampen for å komme seg ut på markedet. Da virker en økning i egenkapitalkravet mot sin egen hensikt.